Depresjon samtidig med annen sykdom?

Informasjonsartikkel om depresjon – diagnose og behandling
Overlege Olaf Bakke, spesialist i psykiatri, Sørlandet Sykehus HF Arendal

Depresjon av begge typer kan ofte være knyttet til eller opptre samtidig med andre sykdommer, både legemlige og psykiske. For eksempel angstlidelser, rusmiddelmisbruk, alle alvorlige legemlige sykdommer og sterkt svekket helse. Dette siste gjelder naturlig nok særlig hos eldre. Se også eget avsnitt ovenfor. Slike kompliserte tilstander er vanskeligere å behandle enn depresjon alene. Det gjelder også dersom depresjonen er særlig alvorlig eller har vart i årevis. Behandlingen tar da ofte lang tid og noen blir ikke helt bra. Samtidig behandling av de ulike problemene er da viktig.

Diagnose – Er dette depresjon, og hvilken type? Andre helseproblemer?

Før depresjonen kan behandles må du undersøkes samvittighetsfullt og grundig. Det må være sikkert at du faktisk har depresjon og i så fall hvilken type og i hvilken grad. Selvmordsfare må vurderes. Har du andre psykiske eller legemlige sykdommer?

Legen din vil derfor blant annet :

- Spørre deg om hvilke sykdomstegn du har – og om livssituasjonene din
- Spørre deg om helsen i sin alminnelighet – ikke minst om legemlige sykdommer
- Spørre om legemlige sykdommer, nervøsitet og sinnslidelser i slekten
- Gjøre en vanlig legeundersøkelse
- Ta en del vanlige blodprøver og laboratorieundersøkelser

Forbered ditt første besøk hos legen. Du kan hjelpe legen til å finne ut hva som feiler deg og gi deg riktig behandling ved å gi så gode opplysninger som mulig om deg selv, plagene og helsen din. Undersøkelse og behandling dreier seg om samarbeid mellom dere. Hvis depresjonen gjør det vanskelig for deg å snakke eller huske, ta med en nær pårørende eller en venn til første time hos legen. Bruk gjerne huskelapp.

En grundig samtale om vanlige sykdommer du har eller har hatt, legeundersøkelse, endel blodprøver og kanskje også andre spesialundersøkelser, kan hjelpe til å klarlegge om legemlig sykdom er grunnen til din depresjon. Omkring 10-15 % av alle depresjoner skyldes slike sykdommer (for eksempel sykdom i skjoldbruskkjertelen med stoffskifteforstyrrelse, kreft eller nevrologisk sykdom) eller medisiner som du bruker. Når slike sykdommer blir behandlet, eller medisinen blir skiftet ut eller forandret med hensyn til dose, vil depresjonen vanligvis forsvinne. Hvis du vet at du har en legemlig sykdom og samtidig føler deg deprimert, er det meget viktig at du forteller legen om dette.

Noen ganger kan depresjonen være en følelsesmessig reaksjon på en alvorlig eller livstruende sykdom. Da trenger du hjelp og støtte i en vanskelig periode i livet – det kan være viktig også for den legemlige sykdommen. Hvis du har din første depresjon når du er eldre enn 40 år er det viktig med en særlig grundig legemlig undersøkelse.

Hvordan virker behandlingen?

Behandlingen får ubehag og lidelse som skyldes depresjonen til å avta gradvis. Vellykket behandling fjerner alle depresjonssymptomene og får deg tilbake til et helt normalt liv.

Jo før du kommer til behandling, jo raskere vil du føle deg bedre og bli bra. Det er med denne sykdommen som med alle andre, jo lenger du har den før du søker hjelp, jo vanskeligere er den å behandle.

Det er også viktig å være klar over, som nevnt ovenfor, at behandlingsresultatet er sterkt avhengig av andre problemer du kanskje har mht helse, sosial situasjon og gode eller dårlige levevaner. Er du ellers frisk og livssituasjonen ganske god, er utsiktene til sterk bedring eller helbredelse meget gode.

Mange som behandles for en depresjon vil føle seg bedre etter 3-4 uker, av og til før. Siden det tar en del uker før virkningen kommer for fullt, er det viktig å komme raskt til behandling før depresjonen blir verre. På samme måte som ved andre sykdommer kan det være
nødvendig å prøve en eller to forskjellige behandlinger før den beste finnes. Det er viktig å ikke miste håpet selv om ikke den første hjelper. I nesten alle tilfeller finnes det behandling som gjør det. Det kan av og til ta flere måneder – ikke gi opp!

Hva slags behandling kan jeg få?

De viktigste behandlingstypene er:

- Antidepressive medisiner (medisiner mot depresjon) er ofte nødvendig og riktig,
kombinert med kortere samtaler med legen. Dette gir like godt resultat som om medisinene kombineres med psykoterapi. Det er grunn til å understreke at dette er den vanligste og en fullgod behandling.

Samtalene bør dreie seg om behandlingen du får med virkning og mulige bivirkninger, livssituasjonen din og opplæring, dvs kunnskap om depresjon og kanskje andre sykdommer du har. Din nærmeste pårørende kan med fordel være med flere ganger. Ved start av behandling bør du ha ukentlig kontakt med legen på kontoret eller per telefon.
Senere kan 2-4 ukers mellomrom være passe.

- Tillegg av andre medisiner er ofte aktuelt, særlig i starten av behandlingen (f eks mot store søvnvansker eller sterk angst).

- Ved lett depresjon, særlig første gang, kan samtaler om livspåkjenninger, oppmuntring og råd være tilstrekkelig.

- Psykoterapi alene eller i kombinasjon med medisiner kan være til stor hjelp ved vanlig depresjon. Det er imidlertid få som kan dette godt nok, og det er ikke mange steder i landet det er mulig å få slik behandling.

Ved psykoterapi samarbeider du med en høyt utdannet behandler (terapeut) - lege eller psykolog – som ofte er spesialist på området. Terapeuten lytter til og snakker med deg og hjelper deg med å løse dine problemer. Psykoterapien er vanligvis forholdsvis kortvarig med en tidsramme som for eksempel 8-20 timer. Psykoterapi kan være individuell, i gruppe eller som familie- eller ekteparsamtaler.

Legen vil hjelpe deg i avgjørelsen om psykoterapi er den beste behandlingen i ditt tilfelle.
Det er tre forskjellige typer psykoterapi som særlig har vært undersøkt når det gjelder evne til
å redusere symptomene ved depresjon:

- Adferdsterapi – arbeider med nåværende adferd
- Kognitiv terapi – arbeider med tanker og meninger
- Interpersonlig terapi – arbeider med forhold du har til andre mennesker nå

Hvis du velger psykoterapi må du:

- Holde timeavtalene dine
- Være ærlig og åpenhjertig
- Prøve å gjøre de oppgavene du får som ledd i behandlingen
- Fortelle terapeuten om hvordan behandlingen virker

- Ved bipolar depresjon bør bare SSRI (ikke andre typer antidepressiver) brukes mot selve depresjonen. Stemningsstabiliserende midler ofte til stor hjelp. Litium er det vanligste.

I enkelte tilfeller av depresjon kan andre behandlingsformer være til hjelp, for eksempel elektrosjokkbehandling (ECT) eller lysbehandling.

De fleste tilfellene av depresjon, også de alvorlige, kan behandles fullgodt med medisiner eller med medisiner i kombinasjon med psykoterapi. Elektrosjokk (ECT – Electro Convulsive Treatment – også kalt elektrostimulerende behandling) fjerner depresjonen, men forebygger ikke senere anfall. For å oppnå det må du fortsette med medisin.

ECT-behandling brukes helst når annen behandling ikke har hjulpet eller når depresjonen er spesielt dyp og alvorlig. Det kan også brukes når pasienten er dypt deprimert og dessuten har alvorlig legemlig sykdom. Pasienter som har fått slik behandling før, vil ofte selv gjerne
ha det igjen hvis de blir deprimert på ny. Moderne ECT-behandling er en trygg og effektiv behandling med ubetydelige og forbigående bivirkninger.

Ved lysbehandling brukes et såkalt bredspektret lys (som sollyset). Med en spesiell lampe gis tilskudd av dagslys 30-60 minutter hver morgen. Slik terapi kan hjelpe for pasienter med mild eller moderat vinterdepresjon (årstidsvarierende depresjon). Lysbehandling gis foreløpig bare av spesialist i psykiatri men kan uten fare prøves av andre. Noen forsøker å installere
lys i soverommet som skrus gradvis på slik at det blir som en sommermorgen der hele året.

Litium kan av og til være aktuelt, særlig når det er grunn til å tro at depresjonen er bipolar, men også i andre tilfeller.

Hvorfor må depresjonen behandles?

Uten behandling kan depresjonen vare i 6-12 måneder eller lenger. Mellom slike depresjoner føler de fleste seg bedre eller helt friske. Ofte henger en personlig usikkerhet og bekymring igjen i lang tid, slik det også gjør etter andre alvorlige sykdommer. SeIv om noen klarer å kjempe seg gjennom en depresjon uten behandling, vil de fleste føle det bedre å få hjelp med den smerten og lidelsen de har. Det er viktig å få behandling for depresjonen fordi:

- Tidlig behandling hindrer depresjonen i å bli mer alvorlig eller kronisk.

- Tanker om døden og selvmord er vanlig ved en depresjon. Risikoen for selvmord øker hvis
pasienten ikke får behandling og det kommer tilbakefall. Når det gis vellykket behandling
forsvinner selvmordstankene.

- Mellom depresjonene vil en av fire pasienter stadig ha noen tegn til depresjon og problemer
med å klare dagliglivet. Hvis disse pasientene ikke får forebyggende behandling, vil de ha økt fare for nye anfall av depresjon.

- Behandling kan forebygge nye anfall av depresjon. Jo flere depresjoner du har hatt, jo større risiko er det for at du får en ny. Omtrent halvparten av dem som har hatt en depresjon
får en til. Uten behandling er faren for en tredje depresjon etter dette enda større. Etter tredje depresjon er risikoen 90% for fjerde depresjon.

- Antidepressiv medisin sammen med kortere samtaler hos fastlegen gir altså like godt resultat som om medisinene kombineres med psykoterapi. Muligheten for helbredelse eller stor bedring er den samme ved de forskjellige behandlingsformene. Bivirkninger ved dagens antidepressive midler er svake og ufarlige. Disse medisinene gir ikke avhengighet.

Aktuelt på AstraZeneca.no nå

12.04.10 Gratis e-læringskurs om Astma Lær mer om symptomer, bakgrunn og behandling av astma. Kurset gir en generell beskrivelse av lungene og forteller deretter om astma som sykdom og om hva som skjer ved astmaanfall samt hvilke tester legen kan benytte for å påvise astma. Kurset avsluttes med informasjon om hvordan du kan unngå astmautløsende faktorer og om hvilke alternativer som finnes for behandling av astma. Start kurset

28.05.10: Astma og allergi i ferietiden Som astmatiker eller allergiker er det mye man bør passe på. Dette gjelder også når man skal på ferie. Her er noen reisetips.

Aktuelle nyheter om AstraZeneca

28.05.2010 AstraZeneca flytter til nye lokaler på Helsfyr Mandag d. 31 mai vil AstraZeneca Norge være på plass i nye lokaler på Helsfyr. Besøksadressen er: Innspurten 15, 0663 Oslo. Ny post adresse er: Postboks 6050, Etterstad, 0601 OSLO 04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap - styrket kompetanse med fortsatt sterk lokal kundestøtte. AstraZeneca vil konsentrere sine markedsføringsressurser i Danmark, Finland, Norge og Sverige i ett nytt nordisk markedsføringsselskap. Det nye selskapet vil være basert i Södertälje i Sverige. Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer.

Andre norske nettsteder fra AstraZeneca

AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper.