Schizofreni

Utarbeidet av AstraZeneca AS i samarbeid med psykiatere, mars 2005

Schizofreni er en gruppe alvorlige sinnslidelser preget av psykotiske symptomer og funksjonsnedsettelser. Det er derfor ikke bare en enkel definerbar schizofreni-sykdom som vi forholder oss til.

Det er en kjensgjerning at schizofreni er den største og alvorligste av de psykiske sykdommene. Det er også den lidelsen som koster helsevesenet mest, dette skyldes den tidlige debut og sykdommens kroniske forløp.

Schizofreni debuterer oftest i alderen 18-28 år. Menn og kvinner har lik risiko for å utvikle sykdommen, men menn debuterer noe tidligere enn kvinner. Hvert år vil 5 - 10 nye personer pr. 100 000 innbyggere utvikle sykdommen. Livstidsrisikoen for å få sykdommen er ca. 1 %. I Norge vil det til enhver tid være ca. 20 000 personer med lidelsen.

Sykdommen debuterer ofte med et snikende forløp (prodromalfase) på opptil 2 -5 år før psykosesymptomene bryter ut. Ofte går man først gjennom en periode der atferd og følelsesliv endres, kanskje i form av sosial tilbaketrekning , sviktende hygiene, mangel på energi eller interesse, kroppslig uro/atferdsvansker, tristhet, kanskje forbundet med selvmordstanker.

Undersøkelser har vist at det ofte går lang tid fra de første sykdomstegnene viser seg til folk kommer til behandling. Å erkjenne denne tilstanden på et tidlig tidspunkt er viktig. ”Tidlig intervensjon”, dvs. å få behandling og nødvendige tiltak raskt, kan gi et mindre alvorlig sykdomsforløp.

Etter den første prodromale fase (tidlig/før sykdomsfase) begynner personen å få det vi kaller for positive symptomer eller psykosesymptomer.

• Personen kan da se og høre ting som ikke er tilstede (hallusinasjoner) eller ha forestillinger om ting som ikke stemmer med virkeligheten (vrangforestillinger). Det er ofte i denne fasen at omgivelsene blir klar over at personen er syk.
• Videre kan sykdomsbildet være preget av tankeforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, unormale følelsesreaksjoner, tilbaketrekning fra kontakt og tap av tiltakslyst. Disse symptomene innebærer redusert evne til å omgås andre mennesker, ta seg utdannelse, skaffe seg arbeid og bolig.

Man vet ikke hva årsaken til schizofreni er, men man tror at det er et sammensatt bilde av årsaksfaktorer bestående av biologiske, miljømessige og psykologiske årsaker. Det drives i dag utstrakt forskning både når det gjelder sykdomsårsak og behandling. Prognosen er i dag mye bedre enn for bare noen få år tilbake. Likevel vil de færreste gjenvinne sin fulle psykososiale funksjonsevne. Allikevel kan alle bli hjulpet til en tilværelse der de kan få utnyttet sine ressurser best mulig.

Hvordan behandles schizofreni ?

Behandlingen av schizofreni består av 3 elementer:

• Antipsykotisk medisin: Dette er legemidler som (som fellesnevner) blokkerer virkningen av signalstoffet dopamin i hjernen. Denne felles virkningen førte tidlig til at man så på schizofreni som en følge av overaktiv dopaminproduksjon i hjernen. Nyere undersøkelser tyder imidlertid på at det kun er økt aktivitet i noen få av hjernens dopaminsignalveier som er kjennetegn på schizofreni.
• Samtaleterapi: Denne behandlingsformen har sannsynligvis liten effekt på de positive symptomene, men bestreber seg på å øke selvfølelsen, selvforståelsen, håndteringen av symptomene, gi økt initiativ og minske ensomhetsfølelsen. Samtaleterapien kan også være avgjørende for å motivere pasienten til å fortsette den medisinske behandlingen.
• Sosiale foranstaltninger: Her er det snakk om etablering av steder å være og andre støtteforanstaltninger, egnede undervisnings- og fritidstilbud og ulike boformer (kollektiver, beskyttede boliger, bofellesskap og lignende).

Aktuelt på AstraZeneca.no nå

20.01.10 Gratis e-læringskurs om brystkreft Brystkreft er en sykdom som kan ramme alle kvinner, også et lite antall menn. Dette kurset fokuserer på kvinnelig brystkreft, forståelse av dens årsaker, risikofaktorer som kan øke sjansene for å få sykdommen, metoder for å oppdage brystkreft samt en detaljert drøfting av de forskjellige behandlingsmetodene pasienter kan velge mellom. Ta kurset her

20.01.10: Depresjon, en sykdom du kan bli bra av! Det er lett å tro – feilaktig – at det som er en depresjon bare er en naturlig reaksjon på ulike typer livspåkjenninger og altså ikke en sykdomstilstand. Normale følelser som sorg, savn eller fortvilelse varer ikke så lenge og har ikke samme inngripende virkning på livskvalitet og helse som en depresjon har. Les mer om depresjon, symptomer og behandling her.

Aktuelle nyheter om AstraZeneca

04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap - styrket kompetanse med fortsatt sterk lokal kundestøtte. AstraZeneca vil konsentrere sine markedsføringsressurser i Danmark, Finland, Norge og Sverige i ett nytt nordisk markedsføringsselskap. Det nye selskapet vil være basert i Södertälje i Sverige. Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer.

Andre norske nettsteder fra AstraZeneca

AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper.