ForsideSykdommerHøyt blodtrykkBehandling
AstraZeneca nettsteder

Behandling av høyt blodtrykk

Utarbeidet av AstraZeneca AS ved Alexis Garras, Scientific Advisor, AstraZeneca AS.
Oppdatert 24.10.2007

Høyt blodtrykk kan behandles både ved å forandre livsstil og ved å bruke medisiner.

Livstilsforandringer

Endring av kosthold og livsstil i en sunnere retning kan ofte være god nok behandling for lett forhøyet blodtrykk. Det vil samtidig redusere en rekke andre risikofaktorer for sykdom. Så selv om du ikke kommer helt i mål med blodtrykket ditt ved å gjøre disse endringene, har du allikevel et bedre utgangspunkt for et lengre og sunnere liv.

Disse faktorene kan du gjøre noe med:

Kroppsvekt

Hvis du er overvektig, har du høyere risiko for å få sykdommer som høyt blodtrykk, sukkersyke og slitasjegikt og andre belastningsskader. Ved å unngå overvekt og holde seg i fysisk aktivitet reduseres risikoen for hjerte- karsykdom vesentlig.

Det er vanlig at blodtrykket synker noe når man går noen kilo ned i vekt. På den måten kan behovet for medisiner mot blodtrykket bli mindre.

Har du tendens til å få sukkersyke, kan det å unngå overvekt holde denne tendensen i sjakk, og hvis du allerede har sukkersyke, kan det å gå ned noen kilo gjøre at du får mindre behov for medisiner, og kanskje kan kutte ut medisinene helt! Overvekt kan sjekkes med å måle BMI (Body Mass Index).

BMI-kalkulator

Fysisk aktivitet

Fysisk aktivitet gjør det lettere for deg å gå ned i vekt, og øker sannsynligheten for at du klarer å holde deg på den nye og lavere vekten. Daglig mosjon bidrar nemlig til å øke muskelmassen og forbrenningen, slik at det blir lettere både å holde vekten nede og formen oppe. Fysisk aktivitet kan på samme måten som det å bli kvitt overvekt føre til at du får et mindre behov for medisiner mot blodtrykk og sukkersyke. Hele kroppen har godt av å bli brukt, og den nyter det! Les om den gode turens mange fordeler her, og hvorfor fysisk aktivitet kan kalles en mirakelmedisin!

Det er ikke så veldig nøye hva slags aktivitet du holder på med, bare du varmer opp, og blir god og svett. Det kan være lurt for blodtrykkspasienter å holde seg unna aktiviteter som innebærer sterke og plutselige kraftanstrengelser som for eksempel vektløfting. Under stort press øker blodtrykket forbigående mye, og det er uheldig for en blodtrykkspasient. Men å gå raske turer, småjogge, løpe, sykle, svømme, leke med barn eller barnebarn; det gjør godt for hjertet, blodårene, muskler, ledd og ikke minst: humøret!

Røyking

Nikotinet i sigarettene fører til at blodårene i hele kroppen trekker seg sammen, og gjør at hjertet slår fortere. Dette fører til høyere blodtrykk. Røykere har nok ikke generelt et høyere blodtrykk enn ikke-røykere, men på grunn av nikotineffekten hopper blodtrykket hos røykere mer opp og ned.
Dessuten bidrar røyking til åreforkalkning som gjør årene dine trangere og stivere, som igjen betyr økt motstand for hjertet og høyere blodtrykk. fører til at blodårene trekker seg sammen.
I tillegg finnes det stoffer i røyken som kan gjøre blodet ditt seigere og dermed øke risikoen for blodpropp.

Så røyking og høyt blodtrykk har skadevirkninger som forsterker hverandre negativt. Røyking i kombinasjon med både høyt blodtrykk og høyt kolesterol tidobler risikoen for hjertesykdom!

Ved røykeslutt reduserer du risikoen for hjerte- karsykdom, kreft og KOLS, pluss at det blir lettere å holde seg i fysisk form! Det er ikke sikkert at røykeslutt gjør at blodtrykket går ned, men risikoen for hjerteinfarkt og andre alvorlige komplikasjoner blir lavere.

Alkohol

Større mengder alkohol er farlig for mange ting, men blant annet er det ikke godt for blodtrykket. Dersom du allerede har et høyt blodtrykk, kan det å konsumere mye alkohol forverre blodtrykket.

Alkohol kan gjøre at blodtrykksmedisinene ikke virker så godt. Høyt alkoholkonsum fører dessuten lett til en inaktiv og usunn tilværelse.

Sunt kosthold

Dersom du har høyt blodtrykk, er det særlig disse sidene ved kostholdet ditt du børe se på:

Fett
Du har sikkert hørt at det er forskjell på fett. Noe fett må vi ha for at kroppen skal fungere som den skal. Noe fett er direkte helsefremmende og da snakker vi om fettyper som for eksempel, omega-3 fettsyrer eller umettet fett som det heter, mens andre fettyper, som animalsk- eller mettet fett, bør man være mer forsiktig med.

