Hjerneslag

Ansvarlig for siden: Alexis Garras, Dr. scient., Scientific Advisor, AstraZeneca AS
Oppdatert: 24.10.2007

Et hjerneslag er plutselig død av en del av hjernen på grunn av oksygenmangel.

Hjerneslaget inntreffer når blodstrømmen til hjernen svekkes med unormal hjernefunksjon som resultat.

Blodstrømmen kan hindres ved tilstopping av en arterie som fører blod til hjernen (hjerneinfarkt), eller ved brist i en blodåre (hjerneblødning). Et hjerneslag kalles også en cerebrovaskulær episode (på engelsk: cardiovascular accident, CVA).

• Hjerneinfarkt utgjør 85 % av slagtilfellene. Et infarkt oppstår når det ikke har kommet nok blod til en del av hjernen, slik at denne delen får for lite oksygen og næring.
• Hjerneblødning utgjør 10 % av slagtilfellene. En blodåre i hjernen har sprukket, slik at blod siver ut i hjernevevet. Blødningen ødelegger hjerneceller.
• Hjernehinneblødning utgjør 5 % av slagtilfellene. Det blør i mellomrommet mellom hinnene som ligger rundt hjernen.

Som pasient eller pårørende har du muligheten til å ta klikke deg inn på sidene til diverse slagforeninger.

Årsaker

Hjerneslag er tildels en livsstilsykdom. Faktorer som øker risiko for hjerneslag er fremfor alt røyking, høyt blodtrykk, økt kolesterol i blodet og diabetes, i mindre grad også stress, alkohol og inaktivitet.

Symptomer

Symptomer som følger etter et slag avhenger av hvilket område av hjernen som er påvirket. De vanligste symptomene er:

• Svekkelse eller lammelse av den ene kroppshalvdelen med delvis eller fullstendig tap av bevegelighet og/eller følelse i et ben og/eller en arm.
• Taleforstyrrelser: Slag fører noen ganger til taleforstyrrelser og muskelsvekkelser i ansiktet som kan føre til sikling. Nummenhet eller prikking er svært vanlig.
• Synsproblemer. Selv om det ikke er noe galt med øynene, kan en person med slag bli ute av stand til å motta synsinntrykk fra én side. Et slag som forstyrrer blod-sirkulasjonen til hjernestammen, kan påvirke balanse, syn og svelgingsfunksjonen. Slag kan føre til pustevansker og bevisstløshet.
• Kraftig hodepine. Ved hjerneblødning oppstår kraftig hodepine. Sterk hodepine i bakhodet og nakken er typisk for hjernehinneblødning.
• Sløvhet eller bevisstløshet. Ved store hjerneslag er det vanlig å bli sløv eller bevisstløs.

Er hjerneslag farlig?

Etter man har fått hjerneslag blir de fleste symptomene gradvis bedre i løpet av uker eller måneder. Det meste av bedringen skjer i løpet av de første tre til seks månedene etter slaget. Noen ganger forsvinner symptomene helt, men en del pasienter som har gjennomgått et slag vil nok ha en viss varig restskade, som i større eller mindre grad kan plage dem i dagliglivet. Det viktigste er at hvis man har fått et hjerneslag med lammelser, bør man komme igang med opptreningen så fort som mulig. Man kan gjøre mye selv, men noe bør f.eks. fysioterapeuter/ergoterapeuter hjelpe med. Etter et hjerneslag er det spesielt viktig å leve et sunt liv.

Risikofaktorer

Hjerneslag er tildels en livsstilsykdom og det finnes en del risikofaktorer for hjerneslag som man kan gjøre noe med. Faktorer som øker risiko for hjerneslag er røyking, høyt blodtrykk, økt kolesterol i blodet og diabetes, i mindre grad også stress, alkohol og inaktivitet. Disse faktorer kalles livstilsfaktorer og påvirkes en del av hvordan vi spiser.
Hvis flere i familien har hatt slag eller hjerteinfarkt, bør man spesielt passe på risikofaktorene.

