http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=338&document=2299
|
|
Siden ble skrevet ut fra http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=338&document=2299 |
Informasjonsartikkel om depresjon – diagnose og behandling
Overlege Olaf Bakke, spesialist i psykiatri,
Sørlandet Sykehus HF Arendal
Når du er deprimert er det viktig:
- å minke kravene til deg selv. Vent ikke at du kan klare alt det du vanligvis gjør. Legg planer som passer til det du kan klare når du er deprimert. Forsøk å unngå kraftig og plagsomt stress.
- å huske at negative tanker (selvanklager, følelse av håpløshet, forventning om ikke å klare ting, nederlag og lignende) hører med i depresjonen. Når depresjonen letter vil de negative tankene også bli borte.
- å unngå de helt store avgjørelsene i livet mens du er inne i depresjonen. Hvis du ikke kan unngå det bør du drøfte saken med legen din eller en annen du kan stole på. Få vedkommende til å hjelpe deg med å ta den rette avgjørelsen. Utsett den om mulig.
- å unngå alkohol eller medisiner som ikke legen din har gitt deg. Forskning har vist at bruk av dette kan forverre depresjonen. I noen tilfeller kan det svekke virkningen av det antidepressive medikamentet eller føre til alvorlige bivirkninger.
- å huske at det tok tid for depresjonen å utvikle seg. På samme måte tar det tid å få den bort igjen, særlig hvis den har vært der lenge før behandlingen startet.
Søk hjelp, råd og støtte hos andre. Ta kontakt med Foreningen for Mental Helse i Norge. Kirkens SOS gir støtte i krisesituasjoner. På biblioteket kan du finne bøker om depresjon.
Undersøkelser viser klart at mosjon og lett trening kan hjelpe som del av behandlingen av lett og moderat depresjon. Husk å ikke stille så store krav til deg selv at mosjonen blir en påkjenning. For alle deprimerte vil slik mosjon være helsebringende i stabiliseringsfasen av behandlingen. Den må tilpasses den enkeltes alder, fysiske form og legemlige helse. Ofte vil spaserturer være nok. Trening og mosjon bør gjøre deg litt svett og andpusten og vare minst 30 minutter helst 3 ganger i uken. Ta det rolig når du begynner og hvil deg godt etterpå.
Depresjon er en stor belastning – tyngst for den som har den, men også belastende for de pårørende. Noen ganger kan omgivelsene reagere med irritasjon eller fortvilelse. "Er du ikke glad i meg mer? Hvorfor er du så sur?" Dette kan av og til føre til unødvendige og tragiske konflikter i ekteskap, familieliv eller vennskapsforhold. Forklar om plagene dine og behandlingen du får. La dem lese dette heftet!
Be dine nærmeste om støtte, forståelse og tålmodighet mens du er deprimert. Det kan være til god hjelp å snakke med venner om hvordan det føles og om behandlingen du får. Hyggelig
samvær med familie og venner kan også være bra.
Enkelte deprimerte synes det er vanskelig å være sammen med andre når de er som mest
deprimerte. Hvis du føler det slik bør du velge å gjøre det som gjør at du føler deg minst deprimert. Hvis det ender med at du er helt alene og ikke orker å ha kontakt med andre, bør du snarest snakke med legen din om det.
De fleste vil oppdage at familien er til god støtte og hjelp, særlig hvis de har fått opplysninger om depresjon og depresjonsbehandling.
Foreldre bekymrer seg ofte om depresjon er arvelig. De fleste barn av deprimerte pasienter får ikke depresjon oftere enn vanlig. Snakk med legen din dersom du er usikker på dine barns psykiske helse.
Når mennesker har en depresjon har de som oftest vansker med å klare arbeid, skole og forhold til familien. Med behandling blir mange helt bra igjen, og vender tilbake til et normalt liv. Andre blir vesentlig bedre, men har fortsatt plager og trenger hjelp, støtte og behandling gjennom lang tid.
Selv når du har en komplisert situasjon med legemlig sykdom og kanskje et krevende liv, kan moderne depresjonsbehandling være til stor hjelp og lindring. I noen yrker kan depresjonen og behandlingen sette din egen eller andre menneskers sikkerhet i fare (trafikk, farlige maskiner med videre). Moderne antidepressive medisiner er som oftest ikke et problem ved f.eks. bilkjøring. Snakk med legen din om dette. Ofte kan informasjon til arbeidsgiver, sjef, lærer eller venner være en fordel. Det er imidlertid du selv som avgjør om dette skal gis. Legen eller psykologen har taushetsplikt og kan bare gi opplysninger dersom du gir tillatelse.