http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=380&document=
|
|
Siden ble skrevet ut fra http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=380&document= |
Siden er utarbeidet av AstraZeneca AS og oppdatert i samråd med kardiolog 11.03.2009.
Arytmier er avvik i mønster og hastighet i forhold til den normale hjerterytmen. Ellers kjent som hjerterytmeforstyrrelser.
Hjertet er en hul muskel med fire kamre som trekker seg sammen når den får en elektrisk impuls. De øvre forkamrene kalles atrier og de nedre hjerte hovedkamrene kalles ventrikler. Arytmier kan forekomme både i atriene og ventriklene.
Impulsen starter like før hvert hjerteslag fra et spesielt område i høyre atrie som heter sinusknuten. Impulsen sprer seg fra sinusknuten og raskt langs en fast rute ut i begge atrier og deretter ned i ventriklene.
Fra atriene til ventriklene passerer impulsen en "port", AV-knuten. AV-knuten er et lite område som alle impulser må gjennom. Hvis impulsene kommer fra atriene i for rask rekkefølge, slipper ikke AV-knuten alle gjennom.
En hjerterytmeforstyrrelse eller arytmi vil si at impulsene ikke følger den fastlagte ruten på vanlig måte. Impulsene kan oppstå et annet sted enn i sinusknuten. De kan ta en annen vei og kan stoppe opp i AV-knuten eller muskelcellene kan bli stimulerte i alt for rask rekkefølge. Resultatet blir at hjertets vanlige, regelmessige rytme forstyrres og at hjerteslagene i steden blir uregelmessige, unormalt raske eller unormalt langsomme. Under arytmiepisoder kan det forekomme manglende blodtilstrømning til hjernen, kransarteriene eller resten av kroppen.
Regelmessige, hurtige hjerteslag kan skyldes: Hurtige regelmessige hjerteslag kan skyldes fysisk anstrengelse, psykisk press eller nervøsitet. Det er kroppens måte å skaffe mer oksygen på.
Angst: Angst kan føre til hurtige hjerteslag.
Høyt stoffskifte (hypertyreose): Fører til hurtige hjerteslag. De kan enten være regelmessige eller uregelmessige.
WPW-syndrom: Dette er en sjelden hjerterytmeforstyrrelse som skyldes at en medfødt ektstra elektrisk "overledning". Akutte anfall med hjertebank der hjertet slår veldig raskt kan inntreffe.
Periodevis anfall med hurtig puls (paroksystisk supraventrikulær takykardi). Noen får anfall med hurtig puls, uten at de er under psykisk press eller har noen sykdom. Anfallene kommer av og til og man vet ikke hva årsaken er.
Uregelmessige hjerteslag kan skyldes:
Ekstraslag. Ekstraslag i hjertet kan forekomme hyppig hos helt friske personer. Skjer dette ofte, kan det være på grunn av en sykelig forandring i hjertet.
Forkammerflimmer (atrieflimmer): Hjertets elektriske impuls oppstår ikke i sinusknuten, men i noen muskelceller i ett av forkamrene. Muskelcellene lager impulser i mye raskere tempo enn sinusknuten. Resultatet blir at atriene trekker seg så fort sammen at de står og "flimrer". AV-knuten sørger for at mange av impulsene ikke blir ledet videre til hjertekammeret, det ville medført en dødelig høy hjerterytme. I stedet ledes en og annen impuls videre. Intervallet mellom hver impuls som ledes videre blir ikke likt, og hjertet slår uregelmessig, enten i normal fart eller for fort.
Blokkert elektrisk impuls. Noen ganger blir den elektriske impulsen blokkert. Det vanligste stedet for en slik blokkering er i AV-knuten. Noen av cellene der virker ikke som de skal. Det kan skje at hver tredje impuls hindres i å komme over til hjertekamrene, i andre tilfeller hver andre, og noen ganger er det ikke noe system i det; noen impulser blokkeres, andre ikke. Når slike blokkeringer oppstår, kan det føre til at hjerteslagene kommer for sjeldent slik at hjertet ikke pumper nok blod til hjernen og resten av kroppen.
Forstyrrelse av hjerterytmen kan kjennes som at hjertet slår uregelmessig, med pauser og ekstraslag. Ekstraslagene kan merkes som ekstra kraftige slag. Noen kjenner slaget helt opp i halsen. Hjertet kan også slå mye raskere enn normalt.Manglende blodtilførsel til hjernen kan gi svimmelhet eller besvimelse. Utilstrekkelig blodtilførsel til hjertet kan gi brystsmerter eller press (angina pectoris). Utilstrekkelig blodtilførsel til resten av kroppen kan føre til slapphet og kortpustethet.
Dette innebærer klinisk undersøkelse, EKG og blodprøver. Hvis unormal hjerterytme bare opptrer periodevis, kan du bli undersøkt med et 24-timers EKG. Elektroder festes på brystkassa og en båndspiller vil registrere hjerterytmen i løpet av ett døgn.
Behandling av atrieflimmer
Arytmier behandles med en rekke medisiner, bl.a. betablokkere, digoksin og kalsiumantagonister. Behandlingsmålet er å bringe hjertets slagfrekvens tilbake til det normale. For å få hjertet tilbake i riktig rytme, kan man enten få tabletter som stabiliserer hjertecellene eller få et elektrisk støt gjennom brystkassa og hjertet. Sistnevnte behandling skjer i en kort narkose og etter at du har fått blodfortynnende medisin. Hvis hjertet slår om til riktig rytme, kan hjertet holdes i sjakk med medikamenter, men noen hjerter "vil" gjerne over i forkammerflimmer igjen.
Atrieflimmer lar seg ikke alltid behandle. I et atrium som flimrer, blir blod lett stående litt. Da kan det dannes små blodpropper som senere kan flyte med blodstrømmen ut i kroppen. Dette kan føre til hjerneslag eller lungepropp. For å hindre blodpropp i hjernen eller lungene, får man derfor blodfortynnende behandling (Warfarin) hvis atrieflimmeren vedvarer. Alle pasienter med kronisk atrieflimmer bør bruke Warfarin. Utfordringen med Warfarin er at det må doseres riktig og at det må kontrolleres jevnt for ikke å føre til blødning eller for lite som vil kunne føre til at proppen ikke blir løst opp. Nå for tiden utvikles nye medisiner som kommer til å forenkle behandlingen av atrieflimmer i fremtiden.
Behandling av blokkert elektrisk impuls.
Er den elektriske impulsen i hjertet blokkert, kan du få operert inn en pacemaker under huden. Fra pacemakeren går en ledning inn til hjertet. Når hjertets egen impuls blir blokkert, registreres blokkeringen av pacemakeren som straks gir hjertet en kunstig impuls. Batteriene må skiftes hvert 3. - 7. år, avhengig av typen pacemaker og hvor ofte den må tre i kraft.