Risikofaktorer man kan gjøre noe med

Kroppsvekt
Det er ofte man spør, Hvorfor skal jeg gå ned i vekt? eller Hvorfor har man satt en grense på BMI på 25. Overvekt kan sjekkes med å måle BMI (Body Mass Index). BMI er et forhold mellom hvor mye vi veier og hvor høye vi er. Figuren nedenfor viser at hvis man har en BMI opptil ca. 25, ser det ut som om det går greit med LDL-kolesterol, HDL-kolesterol og triglyserider. Kommer man over en BMI på 25 begynner LDL-kolesterol og triglyseridene å øke og HDL-kolesterol blir mindre.

Adaptert fra et bilde donert av Dr. Kjetil Retterstøl, Lipidklinikken, Rikshospitalet i Oslo

Det er en del forklaring for hvorfor vi bør prøve å holde til en viss vekt. BMI kan være misvisende, spesielt mht folk som trener mye og har en stor muskelmasse. Det er spesielt det abdominale fettet man bør passe seg for (fettet rundt livet).
Overvekt øker belastningen på hjertet og personer som er overvektige øker risikoen for å utvikle høyt blodtrykk. I tillegg, hvis du er overvektig, har du høyere risiko for å få sykdommer som diabetes og andre belastningsskader. Ved å unngå overvekt og holde seg i fysisk aktivitet reduseres risikoen for hjerte- karsykdom vesentlig.

Sunt kosthold
Dersom du har hatt slag, er det særlig disse sidene ved kostholdet ditt du bør se på:

Fett
Du har sikkert hørt at det er forskjell på fett. Noe fett må vi ha for at kroppen skal fungere som den skal. Noe fett er direkte helsefremmende og da snakker vi om fettyper som for eksempel, omega-3 fettsyrer eller umettet fett som det heter, mens andre fettyper, som animalsk- eller mettet fett, bør man være mer forsiktig med.

• Spis mer av:
  De fettypene som regnes som gunstige for helse, og særlig for personer som er utsatt for å få hjertesykdommer, er de flerumettede fettsyrene. Et kjent eksempel er omega 3-fettsyrene som finnes i Tran. Disse fører ikke til at kolesterolmengden i kroppen øker. Du finner flerumettet fett i fet fisk, vegetabilske oljer, i tran og i kylling. Fet fisk er først og fremst laks, makrell, sild og ørret.
• Spis mindre av:
  Mettet fett øker kolesterolnivået i blodet, og mye mettet fett i kosten kan bidra til åreforkalkningen. Mettet fett finner man i meieriprodukter som smør, melk, fløte og fete oster, og i harde margarintyper og i animalsk kjøtt med mye fett på. Prøv å holde deg unna den typen fett. Spar på fete melkeprodukter som helmelk og smør. Bruk oljer i matlagingen. Skjær bort synlig fett fra kjøtt og sats på magert kjøtt. Spør etter pølser med 3% fett.
• Frukt og grønt er kilder til vitaminer, antioksidanter og smak, men inneholder ikke så mange tomme kalorier. Frukt, grønnsaker og fisk av alle slag er fritt fram, så kan du i tillegg til å leve sunt leve magert og spise deg mett hver dag.
• Sukker.
  Sukker inneholder mye energi og spiser man mye sukker vil man lett gå opp i vekt. Dersom man er disponert for diabetes, bør man være ekstra forsiktig med sukker. Spesielle matvarer du da bør passe deg for er kaker, drops og sjokolade, men også andre typer mat som man ikke pleier å forbinde med sukker som brunost, helmelk, fruktjuice og syltetøy.

Røyking
Nikotin fører til at blodårer trekker seg sammen. Dette fører til høyt blodtrykk. I tillegg fører røyking til åreforkalkning som gjør at blodårene blir trangere og stivere, noe som kan gjøre at man ender opp med noe av de følgende:

• Åreforkalkning
• Hjerneslag
• Hjerteinfarkt
• Skader på livpulsåren
• Hjertesvikt (nedsatt pumpefunksjon som gir væskeopphopning i kroppen)
• Angina pectoris (hjertekrampe)

Diabetes
Man tror at insulinet påvirker blodåreveggen på en uheldig måte. Det er viktig å prøve å regulere blodsukkeret så godt som mulig, av mange grunner, blant annet for å motvirke høyt blodtrykk og risiko for hjertesykdom.

