Depresjon, en sykdom du kan bli bra av!

Informasjonsartikkel om depresjon - diagnose og behandling, utarbeidet av Overlege Olaf Bakke, spesialist i psykiatri, Sørlandet Sykehus HF Arendal, oppdatert 26.10.2007.

Denne artikkelen forklarer deg om depresjon. Dersom du tror – eller vet - at du har en depresjon, kan den besvare spørsmål om det og gi deg annen nyttig informasjon. Kanskje kan du lese dette sammen med én i familien eller en god venn. Det kan hjelpe dem til å forstå din depresjon og behandlingen bedre. Dette er et stort og mangfoldig emne. Mye er derfor utelatt. Jeg håper allikevel at det kan være til hjelp for mange.

Innledning

Hvordan føles det hvis du er deprimert?

- Du føler deg svært dårlig
- Du er trett, uten overskudd. Smilet, latteren, gleden og sangen er borte.
Interessene oftest også.
- Søvnløshet – konsentrasjonsvansker – bekymringer og grubling
– ofte uklare smerteplager
- Du orker ikke å være sammen med folk
- Depresjon virker negativt på alle sider av livet
- Tanker om livet og døden er vanlig

Hva er egentlig depresjon?

- Det er noe annet enn å være lei seg eller "langt nede" – en alvorlig sykdom
- Sterke påkjenninger kan utløse depresjon
- Den kan også komme uten særlig påkjenning
- Dårlig helse gir økt risiko
- Depresjon er ikke din egen skyld
- Det er ikke tegn på personlig svakhet

Hvem blir deprimert?

- Det er den vanligste av alle alvorlige sykdommer
- Minst 1 av 4 mennesker får depresjon i løpet av livet
- Mange har depresjon flere ganger
- Depresjon kan komme i alle aldre – barn, ungdom, voksen og eldre
- Dobbel så mange kvinner som menn er deprimert
- Depresjon kan ramme de fleste mennesker

Forskjellige typer depresjon

- Vanlig depresjon
- Depresjon ved bipolar sykdom

Vanlig depresjon

- Tunge perioder flere ganger i livet
- Vanlig depresjon svinger bare en vei – ned til det tunge og mørke
- Begynner og slutter langsomt – oftest i løpet av mange uker
- Følelsene er svakere eller borte – "døde" – "som en sten innvendig"
- Behandlingen er særlig medisiner og samtaler
- Mosjon og trening – fysisk og sosialt – er også til stor hjelp

Bipolar depresjon

- En annen type depresjon kalles bipolar (svinger mot to poler)
- Livet er "som en berg og dalbane" – svingende høyt og lavt
- Bipolar depresjon er ofte intens – "tankekjør"
- Kan komme og gå raskt – i løpet av få dager
- Første gang ofte i tenårene
- Kombinasjon av medisiner er ofte nødvendig

Hvordan foregår behandlingen ved depresjon?

- Samtaler + antidepressiv medisin er vanlig
- Medisinen gis i halv dose fra starten og økes til riktig mengde
- Virkningen kommer oftest ikke før etter 2-3 uker
- Det kan gå inntil 10-14 uker før klar bedring
- Ubehag og lidelse avtar gradvis – de verste plagene ofte først
- Ved bipolar depresjon er det ofte behov for stemningsstabiliserende medisin – f eks litium

Mer om depresjonsbehandling

- Jevnlig kontakt med legen – på kontoret eller per telefon – er ønskelig
- 1-4 ukers mellomrom er passe
- Behandlingen varer vanligvis 8-12 måneder – i alvorlige tilfeller ofte lenger
- Ved bipolar sykdom er det behov for behandling i årevis fremover
- Alle symptomer skal bort!
- Er du fortsatt noe deprimert ved behandlingsslutt? Fare for tilbakefall!

Hva kan du gjøre selv?

- Ikke tro at dette er "normalt"
- Snakke med personer du har tiltro til
- La store problemer eller avgjørelser ligge til du er bedre
- Unngå intenst stress og påkjenninger
- Holde deg i fysisk form – gå på tur, sykle osv
- Søke kunnskaper, kontakt og positive opplevelser
- Kirkens SOS og Mental Helse har hjelpetelefoner

Kort oppsummering om behandling?

- Antidepressive medisiner er oftest nødvendig
- Samtaler sammen med antidepressive medisiner gir et godt resultat
- Tillegg av andre medisiner er ofte aktuelt – f eks ved søvnløshet eller sterk angst
- Ved legemlig sykdom er det viktig at både dette og depresjon behandles samtidig
- Ved bipolar depresjon behøves ofte også stemningsstabiliserende medisin (f eks Litium)
- Ulike typer psykoterapi – samtalebehandling – kan være til hjelp

Det som sies om depresjon her, bygger på mange års grundig og systematisk forskning over hele verden. Det kommer hele tiden ny kunnskap om depresjon som kan være til nytte for deg. Dette gjelder blant annet kunnskap om endringer i hjernen ved depresjon, ulike depresjonstyper og forskjellige behandlingsformer.

Nytt og svært viktig i de siste årene er at vi er blitt klar over at de bipolare depresjonene er langt vanligere enn vi trodde før. Vi vet også at depresjon ofte opptrer sammen med angstplager. Samspillet med legemlige sykdommer er Dette er omtales senere.

Her anbefales behandling som vi nå har godt faglig og vitenskapelig grunnlag for. Selv om det også finnes andre typer behandling som kan hjelpe enkelte, har disse ikke vært studert grundig nok til at de kan anbefales.

Ordet "depresjon" brukes som uttrykk for diagnosen "depressiv episode" av alle grader og typer. Noen steder er dette likevel presisert til "vanlig depresjon", andre ganger til "bipolar depresjon" når det er det som er omtalt.

Bipolare depresjoner er depresjonsfasene i det som nå heter bipolar affektiv sinnslidelse, og som finnes i mange grader. I dagligtale er dette – i de aller alvorligste tilfellene – det samme som det vi før kalte manisk depressiv sinnslidelse. En del vil derfor forbinde bipolar sykdom med meget alvorlig og ofte psykotisk tilstand og reagere negativt. Ikke gjør det! Bare ganske få har psykotiske perioder. Det viktige er å erkjenne hvilket problem du har, slik at behandlingen kan bli best mulig.

Med "vanlig depresjon" menes at depresjonen ikke er en direkte følge av annen sykdom og ikke er bipolar.

Det er viktig å kartlegge alle sykdommer, helseplager og problemer som foreligger, slik at de kan bli tatt hensyn til. Ofte kan du ha både legemlig sykdom eller andre psykiske problemer samtidig med depresjonen. Behandlingen kan variere noe fra en type depresjon til en annen.

Aktuelt på AstraZeneca.no nå

12.04.10 Gratis e-læringskurs om Astma Lær mer om symptomer, bakgrunn og behandling av astma. Kurset gir en generell beskrivelse av lungene og forteller deretter om astma som sykdom og om hva som skjer ved astmaanfall samt hvilke tester legen kan benytte for å påvise astma. Kurset avsluttes med informasjon om hvordan du kan unngå astmautløsende faktorer og om hvilke alternativer som finnes for behandling av astma. Start kurset

28.05.10: Astma og allergi i ferietiden Som astmatiker eller allergiker er det mye man bør passe på. Dette gjelder også når man skal på ferie. Her er noen reisetips.

Aktuelle nyheter om AstraZeneca

28.05.2010 AstraZeneca flytter til nye lokaler på Helsfyr Mandag d. 31 mai vil AstraZeneca Norge være på plass i nye lokaler på Helsfyr. Besøksadressen er: Innspurten 15, 0663 Oslo. Ny post adresse er: Postboks 6050, Etterstad, 0601 OSLO 04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap - styrket kompetanse med fortsatt sterk lokal kundestøtte. AstraZeneca vil konsentrere sine markedsføringsressurser i Danmark, Finland, Norge og Sverige i ett nytt nordisk markedsføringsselskap. Det nye selskapet vil være basert i Södertälje i Sverige. Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer.

Andre norske nettsteder fra AstraZeneca

AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper.