|
Forside |
|
||||||||||||||||||||||||||
ProstatakreftSidene er oppdatert per 22. august 2008. Ansvarlig Ingvill Tonning, AstraZeneca AS Prostatakreft er en ukontrollert (ondartet) vekst av celler i prostatakjertelen. Prostata er en kjertel på størrelse med en valnøtt, og omgir urinrøret rett under urinblæren.
Hos eldre menn er det ikke uvanlig at prostatakjertelen forstørres, og dette er en godartet tilstand som kalles benign prostata hypertrofi (BPH). Denne forstørrelsen gjør at prostata klemmer sammen urinrøret, og man kan få ubehag og vanskeligheter med å late vannet. Når denne forstørrelsen av kjertelen skyldes en ukontrollert vekst av mer aggressive og ondartete celler har man prostatakreft. Kreft i prostata utgjør 27% av alle nye kreftformer blant menn og er den hyppigste av de mannlige kreftformene i Norge og er i tillegg den kreftformen som øker mest. Mer enn 23 000 norske menn er rammet, og årlig oppdages rundt 3800 nye tilfeller (tall fra 2006). Prostatakreft opptrer sjelden hos menn under 50 år, men øker med økende alder. Norge er blant de land med høyest forekomst og dødelighet av prostatakreft.1 Ca. en tredjedel av alle som rammes er over 74 år.1 ÅrsakÅrsakene til prostatakreft er ukjent, men det er vist at prostatakreft forekommer hyppigere i visse familier. Risikoen er høyere for menn som har flere, spesielt yngre slektninger som er rammet. SymptomerSymptomene kan også her være vannlatingsforstyrrelser, eller smerter pga. spredning. Noen kan ha prostatakreft uten å merke noen ting. Diagnose stilles ved at legen undersøker prostata ved å kjenne på kjertelen via endetarmen eller at blodprøver viser forhøyet nivå av enzymet prostataspesifikt antigen (PSA).1 En kreftsvulst som vokser kan angripe vev og organer som ligger ved siden av prostata og vokse inn i disse. Eller spre seg til lymfeknuter og skjelettet, spesielt beinstrukturen i hofter, bekken og korsrygg. Spredning til lungene ses sjelden. Det vanligste symptomet på at prostatakreft har spredd seg, er smerter i skjelettet. Det er utviklet mange undersøkelsesmåter for å diagnostisere prostatakreft. BehandlingHvor utbredt prostatakreften har rukket å bli, og hvor ulik kreftcellene er fra normalcellene (aggressivitet) har mye å si ved valg av behandling. Dessuten er den enkeltes pasient sine ønsker og valg et avgjørende element. Følgende alternative behandlinger finnes:
Å forholde seg til prostatakreftenNår en mann får vite at han har prostatakreft kan dette føre til ulike reaksjoner. Man kan føle seg deprimert, sint og fortvilet, eller ha håp og pågangsmot. Dette er normalt. De samme følelsene kan familie og venner også ha. Den beste måten å mestre dette på er å dele følelsene med sine nærmeste. Enkelte kreftpasienter kan føle seg utilpass med sin egen kropp, og tro at andre vil være avvisende overfor dem. Dette vil ofte kunne avhjelpes ved å snakke åpent ut om problemene. Kunnskap om prostatakreft, innvirkning på kroppen og behandlingsmuligheter kan gjøre det lettere å leve med denne kreftformen. Det finnes også kurs og samtalegrupper i regi av kreftforeningen hvor både pasienter og pårørende kan delta. Se også sidene hos Prostatakreftforeningen
Referanser
|
|
|||||||||||||||||||||||||||
| © AstraZeneca AS |
| Tlf +47 21 00 64 00, Fax +47 21 00 64 01, Innspurten 15, NO-0633 OSLO, Postboks 6050 Etterstad, NO-0601 OSLO |