Høyt og vedvarende stressnivå
Når vi er i en stresset situasjon, stiger blodtrykket hos oss alle. Dette er en normal reaksjon og er forbigående. Dette blir til et problem dersom stressnivået er høyt over lengre tid. Da tror man at dette kan bidra til at blodtrykket blir varig forhøyet, med de konsekvenser det innebærer, som for eksempel, hjerneslag

Alkoholforbruk
Større mengder alkohol er farlig for mange ting og kan føre til bl.a. bl.a. hjertesykdom, leversykdom (fettlever), demens og nervesykdom. Det er større risiko for høyt blodtrykk ved tre eller flere alkoholenheter daglig, og mekanismene for dette er uklare. Samme alkoholkonsum gir større risiko for hjerneblødning. På den andre siden kan moderat forbruk redusere risikoen for hjerneslag på (85% av antall hjerneslag). Det er blitt skrevet om de positive effekten som alkohol og i særhet rødvin kan ha mht hjerte/karsykdom, men dette er kontroversielt og selv om noen leger anbefaler begrenset mengder alkohol pr. dag anbefales det forsiktighet, bl.a. for å unngå utvikling til et større konsum, avhengighet og eventuelt senere et overforbruk.

Fysisk inaktivitet
Fysisk inaktivitet øker risikoen for å bli overvektig. Med mindre muskelmasse vil heller ikke forbrenningen være på topp. Fysisk aktivitet styrker hjertet og øker forbrenningen.
Alle disse faktorene regner man altså med kan øke risikoen for å få hjerte/karsykdom, hjerneslag inkludert. Hvis man trener får man både en økt følelse av velvære i tillegg til å redusere blodtrykk, LDL-kolesterol og øke HDL-verdier.

Utredning

Akutt hjerneslag er en akuttmedisinsk nødsituasjon. Dersom man plutselig får symptomer som bl.a. lammelser, talevansker eller synstap bør man oppsøke lege så fort som mulig. Dette gjelder også i de tilfellene hvor symptomene går over av seg selv.
For å sjekke om man har hatt et hjerneinfarkt eller en hjerneblødning legges man inn på sykehus og røntgenundersøkes med computertomografi (CT) eller magnettomografi (MR). En del pasienter blir også undersøkt med ultralyd for å se om blodårene er innsnevret eller i verste fall tilstoppet.

Behandling

Kommer man bort i en person der det er mistanke om hjerneslag er det mye man kan hjelpe med:

• Førstehjelp.
  • HLR (Hjerte/Lunge Redning)
  • Gi omsorg til hjelpen kommer. En person med hjerneslag føler seg hjelpeløs. Vær hos dem og prøv å berolige dem.
  • Legg den slagrammede i en behagelig stilling. Pass på at armer og bein ikke ligger i klem siden hud og nerver kan klemmes og skades.
  • Hold personen varm. Vedkommende kan ikke bevege seg så mye som før og kan bli nedkjølt.
• Når hjelpen kommer.
  Pasienten blir kort undersøkt og transportert på båre til ambulansen der det gis oksygen underveis til sykehus. Ved sterk hodepine, kvalme eller kramper gis det medisiner intravenøst.
• På sykehuset.
  Det viktig å komme tidlig i gang med rehabiliteringen. Det er vist at behandling og opptrening i en slagenhet i sykehus bedrer funksjonsevnen hos slagpasientene. I en slagenhet arbeider spesialtrenet personale for å veilede deg i opptreningen av lammelser, talevansker og vansker med dagliglivets aktiviteter. De fleste symptomene blir gradvis bedre i løpet av uker eller måneder og det meste av bedringen skjer i løpet av de første tre til seks månedene etter slaget. Enkelte ganger forsvinner symptomene helt, men mange slagpasienter vil ha en viss varig restskade, som i større eller mindre grad kan plage dem i dagliglivet.

Hovedregelen er derfor at en person med hjerneslag straks skal til sykehus der rehabilitering kan starte så fort som mulig. Man skal passe på livstilen etter et gjennomgått hjerneslag. Man kan gjøre flere av følgende ting:

1. Livstilsforandringer
2. Kroppsvekt
   Det er ofte man spør, Hvorfor skal jeg gå ned i vekt? eller Hvorfor har man satt en grense på BMI på 25. Overvekt kan sjekkes med å måle BMI (Body Mass Index). BMI er et forhold mellom hvor mye vi veier og hvor høye vi er. Kommer man over en BMI på 25 begynner LDL-kolesterol og triglyseridene å øke og HDL-kolesterol blir mindre, og de faktorene kan være utslagsgivende for hjerneslag.
   
   Det er en del forklaring for hvorfor vi bør prøve å holde til en viss vekt. BMI kan være misvisende, spesielt mht folk som trener mye og har en stor muskelmasse. Det er spesielt det abdominale fettet man bør passe seg for (fettet rundt livet).
   Overvekt øker belastningen på hjertet og personer som er overvektige øker risikoen for å utvikle høyt blodtrykk. I tillegg, hvis du er overvektig, har du høyere risiko for å få sykdommer som diabetes og andre belastningsskader. Ved å unngå overvekt og holde seg i fysisk aktivitet reduseres risikoen for hjerte- karsykdom vesentlig.
   
   Har du tendens til å få diabetes, kan det å unngå overvekt holde denne tendensen i sjakk, og hvis du allerede har diabetes, kan en vektreduksjon med noen kilo gjøre at du får mindre behov for medisiner.
   
3. Sunt kosthold
   Sjekk om du spiser riktig eller ikke ved å ta en liten test.
   Dersom du har gjennomgått slag, er det særlig disse sidene ved kostholdet ditt du bør se på:
   
   • Fett
     Du har sikkert hørt at det er forskjell på fett. Noe fett må vi ha for at kroppen skal fungere som den skal. Noe fett er direkte helsefremmende og da snakker vi om fettyper som for eksempel, omega-3 fettsyrer eller umettet fett som det heter, mens andre fettyper, som animalsk- eller mettet fett, bør man være mer forsiktig med.
   • Spis mer av:
     De fettypene som regnes som gunstige for helse, og særlig for personer som er utsatt for å få hjertesykdommer, er de flerumettede fettsyrene. Et kjent eksempel er omega 3-fettsyrene som finnes i Tran. Disse fører ikke til at kolesterolmengden i kroppen øker. Du finner flerumettet fett i fet fisk, vegetabilske oljer, i tran og i kylling. Fet fisk er først og fremst laks, makrell, sild og ørret.
   • Spis mindre av:
     Mettet fett øker kolesterolnivået i blodet, og mye mettet fett i kosten kan bidra til åreforkalkningen. Mettet fett finner man i meieriprodukter som smør, melk, fløte og fete oster, og i harde margarintyper og i animalsk kjøtt med mye fett på. Prøv å holde deg unna den typen fett. Spar på fete melkeprodukter som helmelk og smør. Bruk oljer i matlagingen. Skjær bort synlig fett fra kjøtt og sats på magert kjøtt. Spør etter pølser med 3% fett.
   • Frukt og grønt er kilder til vitaminer, antioksidanter og smak, men inneholder ikke så mange tomme kalorier. Frukt, grønnsaker og fisk av alle slag er fritt fram, så kan du i tillegg til å leve sunt leve magert og spise deg mett hver dag.
   • Sukker.
     Sukker inneholder mye energi og spiser man mye sukker vil man lett gå opp i vekt. Sukker omdannes til fett og det kan være med på å øke kolesterol. Er man disponert for diabetes, bør man være ekstra forsiktig med sukker. Spesielle matvarer du da bør passe deg for er kaker, drops og sjokolade, men også andre typer mat som man ikke pleier å forbinde med sukker som brunost, helmelk, fruktjuice og syltetøy.
4. Røyking
   Nikotin fører til at blodårer trekker seg sammen. Dette fører til høyt blodtrykk. I tillegg fører røyking til åreforkalkning som gjør at blodårene blir trangere og stivere, noe som kan gjøre at man ender opp med noe av de følgende:
   • Åreforkalkning
   • Hjerneslag
   • Hjerteinfarkt
   • Skader på livpulsåren
   • Hjertesvikt (nedsatt pumpefunksjon som gir væskeopphopning i kroppen)
   • Angina pectoris (hjertekrampe)
5. Diabetes
   Man tror at insulinet påvirker blodåreveggen på en uheldig måte. Det er viktig å prøve å regulere blodsukkeret så godt som mulig, av mange grunner, blant annet for å motvirke høyt blodtrykk og risiko for hjertesykdom.
6. Alkoholforbruk
   Det er større risiko for høyt blodtrykk ved tre eller flere alkoholenheter daglig, og mekanismene for dette er uklare. Samme alkoholkonsum gir større risiko for hjerneblødning. På den andre siden kan moderat forbruk redusere risikoen for hjerneslag på (85% av antall hjerneslag).
   
7. Fysisk inaktivitet
   Fysisk inaktivitet øker risikoen for å bli overvektig. Med mindre muskelmasse vil heller ikke forbrenningen være på topp. Fysisk aktivitet styrker hjertet og øker forbrenningen.
   Alle disse faktorene regner man altså med kan øke risikoen for å få hjerte/karsykdom. Hvis man trener får man både en økt følelse av velvære i tillegg til å redusere blodtrykk, LDL-kolesterol og øke HDL-verdier.

Medisinsk behandling

For å behandle eller forebygge slag brukes bl.a. blodfortynnende midler som motvirker blodproppdannelse. Medisiner som senker blodtrykket, brukes også, da høyt blodtrykk øker risikoen for slag. Det er ennå ingen medisin som med sikkerhet begrenser selve hjerneskaden ved et hjerneslag. Medisiner med sikte på å redusere skaden ved hjerneslag må benyttes så raskt som mulig.

Behandling med en gang etter et hjerneslag:
Hvis det har vært blodpropp kan man bruke blodproppløsende medisin. Om computertomografi (CT) har utelukket blødning, gis det 320mg acetylsalisylsyre (Albyl® eller Dispril®) første døgn og 75-160mg daglig deretter. "Blodfortynnende" medisin som for eksempel, Marevan, er fortsatt aktuell når man har mistanke om atrieflimmer. Dette gjøres for å bedre blodtilførselen til hjernen og for å hindre nye blodpropper i å danne seg. Nye medisiner som skal begrense hjerneskaden er også under utprøving. I tillegg har en studie vist at ved høyt blodtrykk rett etter slaget bør man bruke blodtrykksmedisin for å senke blodtrykket. Ved hjerneblødninger skal man senke førhøyet blodtrykk.

Beskyttende behandling etter et hjerneslag:
Ved akutt TIA (transitorisk ischemisk attakk) og førstegangs hjerneinfarkt gis acetylsalicylsyre (ASA) 160mg daglig. Hvis man ikke tåler acetylsalicylsyre, kan det gis Klopidogrel. (Plavix).

Aktuelt på AstraZeneca.no nå

12.04.10 Gratis e-læringskurs om Astma Lær mer om symptomer, bakgrunn og behandling av astma. Kurset gir en generell beskrivelse av lungene og forteller deretter om astma som sykdom og om hva som skjer ved astmaanfall samt hvilke tester legen kan benytte for å påvise astma. Kurset avsluttes med informasjon om hvordan du kan unngå astmautløsende faktorer og om hvilke alternativer som finnes for behandling av astma. Start kurset

28.05.10: Astma og allergi i ferietiden Som astmatiker eller allergiker er det mye man bør passe på. Dette gjelder også når man skal på ferie. Her er noen reisetips.

Aktuelle nyheter om AstraZeneca

28.05.2010 AstraZeneca flytter til nye lokaler på Helsfyr Mandag d. 31 mai vil AstraZeneca Norge være på plass i nye lokaler på Helsfyr. Besøksadressen er: Innspurten 15, 0663 Oslo. Ny post adresse er: Postboks 6050, Etterstad, 0601 OSLO 04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap - styrket kompetanse med fortsatt sterk lokal kundestøtte. AstraZeneca vil konsentrere sine markedsføringsressurser i Danmark, Finland, Norge og Sverige i ett nytt nordisk markedsføringsselskap. Det nye selskapet vil være basert i Södertälje i Sverige. Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer.

Andre norske nettsteder fra AstraZeneca

AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper.