Risikofaktorer

Siden er utarbeidet av AstraZeneca AS og oppdatert i samråd med kardiolog 11.03.2009

Når det gjelder forebyggelse av hjerteinfarkt, legger man vekt på flere faktorer: Røyking, kostvaner og blodtrykk er blant dem.

Det er viktig å huske at et hjerteinfarkt ikke er noe som oppstår over natten, men et resultat av en gradvis tilstopping av hjertets blodårer som har foregått over mange år. Forebyggelse må derfor starte tidlig i ens liv. Har infarktet først kommet, er man for sent ute.

De forskjellige risikofaktorene for hjerteinfarkt og hjerte/karsykdom kan deles i to kategorier: Modifiserbare og ikke-modifiserbare.

• Modifiserbare risikofaktorer er faktorer som høyt blodtrykk, overvekt, røyking, sukkersyke, høyt inntak av salt, fysisk inaktivitet.
• Ikke modifiserbare risikofaktorer er faktorer som alder og arv.

Modifiserbare risikofaktorer

Høyt blodtrykk
Problemet med høyt blodtrykk er at det ikke gir symptomer. Derfor kan man ha høyt blodtrykk i lang tid uten å merke det. Hvis blodtrykket holder seg høyt i årevis, kan det føre til forkalkninger og skader på blodårene i forskjellige av kroppens organer. Da kan det oppstå sykdom som:

• Åreforkalkning
• Hjerneslag
• Hjerteinfarkt
• Skader på livpulsåren
• Hjertesvikt (nedsatt pumpefunksjon som gir væskeopphopning i kroppen)
• Angina pectoris (hjertekrampe)
• Nyresvikt
• Diabetes

Kroppsvekt
Både for å forhindre hjerteinfarkt og hvis man har hatt et hjerteinfarkt er det viktig å holde vekten normal. Når vekten går ned går ofte fettinnholdet i blodet ned og blodtrykket kan også bli bedre. Det har vist seg at bilringene rundt midjen er særlig farlige, statistisk sett.

• Viktigere enn vekten som sådan er imidlertid fettinnholdet i blodet. Det er ofte man spør:
  • Hvorfor skal jeg gå ned i vekt?
  • Hvorfor har man satt en grense på BMI på 25?

Overvekt kan sjekkes med å måle BMI (Body Mass Index). BMI er et forhold mellom hvor mye vi veier og hvor høye vi er. Figuren nedenfor viser at hvis man har en BMI opptil ca. 25, ser det ut som om det går greit med LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider. Kommer man over en BMI på 25 begynner LDL-kolesterol og triglyseridene å øke og HDL-kolesterol blir mindre. BMI kan være misvisende, spesielt for folk som trener mye og har en stor muskelmasse.

Adaptert fra Dag Thelle, British Heart Journal, 1983;49:205-213

Det er flere forklaringer på hvorfor vi bør prøve å holde en viss vekt.

Overvekt øker belastningen på hjertet. Personer som er overvektige øker risikoen for å utvikle høyt blodtrykk. I tillegg har overvektige høyere risiko for å få sykdommer som diabetes og andre belastningsskader. Ved å unngå overvekt og holde seg i fysisk aktivitet reduseres risikoen for hjerte- karsykdom vesentlig.

Har du tendens til å få diabetes, kan det å unngå overvekt holde denne tendensen i sjakk. Hvis du allerede har diabetes, kan en vektreduksjon med noen kilo gjøre at du får mindre behov for medisiner.

Sunt kosthold
Dersom du har hatt hjerteinfarkt eller er opptatt av å forebygge hjerte/karsykdom, er det særlig disse sidene ved kostholdet ditt du bør se på:

• Fett
  Du har sikkert hørt at det er forskjell på fett. Noe fett må vi ha for at kroppen skal fungere som den skal. Noe fett er direkte helsefremmende og da snakker vi om fettyper som omega-3 fettsyrer eller flerumettet fett. Andre fettyper, som animalsk- eller mettet fett, bør man være mer forsiktig med.
• Spis mer av: De fettypene som regnes som gunstige for helse, og særlig for personer som er utsatt for å få hjertesykdommer, er de flerumettede fettsyrene. Et kjent eksempel er omega 3-fettsyrene som finnes i tran. Disse fører ikke til at kolesterolmengden i kroppen øker. Du finner flerumettet fett i fet fisk, vegetabilske oljer, i tran og i kylling. Det kan også se ut som fet fisk kan ha en lett blodtrykksreduserende virkning! Fet fisk er først og fremst laks, makrell, sild og ørret.
• Spis mindre av: Mettet fett øker kolesterolnivået i blodet, og mye mettet fett i kosten kan bidra til åreforkalkningen. Mettet fett finner man i meieriprodukter som smør, melk, fløte og fete oster, og i harde margarintyper og i animalsk kjøtt med mye fett på. Prøv å holde deg unna den typen fett.
• Frukt og grønt er kilder til vitaminer, antioksydanter og smak, men inneholder ikke så mange tomme kalorier. Fyll på med grønnsaker og frukt i livet ditt, så kan du i tillegg til å leve sunt leve magert og spise deg mett hver dag!
• Sukker. Sukker inneholder mye energi og spiser man mye sukker vil man lett gå opp i vekt.
  Har man diabetes bør man være forsiktig med sukker. Spesielle matvarer man da bør passe seg for er kaker, drops og sjokolade, men også andre typer mat som man ikke pleier å forbinde med sukker som brunost, helmelk, fruktjuice og syltetøy.
• Salt. Noen mennesker er saltfølsomme og får økt blodtrykk av å spise mye salt, mens andre ikke ser ut til å reagere med noen særlig blodtrykksøkning. Bordsalt består av natrium og klor. Natrium i saltet binder til seg mye vann. Dermed blir blodmengden større, og blodtrykket øker. Befolkningsundersøkelser har vist at høyt blodtrykk er vanligere i land der saltinntaket i kosten er høyt. Ut fra dette har man mistenkt høyt saltinntak som en medvirkende årsak til utvikling av høyt blodtrykk. Det har imidlertid vært vanskelig å plukke ut hvilke personer med høyt blodtrykk som har nytte av å bruke saltfattig kost.
  Salt i maten er en vanesak. Men det tar kort tid for smaksløkene på tungen din å venne seg til den nye smaken!
  