  • Spis mer av:
    De fettypene som regnes som gunstige for helse, og særlig for personer som er utsatt for å få hjertesykdommer, er de flerumettede fettsyrene.
    Et kjent eksempel er omega 3-fettsyrene som finnes i Tran. Disse fører ikke til at kolesterolmengden i kroppen øker. Du finner flerumettet fett i fet fisk, vegetabilske oljer, i tran og i kylling.
    Det kan også se ut som fet fisk kan ha en lett blodtrykksreduserende virkning! Fet fisk er først og fremst laks, makrell, sild og ørret.

  • Spis mindre av:
    Mettet fett øker kolesterolnivået i blodet, og mye mettet fett i kosten kan bidra til åreforkalkningen.
    Mettet fett finner man i meieriprodukter som smør, melk, fløte og fete oster, og i harde margarintyper og i animalsk kjøtt med mye fett på. Prøv å holde deg unna den typen fett.

Frukt og grønnsaker
Frukt og grønt er kilder til vitaminer, antioksidanter og smak, men inneholder ikke så mange tomme kalorier. Fyll på med grønnsaker og frukt i livet ditt, så kan du i tillegg til å leve sunt leve magert og spise deg mett hver dag!

Sukker
Sukker inneholder mye energi og spiser man mye sukker vil man lett gå opp i vekt. Men sukker regnes ikke som spesielt farlig for blodtrykkspasienter i moderate mengder.

Unntaket er hvis man er disponert for diabetes: Da bør man være forsiktig med sukker. Spesielle matvarer du da bør passe deg for: kaker, drops og sjokolade, men også andre typer mat som man ikke pleier å forbinde med sukker som brunost, helmelk, fruktjuice og syltetøy.

Salt
Noen mennesker er saltfølsomme og får økt blodtrykk av å spise mye salt, mens andre ikke ser ut til å reagere med noen særlig blodtrykksøkning. Bordsalt består av natrium og klor.

Natrium i saltet binder til seg mye vann. Dermed blir blodmengden større, og blodtrykket øker. Befolkningsundersøkelser har vist at høyt blodtrykk er vanligere i land der saltinntaket i kosten er høyt. Ut fra dette har man mistenkt høyt saltinntak som en medvirkende årsak til utvikling av høyt blodtrykk. Det har imidlertid vært vanskelig å plukke ut hvilke personer med høyt blodtrykk som har nytte av å bruke saltfattig kost.

Salt i maten er en vanesak. Men det tar kort tid for smaksløkene på tungen din å venne seg til den nye smaken!

Men det er ikke bare bordsaltet man bør være forsiktig med hvis man er saltfølsom! Man bør være på vakt med spekemat, pølser salt kjøtt og salt fisk har mye salt i seg. Ferdiglaget mat, hermetikk og posevarianter inneholder ofte svært mye salt. Chips og snacks, buljong, krydderblandinger og mange ostetyper er også rike på salt.

Livsstil og stress

Når vi er i en stresset situasjon, stiger blodtrykket forbigående hos oss alle. Dette er en normal reaksjon.

Men dersom stressnivået er høyt over lengre tid, tror man at dette kan bidra til at blodtrykket blir varig forhøyet. Det er lettere sagt enn gjort å senke stressnivået. De fleste av oss lever under mange forskjellige press fra familieliv, tidspress på jobben og ekstraverv. Prøv forskjellige avspenningsteknikker. Du har ingenting å tape!

Medisinsk behandling

Hypertensjon kan behandles med en rekke medisiner. De siste tiårene har det kommet en rekke nye medisinske gjennombrudd når det gjelder behandlingen av høyt blodtrykk. Derfor er det heldigvis nesten alltid mulig å komme fram til en medisin eller en kombinasjon av medisiner som gir pasienten lite ubehag, men som effektivt får ned blodtrykket.

Under finner du en kort oversikt over hva de forskjellige medisinene gjør. Les bl.a. om betablokkere, diuretika (vanndrivende), kalsiumkanalblokkere, ACE-hemmere og angiotensin-reseptor-blokkere

I tillegg til at du tar medisinene, er det viktig at du følger eventuelle råd om livsstilsendringer som legen gir deg, f.eks. å slutte å røyke, gå ned i vekt, drive mer mosjon og spise sunt.

Midler som utvider blodårene.

Her er det flere undergrupper:

Kalsiumkanalblokkere:
Kalsiumblokkere virker på muskelspenningen i åreveggen slik at den slapper mer av og utvides. I tillegg gjør medisinene at musklene i hjertet også slapper litt mer av. Dette fører til at blodtrykket går ned.

ACE-hemmere:
ACE er en forkortelse på Angiotensin Converting Enzyme, som er viktig når stoffet angiotensin skal lages i kroppen. Angiotensin er et et hormon som får blodårene til å trekke seg sammen. Da stiger blodtrykket. Ved å hemme ACE, blir det ikke dannet like mye angiotensin, og blodtrykket går ned.

Angiotensin II-blokkere:
Disse medisinene hemmer et annet enzym/hormon, som på samme måte som over fører til mindre av angiotensin. Blodårene trekker seg mindre sammen og blodtrykket faller.

Midler som virker på nervesystemet

Betablokkere:
Disse medisinene hindrer stresshormoner i å virke i kroppen vår. Dette fører til at hjertet ikke ”lar seg stresse”, det slår langsommere og blodtrykket går ned. Man føler seg også mindre stresset generelt.

Alfablokkere:
Disse medisinene virker på en måte som ligner på beta-blokkerne, men på noen andre reseptorer i hjertet. De fører til at blodårene utvides, og blodtrykket faller. (Bør ikke gis til personer som har hjertesvikt.)

Dessuten finnes det kombinasjoner av beta- og alfa-blokkere.

Vanndrivende midler

Denne store gruppen medisiner kalles på fagspråket diuretika. De vanndrivende midlene hjelper kroppen med nettopp: Å drive ut vann, væske og salter som den har for mye av. Dette fører til mindre væske i blodet; mindre blodvolum, og blodtrykket faller.

De vanndrivende midlene kan også deles inn i flere undergrupper, etter hvor i nyrene medisinen virker:

  • Tiazider
  • Slyngediuretika eller loop-diuretika
  • Kaliumsparende diuretika
  • Kombinasjoner av de ovennevnte

Vanndrivende medisiner fører ofte til at kroppen kvitter seg med mer av sporstoffet kalium enn det som er ønskelig. Derfor er enkelte medisiner tilsatt ekstra kalium. Et annet alternativ er å ta kaliumtilskudd ved siden av.

Dokumentert effekt av blodtrykksmedisiner?

Det finnes etter hvert en stor mengde forskjellige blodtrykksmedisiner. De første som ble tatt i bruk for behandling av høyt blodtrykk, var vanndrivende medisiner og betablokkere.

Ettersom disse blodtrykksmedisinene har vært lengst i bruk, er det derfor dem man har best dokumentasjon på at virkelig minsker risikoen for at det høye blodtrykket skal gi komplikasjoner som hjerneslag og nyresvikt. De har likevel ikke så god effekt når det gjelder å forebygge hjerteinfarkt, og dette er en mye hyppigere komplikasjon enn hjerneslag og nyresvikt.

Derfor velger mange leger å bruke noen av de mer moderne medisinene mot høyt blodtrykk. De fleste leger tror at de moderne blodtrykksmedisinene kan forebygge hjerte- og karsykdom, men dette er ikke så godt dokumentert som for vanndrivende og betablokkere, ettersom de er nyere.

Det foregår i dag mange langtidsstudier for å se nøyere på effekten av de nyere blodtrykksmedisinene, og bedre dokumentasjon på effekten vil komme etter hvert som disse studiene blir ferdige.



Aktuelt på AstraZeneca.no nå
brystkreft

12.04.10 Gratis e-læringskurs om Astma
Lær mer om symptomer, bakgrunn og behandling av astma. Kurset gir en generell beskrivelse av lungene og forteller deretter om astma som sykdom og om hva som skjer ved astmaanfall samt hvilke tester legen kan benytte for å påvise astma. Kurset avsluttes med informasjon om hvordan du kan unngå astmautløsende faktorer og om hvilke alternativer som finnes for behandling av astma. Start kurset

28.05.10: Astma og allergi i ferietiden
Som astmatiker eller allergiker er det mye man bør passe på. Dette gjelder også når man skal på ferie. Her er noen reisetips.

Aktuelle nyheter om AstraZeneca

28.05.2010 AstraZeneca flytter til nye lokaler på Helsfyr
Mandag d. 31 mai vil AstraZeneca Norge være på plass i nye lokaler på Helsfyr. Besøksadressen er: Innspurten 15, 0663 Oslo.
Ny post adresse er: Postboks 6050, Etterstad, 0601 OSLO

04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap
- styrket kompetanse med fortsatt sterk lokal kundestøtte. AstraZeneca vil konsentrere sine markedsføringsressurser i Danmark, Finland, Norge og Sverige i ett nytt nordisk markedsføringsselskap. Det nye selskapet vil være basert i Södertälje i Sverige.

Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer.

Andre norske nettsteder fra AstraZeneca
AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper.

Søk
Sidekart
Utskriftsvennlig versjon
Tips en venn

Aktuelt


Kontakt AstraZeneca AS

> Kontakt oss

HONcode-sertifisert

Vi følger HONcode prinsippene fra Health on the Net Foundation
Vi følger HONcode-prinsippene.
Verifiser her.

 
Tlf +47 21 00 64 00, Fax +47 21 00 64 01, Innspurten 15, NO-0633 OSLO, Postboks 6050 Etterstad, NO-0601 OSLO