http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=350&document=
|
|
Siden ble skrevet ut fra http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=350&document= |
Utarbeidet av seksjonsoverlege Ivar Guldvog i samarbeid med AstraZeneca AS
Sidene er oppdatert per 12 april, 2010.
Brystkreft er den mest vanlige kreftsykdom blant kvinner. I Norge er det ca. 2 900 kvinner som blir rammet av sykdommen hvert år.
To av tre kvinner som får brystkreft blir friske igjen, og i dag lever ca. 30 000 kvinner med kreftdiagnosen. Sykdommen kan også ramme menn, men det er svært sjeldent, ca. 1/100.
De viktigste risikofaktorene for utvikling av brystkreft er kjønn og alder. De fleste kvinner som får brystkreft er over 50 år. Høy alder er en av risikofaktorene for brystkreft, men gjennomsnittsalderen er lavere enn for de fleste andre kreftformer.
Andre kjente risikofaktorer er arv, ikke identifiserte miljøfaktorer der bosted og kostfaktorer kan spille en rolle, og tidligere brystkreftsykdom. Tidlig start og sen slutt på menstruasjonen, ingen eller sen barnefødsel gir også en liten økning i risikoen for å utvikle brystkreft. Alt i alt kan en si at jo færre menstruasjoner en kvinne gjennomlever, desto mindre er risikoen.
 |
| Medisinsk illustrasjon Kari C. Toverud, CMI (Sertifisert med. illustratør) |
De fleste kuler og klumper i brystene er ufarlige, men det er veldig viktig at kvinner undersøker brystene sine selv, så hun kan merke om det skjer forandringer.
To av tre kuler oppdages av kvinnene selv, derfor anbefales selvundersøkelse en gang hver 2. til 3. måned, men vel og merke til samme tid i forhold til menstruasjonssyklus. Aller helst like etter gjennomgått menstruasjon. Dukker det opp kuler som ikke har vært der før, væsking fra brystvortene eller hudforandring, bør en oppsøke lege for å få en grundig undersøkelse.
Har en mistanke om forandringer, er det viktig å få gjort såkalt trippeldiagnostikk. Det innebærer undersøkelse av erfaren lege, røntgenundersøkelse (mammografi eller ultralyd) samt stikkeprøve i form av celleprøve med tynn nål eller vevsprøve med litt tykkere nål. Disse tre undersøkelsene gir i de aller fleste tilfellene svar på om det foreligger kreft eller forstadie til kreft, og pasienten kan etter dette få foretatt den nødvendige operasjon.
Brystkreft som oppdages på et tidlig stadium kan helbredes. Leveutsiktene er avhenging av hvilket stadium kreften er i når den oppdages.
Kort tid etter påvist brystkreft vil de fleste kvinner gjennomgå brystkirurgi – brystbevarende kirurgi (fjerner selve svulsten) eller mastektomi (fjerning av hele brystet) – avhengig av tumorstørrelse og utbredelse.
Etter brystkreftoperasjonen tas det stilling til ytterligere behandling hvorav de mest brukte er strålebehandling, cytostatika og hormonbehandlinger.
Østrogen stimulerer ofte til vekst av brystkrefttumorer. Hvis man ved celleprøve påviser østrogen og/eller progesteronreseptorer er det stor sannsynlighet for at pasienten responderer på anti-østrogenbehandling.
AstraZeneca AS har i en årrekke jobbet med ulike former for antiøstrogenbehandling og har i dag fire ulike medikamenter godkjent for behandling av brystkreft.
Kreftbehandling er et fagområde hvor det pågår intensiv forskning og nye medikamenter med helt nye virkningsmekanismer er under utvikling. Målsettingen er å gi brystkreftpasienter - og andre kreftpasienter – et lengre, og også et bedre liv.
AstraZeneca AS har i over 30 år drevet aktiv kreftforskning og vi ønsker fortsatt å være ledende i utviklingen av nye, effektive behandlingsalternativer for kreft.