  Men det er ikke bare bordsaltet man bør være forsiktig med hvis man er saltfølsom! Man bør være på vakt mot spekemat og pølser. Salt kjøtt og salt fisk har mye salt i seg. Ferdiglaget mat, hermetikk og posevarianter inneholder ofte svært mye salt. Chips og snacks, buljong, krydderblandinger og mange ostetyper er også rike på salt.

Røyking
Nikotin fører til at blodårer trekker seg sammen. Dette kan føre til høyt blodtrykk og åreforkalkning som gjør at blodårene blir trangere og stivere.
Risiko for andre sykdommer bedrer seg etter røkestopp. Det er aldri for sent å slutte å røyke. At røyking er farlig både før og etter et infarkt er imidlertid uomtvistelig.

Diabetes
Man tror at insulinet påvirker blodåreveggen på en uheldig måte. Det er viktig å prøve å regulere blodsukkeret så godt som mulig; blant annet for å motvirke høyt blodtrykk og risiko for hjertesykdom.

Fysisk inaktivitet
Hvor fort man begynner med fysisk aktivitet etter et hjerteinfarkt avhenger helt av hvor stort hjerteinfarktet har vært og om det har vært komplikasjoner til infarktet. Mosjoneringen begynner vanligvis allerede under sykehusoppholdet med en gradvis opptrening av muskel- og hjertefunksjon. Denne gradvise opptrening skal fortsette etter utskrivingen.
Fysisk inaktivitet øker risikoen for å bli overvektig. Med mindre muskelmasse vil heller ikke forbrenningen være på topp. Fysisk aktivitet styrker hjertet og øker forbrenningen.

Fysisk aktivitet er altså med på å forebygge hjerteinfarkt i tillegg til å bygge pasientene opp etter de har hatt et hjerteinfarkt slik at de ikke får et nytt hjerteinfarkt. Man bør prøve å legge inn litt regelmessig mosjon hver dag, gjerne med sosialt tilsnitt.

Alkoholforbruk
Større mengder alkohol kan være farlig og kan føre til bl.a. hjertesykdom, leversykdom (fettlever), demens og nervesykdom. Det er større risiko for høyt blodtrykk ved tre eller flere alkoholenheter daglig. Mekanismene for dette er uklare.Samme alkoholkonsum gir større risiko for hjerneblødning.

På den andre siden kan moderat forbruk redusere risikoen for hjerneslag. Det er blitt skrevet mye om den positive effekten som alkohol, og særlig rødvin, kan ha mht hjerte/karsykdom. Dette er kontroversielt, og selv om noen leger anbefaler en begrenset mengde alkohol daglig anbefales det forsiktighet.

Ikke-modifiserbare risikofaktorer

Alder
Jo eldre vi blir, desto stivere blir blodårene våre. Dette kan føre til høyt blodtrykk

Arvelige faktorer
Det ser ut som om det er en arvelig faktor ettersom det å ha høyt blodtrykk og tilfeller av hjertesykdom har en tendens til å hope seg opp i familier. Dersom flere i din familie har høyt blodtrykk, eller du kjenner til flere tilfeller av hjertesykdom, må du regne med at din risiko er økt for at du kan få det samme.

Tilbake til hovedmenyen om kolesterol

Aktuelt på AstraZeneca.no nå

12.04.10 Gratis e-læringskurs om Astma Lær mer om symptomer, bakgrunn og behandling av astma. Kurset gir en generell beskrivelse av lungene og forteller deretter om astma som sykdom og om hva som skjer ved astmaanfall samt hvilke tester legen kan benytte for å påvise astma. Kurset avsluttes med informasjon om hvordan du kan unngå astmautløsende faktorer og om hvilke alternativer som finnes for behandling av astma. Start kurset

28.05.10: Astma og allergi i ferietiden Som astmatiker eller allergiker er det mye man bør passe på. Dette gjelder også når man skal på ferie. Her er noen reisetips.

Aktuelle nyheter om AstraZeneca

28.05.2010 AstraZeneca flytter til nye lokaler på Helsfyr Mandag d. 31 mai vil AstraZeneca Norge være på plass i nye lokaler på Helsfyr. Besøksadressen er: Innspurten 15, 0663 Oslo. Ny post adresse er: Postboks 6050, Etterstad, 0601 OSLO 04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap - styrket kompetanse med fortsatt sterk lokal kundestøtte. AstraZeneca vil konsentrere sine markedsføringsressurser i Danmark, Finland, Norge og Sverige i ett nytt nordisk markedsføringsselskap. Det nye selskapet vil være basert i Södertälje i Sverige. Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer.

Andre norske nettsteder fra AstraZeneca

AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper.