Covid-19 pandemien har hatt konsekvenser for kreftdiagnostikken i Norge
 

Før pandemien hadde dødsratene for noen krefttyper begynt å stabilisere seg eller til og med synke. Det skyldtes dels at pasientene i stadig større grad inntok en mer aktiv rolle i egen helse, og dels at kreftbehandlingene ble stadig bedre og flere behandlingstilbud ble tilgjengelige.2-3 Covid-19-pandemien har påvirket kreftbehandlingen på verdensbasis og forårsaket forsinkelser i diagnoser og behandling, samt stans av kliniske studier4 . I land som er hardest rammet av Covid-19, kan dette i betydelig grad påvirke muligheten til å få stilt tidlig diagnose og dermed også sikre et bedre utfall for pasientene. Innen tredje kvartal i 2020 hadde antall kreftdiagnoser sunket med ca. 40% på verdensbasis5-9 , og det vil trolig fortsette å synke så lenge pandemien pågår. Og selv om det ikke har vært like stor nedgang i antall kreftdiagnoser i Norge under pandemien, har man i 2020 oppdaget rundt 13 % færre krefttilfeller enn året før.1

I Kreftregisterets rapport Kreftdiagnostikk under covid-19, står det å lese at som årsaker til nedgangen i den første nedstengningsperioden er det naturlig å peke på at det var vanskeligere å få tilgang til fastlege, at flere fastlegekontorer stengte ned, at avdelinger på sykehus ble stengt og at det ble gjort en del omprioriteringer i helsetjenesten for å være i full beredskap til å håndtere ulike scenarier. Fra juni og utover er årsakene sannsynligvis at personer i mindre grad enn tidligere oppsøkte lege med sine symptomer, spesielt dersom symptomene var uklare eller diffuse. Dette til tross for at helsetjenesten hadde ledig kapasitet til å håndtere pasientene. Hovedvekten av covid-19-diagnostikken var flyttet fra primærhelsetjenesten til spesifikke teststasjoner, og de fleste pasientene trengte i liten grad å oppsøke fastlege i forbindelse med testing eller smitte.1

Videre står det at det at befolkningen ikke gikk til legen kan skyldes frykt for smitte, en oppfatning av at man ikke skal belaste helsetjenesten «unødig» eller at man ikke tar egne symptomer alvorlig nok. Sosial distansering og nedstengning av tjenester som f.eks. fysioterapi, massasje og frisør, kan også ha bidratt ved at det er færre andre personer som kan gjøre en oppmerksom på f.eks. en kul eller et sår som bør kontrolleres av lege.1 Vi kan ikke tillate slike tilbakeslag i det fantastiske fremskrittet som er oppnådd i kampen mot kreft de siste tiårene.

AstraZeneca ønsker å gjøre noe med dette, og har derfor inngått et samarbeid med globale pasientforeninger som representerer millioner av pasienter over hele verden for å lansere Nye tider, samme kreft. Det er et program som retter fokus mot covid-19s påvirkning på kreftbehandling, og det oppfordrer pasienter til å kontakte legen sin og gjenoppta kreftbehandlingene. Dette gjelder alle som har tatt en pause i behandlingen, avlyst rutinekontroller eller som har symptomer som kan skyldes kreft.

Ikke vent. Kontakt legen din. Bli undersøkt.





Dette er svært viktig, for mens vi tilpasser oss de nye tidene, er kreften fortsatt den samme og fortsatt en global utfordring.

I det globale samarbeidet oppfordrer vi helsemyndigheter og beslutningstakere til å sikre tilstrekkelig kapasitet til diagnostisering og behandling av kreftpasienter, med minimal risiko for smitte av covid-19.

Samarbeid med det globale onkologimiljøet og flere innovasjoner innen legekonsultasjon på nett vil bidra ytterligere.




Kampanjen «Nye tider – samme kreft» ble utviklet i samarbeid med: 






References:

1. S Larønningen, A Skog, J Gulbrandsen, TB Johannesen, IK Larsen, B Møller, G Ursin: Kreftdiagnostikk under Covid-19. Oslo: Kreftregisteret, 2021

2. Hashim, D., Boffetta, P., La Vecchia, C., Rota, M., Bertuccio, P., Malvezzi, M. and Negri, E., 2016. The global decrease in cancer mortality: trends and disparities. Annals of Oncology, 27(5), pp.926-933.

3. Cancer.org. 2018. Facts & Figures 2018: Rate Of Deaths From Cancer Continues Decline. [online] Available at: https://www.cancer.org/latest-news/facts-and-figures-2018-rate-of-deaths-from-cancer-continues-decline.html [Accessed 2 October 2020].

4. Richards, M., Anderson, M., Carter, P. et al. The impact of the COVID-19 pandemic on cancer care. Nat Cancer 1, 565–567 (2020). https://doi.org/ 10.1038/s43018-020-0074-y. Accessed September 2020.

5. De Vincentiis L, et al. Cancer diagnostic rates during the 2020 ‘lockdown’, due to COVID-19 pandemic, compared with the 2018–2019: an audit study from cellular pathology. Journal of Clinical Pathology Published Online First: 19 June 2020. doi: https://jcp.bmj.com/content/early/2020/06/19/ jclinpath-2020-206833

6. Mahase Elisabeth. Covid-19: Urgent cancer referrals fall by 60%, showing “brutal” impact of pandemic BMJ 2020; 369 :m2386.

7. Maringe, C., et al., (2020). The impact of the COVID-19 pandemic on cancer deaths due to delays in diagnosis in England, UK: a national, populationbased, modelling study. The Lancet Oncology, 21(8), pp.1023-1034.

8. England.nhs.uk. (2020). Statistics » Cancer Waiting Times. Available at: https://www.england.nhs.uk/statistics/statistical-work-areas/cancer-waitingtimes/ [Accessed October 2020].

9. Kaufman, H., et al., (2020). Changes in the Number of US Patients With Newly Identified Cancer Before and During the Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) Pandemic. JAMA Network Open, 3(8), p.e2017267.

10. Rosenbaum, L., et al., (2020). The Untold Toll — The Pandemic’s Effects on Patients without Covid-19. New England Journal of Medicine, 382(24), pp.2368-2371.

11. The Lancet Oncology, (2020). Safeguarding cancer care in a post-COVID-19 world. The Lancet Oncology, 21(5), p.603

NO-7756-06-21-ONC