Egenbehandling ved hjertesvikt

Utarbeidet av Overlege Lars Gullestad, spesialist i kardiologi, Rikshospitalet og sykepleier Rita Skårdal. Medisinsk avdeling Bærum sykehus. Oppdatert 01.02.09

Å leve med hjertesvikt vil for mange bety begrensninger i det daglige liv og dermed redusert livskvalitet. For den enkelte pasient og hans pårørende, er det nyttig å ha kunnskap om enkle prinsipper som kan lindre plagene.

Det at man selv tar ansvar for sin sykdom og følger de råd som gis med tanke på egenbehandling vil være den viktigste enkeltårsak til at man kan unngå hyppige sykehusinnleggelser.

a) Vektkontroll
Unødvendige kilo er en ekstra belastning for hjertet. Vektreduksjon ned mot idealvekten anbefales. Ved starten av hjertesviktbehandling vil vekten ofte gå ned på grunn av økt utskillelse av vann. I stabile faser bør vekten endres minst mulig. Ukentlig vektkontroll med føring av dagbok (evt. hyppigere i ustabile faser) er noe av det viktigste i egenbehandling. Vektøkning kan bety at væske hoper seg opp og at dosen av vanndrivende medikamenter bør økes forbigående. Vektreduksjon kan bety at dosen med vanndrivende er for høy og bør reduseres.

b) Kosthold
Kosthold til pasienter med hjertesvikt avviker ikke fra det som anbefales som sunt kosthold til befolkningen for øvrig. Godt kosthold hindrer forverring av sykdommen.

Kortfattet innebærer det:

• Redusert fettinntak. Du har sikkert hørt at det er forskjell på fett. Noe fett må vi ha for at kroppen skal fungere som den skal. Noe fett er direkte helsefremmende og da snakker vi om fettyper som for eksempel, omega-3 fettsyrer eller umettet fett, mens andre fettyper, som animalsk- eller mettet fett, bør man være mer forsiktig med.
• Spis mer av:
  De fettypene som regnes som gunstige for helse, og særlig for personer som er utsatt for å få hjertesykdommer, er de flerumettede fettsyrene. Et kjent eksempel er omega 3-fettsyrene som finnes i tran. Disse fører ikke til at kolesterolmengden i kroppen øker. Du finner flerumettet fett i fet fisk, vegetabilske oljer, i tran og i kylling. Det kan også se ut som fet fisk kan ha en lett blodtrykksreduserende virkning! Fet fisk er først og fremst laks, makrell, sild og ørret. Spis matvarer med høyt innhold av enumettede fettsyrer som f.eks. planteoljer (olivenolje, rapsolje)
• Spis mindre av: Mettet fett øker kolesterolnivået i blodet, og mye mettet fett i kosten kan bidra til åreforkalkningen. Mettet fett finner man i meieriprodukter som smør, melk, fløte og fete oster, og i harde margarintyper og i animalsk kjøtt med mye fett på. Prøv å holde deg unna den typen fett.
• Spis mer fiberrik mat. Eksempler er frukt og grønnsaker, grovt brød og grove kornprodukter
• Spis mindre sukker. (kaker, søt saft og mineralvann)
• Måltider. Små og heller hyppige måltider er å anbefale til pasienter med hjertesvikt. Store og tunge måltider kan representere en stor fysisk belastning når disse skal fordøyes.

c) Saltrestriksjon
Som nevnt tidligere, holder kroppen tilbake vann og salt ved hjertesvikt. Salt binder vann i kroppen og høyt saltinntak betyr at mer vann holdes tilbake. Dette kan gi økte sviktplager.
Hjertesviktpasienter bør unngå saltet mat og bør ikke bruke ekstra salt i matlagingen. Matvarenes naturlige saltinnhold er tilstrekkelig til å dekke kroppens behov. Redusert inntak av salt er også nyttig for å redusere ødemer (væskeoppsamling). Dersom det er behov for å redusere saltinntaket, skal man være oppmerksom på at ferdigbearbeidede matvarer (spesielt kjøttprodukter og brødvarer) har et høyt saltinnhold. Det anbefales å lese varedeklarasjonen på matvarene.

d) Væskerestriksjon
Begrensning av væskeinntak er sjeldent nødvendig, men kan være nyttig hos pasienter med ødemer. Der ødemene er så uttalte at pasienten f.eks. kan ha vansker med å gå, bør man vurdere å redusere væskeinntaket. Vanligvis begynner man med en maksimal drikkemengde på 1,5 liter om dagen. Pasienten noterer kroppsvekten hver morgen. Hvis vekten reduseres og ødemene avtar, kan det være nødvendig å redusere dosen av vanndrivende medikamenter. Ofte må man prøve seg litt frem for å finne den beste kombinasjonen av væskerestriksjon og vanndrivende medikamenter. Tørrhet i munnen er vanlig når man bruker vanndrivende medisiner. Spyttstimulerende tabletter som fåes på apoteket, kan være til god hjelp. Man kan også suge på en isbit eller et syrlig drops.

e) Røyking
Røyking øker innholdet av karbonoksyd (kullos) i blodet. Kullos binder seg sterkere til de røde blodlegemene enn oksygen og blokkerer for oksygentransporten. Ved hjertesvikt klarer hjertet ikke å dekke alle organenes behov for oksygen. Det å røyke vil forverre situasjonen ytterligere. Alle hjertesviktpasienter anbefales derfor å slutte å røyke. For personer med svikt som følge av infarkt er det spesielt viktig å unngå røyking. Røyking disponerer også for blodpropp. Røykekutt kan redusere sjansen for nytt hjerteinfarkt med opptil 50%.

f) Alkoholforbruk
Alkohol påvirker blodsirkulasjonen og har en negativ virkning på hjertemuskelcellene. Daglig alkoholinntak og større enkeltinntak av alkohol, frarådes hos hjertesviktpasienter. Derimot har en beskjeden omgang med alkohol (spesielt vin) ingen risiko.

g) Fysisk aktivitet
Daglig aktivitet er ønskelig ved alle grader av hjertesvikt. Det er viktig at aktivitetsnivået tilpasses den enkelte, og man må være spesielt varsom hos pasienter med alvorlig svikt. Legg inn korte hvilepauser.
Fysisk aktivitet bedrer muskelgjennomblødningen slik at man unngår muskelsvinn. Trening bedrer livskvaliteten, og nyere studier tyder på at overlevelsen blir bedre. Regelmessig trening på egen hånd er viktig. Ved flere sykehus er det organisert egne trimgrupper («hjertetrim») som er bra for hjertesviktpasienter. Treningen kan variere fra korte spaserturer til mer anstrengende utholdenhetstrening.
Regelen er at man trener i stabile faser, mens aktivitetsnivået reduseres når hjertesvikten er mer uttalt. Noen hjertesviktpasienter får hevelse i bena når de er i fysisk aktivitet. Dette kan unngås ved at det legges inn hvilepauser hvor man ligger med bena hevet.

h) Nervøse plager
Søvnvansker og angst forekommer hyppig hos pasienter med hjertesvikt. Nattlige episoder med pustebesvær og vannlating gir ofte søvnvansker. Bedre sviktbehandling kan avhjelpe dette.
Det er viktig å lære å leve med sykdommen. Det kan være nyttig å delta i samtalegrupper. God informasjon til ektefelle/samboer er nyttig.
Vanligvis bør man være forsiktig med beroligende medikamenter, men sovetabletter kan være gunstig i perioder. Midler mot depresjon er nyttige for noen, men bør brukes med forsiktighet.

i) Seksuell aktivitet
Belastningen på hjertet ved seksuell aktivitet er mindre enn man trodde tidligere. Seksuell aktivtet er ikke skadelig for pasienter med hjertesvikt. Ofte er overskuddet til slik aktivitet begrenset. Medikamenter som brukes for å behandle hjertesvikt kan virke hemmende på ereksjonen.
Det kan være til hjelp at partneren blir den mest aktive. Ereksjonsfremmende legemidler (bl. a. Viagra®) kan brukes i samråd med legen. Viagra® må ikke brukes av pasienter som bruker nitroglyserinpreparater (Nitroglyserin®, Monoket®, Imdur®, Sorbangil® m.fl.).

j) Leggkramper og «restless legs»
Leggkramper og «restless legs» er vanlig hos sviktpasienter som behandles med vanndrivende medikamenter. Magnesiumtabletter som fås uten resept kan lindre slike plager.

k) Feber og infeksjoner
Hjertesvikt forverres ofte av feber og infeksjoner. Det er derfor viktig at du bruker febernedsettende medikamenter (helst paracetamol) og oppsøker lege ved mistanke om infeksjon. Det anbefales at pasienter med hjertesvikt blir vaksinert mot influensa og lungebetennelse (pneumokokkvaksine).

l) Flyreiser
Flyreiser kan vanligvis foretas uten vanskeligheter spesielt hvis det er trykkabin slik de aller fleste rutefly i dag har. Enkelte pasienter med alvorlig svikt kan få økende symptomer i høyden. Ved langvarige flyreiser er det en litt øket risiko for blodpropp i bena. Dette motvirkes ved å gå litt frem og tilbake med jevne mellomrom.

m) Urinsyregikt
Pasienter med hjertesvikt har tendens til høyt innhold av urinsyre i blodet. Dette kan føre til urinsyregikt (podagra). Et anfall av urinsyregikt er en akutt betennelse i et eller flere ledd ledd (ofte stortå-leddene) som oppstår når urinsyrekrystaller utfelles i leddvæsken. Risikoen for utfelling av urinsyrekrystaller øker når det er høyt nivå av urinsyre i blodet. Betennelsesstedet blir hovent, rødt og svært smertefullt.
Mengden av urinsyre i blodet påvirkes av kostholdet. Noen matvarer påvirker utskillelsen av urinsyre i nyrene. Kjøtt, fisk, ansjos, sardiner, fete oster, bønner, linser og alkohol (øl, sprit, hetvin) hemmer utskillelsen og anbefales ikke.
Andre matvarer øker utskillelsen av urinsyre. Eksempler på slike er poteter, grønnsaker, alle typer frukt, rotfrukter, magert kjøtt, fjørfe, vann, juice, kaffe og te.
Det er viktig å øke væskeinntaket når konsentrasjonen av urinsyre i blodet er høyt. Dette kan for enkelte hjertesviktpasienter være vanskelig da det vil bety økte sviktplager (bl. a. vannansamling). Det kan være nødvendig med medikamenter som hemmer dannelsen av urinsyre eller øker utskillelsen.

n) Laboratorieprøver
Nedenfor er angitt noen blodprøver som ofte undersøkes ved utredning eller kontroll av hjertesvikt.

Tilbake til hovedmenyen om hjertesvikt

Aktuelt på AstraZeneca.no nå

12.04.10 Gratis e-læringskurs om Astma Lær mer om symptomer, bakgrunn og behandling av astma. Kurset gir en generell beskrivelse av lungene og forteller deretter om astma som sykdom og om hva som skjer ved astmaanfall samt hvilke tester legen kan benytte for å påvise astma. Kurset avsluttes med informasjon om hvordan du kan unngå astmautløsende faktorer og om hvilke alternativer som finnes for behandling av astma. Start kurset

28.05.10: Astma og allergi i ferietiden Som astmatiker eller allergiker er det mye man bør passe på. Dette gjelder også når man skal på ferie. Her er noen reisetips.

Aktuelle nyheter om AstraZeneca

28.05.2010 AstraZeneca flytter til nye lokaler på Helsfyr Mandag d. 31 mai vil AstraZeneca Norge være på plass i nye lokaler på Helsfyr. Besøksadressen er: Innspurten 15, 0663 Oslo. Ny post adresse er: Postboks 6050, Etterstad, 0601 OSLO 04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap - styrket kompetanse med fortsatt sterk lokal kundestøtte. AstraZeneca vil konsentrere sine markedsføringsressurser i Danmark, Finland, Norge og Sverige i ett nytt nordisk markedsføringsselskap. Det nye selskapet vil være basert i Södertälje i Sverige. Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer.

Andre norske nettsteder fra AstraZeneca

AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper.