Risikofaktorer

Siden er utarbeidet av AstraZeneca AS og oppdatert i samråd med kardiolog 11.03.2009.

Det finnes en rekke risikofaktorer for hjerte/karsykdom. Disse kan deles i to kategorier:
Modifiserbare og ikke-modifiserbare.

Modifiserbare risikofaktorer er faktorer som overvekt, røyking, sukkersyke, fysisk inaktivitet.

Ikke modifiserbare risikofaktorer er faktorer som alder og arv.

Modifiserbare risikofaktorer

Kroppsvekt
Overvekt øker belastningen på hjertet og personer som er overvektige øker risikoen for å utvikle høyt blodtrykk. Hvis du er overvektig, har du høyere risiko for å få sykdommer som høyt blodtrykk og diabetes og andre belastningsskader. Ved å unngå overvekt og holde deg i fysisk aktivitetm, reduseres risikoen for hjerte- karsykdom vesentlig.

Det er vanlig at blodtrykket synker noe når man går noen kilo ned i vekt. På den måten kan behovet for medisiner mot blodtrykket bli mindre. Har du tendens til å få diabetes, kan det å unngå overvekt holde denne tendensen i sjakk. Hvis du allerede har diabetes, kan en vektreduksjon med noen kilo gjøre at du får mindre behov for medisiner. Overvekt kan sjekkes med å måle BMI (Body Mass Index).

Sunt kosthold
Dersom du har høyt blodtrykk, er det særlig disse sidene ved kostholdet ditt du børe se på:

Fett: Du har sikkert hørt at det er forskjell på fett. Noe fett må vi ha for at kroppen skal fungere som den skal. Noe fett er direkte helsefremmende og da snakker vi om fettyper som for eksempel omega-3 fettsyrer eller umettet fett. Andre fettyper, som animalsk- eller mettet fett, bør man være mer forsiktig med.

Spis mer av: De fettypene som regnes som gunstige for helse, og særlig for personer som er utsatt for å få hjertesykdommer, er de flerumettede fettsyrene. Et kjent eksempel er omega 3-fettsyrene som finnes i tran. Disse fører ikke til at kolesterolmengden i kroppen øker. Du finner flerumettet fett i fet fisk, vegetabilske oljer og i tran. Det kan også se ut som fet fisk kan ha en lett blodtrykksreduserende virkning! Fet fisk er først og fremst laks, makrell, sild og ørret.

Spis mindre av: Mettet fett øker kolesterolnivået i blodet, og mye mettet fett i kosten kan bidra til åreforkalkningen. Mettet fett finner man i meieriprodukter som smør, melk, fløte og fete oster, og i harde margarintyper og i animalsk kjøtt med mye fett på. Prøv å holde deg unna den typen fett.

Frukt og grønt er kilder til vitaminer, antioksydanter og smak, men inneholder ikke så mange tomme kalorier. Fyll på med grønnsaker og frukt i livet ditt, så kan du i tillegg til å leve sunt leve magert og spise deg mett hver dag!

Sukker inneholder mye energi og spiser man mye sukker vil man lett gå opp i vekt. Men sukker regnes ikke som spesielt farlig for blodtrykkspasienter i moderate mengder.Unntaket er hvis man er disponert for diabetes: Da bør man være forsiktig med sukker. Spesielle matvarer du da bør passe deg for: kaker, drops og sjokolade, men også andre typer mat som man ikke pleier å forbinde med sukker som brunost, helmelk, fruktjuice og syltetøy.

Salt: Noen mennesker er saltfølsomme og får økt blodtrykk av å spise mye salt, mens andre ikke ser ut til å reagere med noen særlig blodtrykksøkning. Bordsalt består av natrium og klor. Natrium i saltet binder til seg mye vann. Dermed blir blodmengden større, og blodtrykket øker. Befolkningsundersøkelser har vist at høyt blodtrykk er vanligere i land der saltinntaket i kosten er høyt. Ut fra dette har man mistenkt høyt saltinntak som en medvirkende årsak til utvikling av høyt blodtrykk. Det har imidlertid vært vanskelig å plukke ut hvilke personer med høyt blodtrykk som har nytte av å bruke saltfattig kost. Salt i maten er en vanesak. Men det tar kort tid for smaksløkene på tungen din å venne seg til den nye smaken! Men det er ikke bare bordsaltet man bør være forsiktig med hvis man er saltfølsom! Man bør være på vakt med spekemat, pølser salt kjøtt og salt fisk som har mye salt i seg. Ferdiglaget mat, hermetikk og posevarianter inneholder ofte svært mye salt. Chips og snacks, buljong, krydderblandinger og mange ostetyper er også rike på salt.

Røyking
Nikotin fører til at blodårer trekker seg sammen. Dette fører til høyt blodtrykk. I tillegg fører røking til åreforkalkning som gjør at blodårene blir trangere og stivere. Dette og fører til høyt blodtrykk.

Diabetes
Det er viktig å prøve å regulere blodsukkeret så godt som mulig, av mange grunner, blant annet for å motvirke diabeteskompikasjoner og åreforkalkingssykdommer som f.eks hjerteinfarkt.

Høyt og vedvarende stressnivå
Når vi er i en stresset situasjon, stiger blodtrykket hos oss alle. Dette er en normal reaksjon og er forbigående. Dette blir til et problem dersom stressnivået er høyt over lengre tid. Da tror man at dette kan bidra til at blodtrykket blir varig forhøyet, med de konsekvenser det innebærer.

Høyt alkoholforbruk
Større mengder alkohol er farlig for mange forhold, blant annet for blodtrykket. Hvis du allerede har høyt blodtrykk, kan alkohol bidra til ytterligere å øke det.

Fysisk inaktivitet
Fysisk inaktivitet øker risikoen for å bli overvektig. Med mindre muskelmasse vil heller ikke forbrenningen være på topp. Fysisk aktivitet styrker hjertet og øker forbrenningen.

Alle disse faktorene regner man altså med kan øke risikoen for å få høyt blodtrykk.

Ikke-modifiserbare risikofaktorer

Alder
Jo eldre vi blir desto stivere blir blodårene våre. Dette kan føre til at blodtrykket stiger.

Arvelige faktorer
Det ser ut som om det er en arvelig faktor fordi høyt blodtrykk og tilfeller av hjertesykdom har en tendens til å hope seg opp i familier. Dersom flere i din familie har høyt blodtrykk, eller du kjenner til flere tilfeller av hjertesykdom i ung alder kan din risiko være økt for at du kan få det samme.

Tilbake til hovedmenyen om angina

Aktuelt på AstraZeneca.no nå

12.04.10 Gratis e-læringskurs om Astma Lær mer om symptomer, bakgrunn og behandling av astma. Kurset gir en generell beskrivelse av lungene og forteller deretter om astma som sykdom og om hva som skjer ved astmaanfall samt hvilke tester legen kan benytte for å påvise astma. Kurset avsluttes med informasjon om hvordan du kan unngå astmautløsende faktorer og om hvilke alternativer som finnes for behandling av astma. Start kurset

28.05.10: Astma og allergi i ferietiden Som astmatiker eller allergiker er det mye man bør passe på. Dette gjelder også når man skal på ferie. Her er noen reisetips.

Aktuelle nyheter om AstraZeneca

28.05.2010 AstraZeneca flytter til nye lokaler på Helsfyr Mandag d. 31 mai vil AstraZeneca Norge være på plass i nye lokaler på Helsfyr. Besøksadressen er: Innspurten 15, 0663 Oslo. Ny post adresse er: Postboks 6050, Etterstad, 0601 OSLO 04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap - styrket kompetanse med fortsatt sterk lokal kundestøtte. AstraZeneca vil konsentrere sine markedsføringsressurser i Danmark, Finland, Norge og Sverige i ett nytt nordisk markedsføringsselskap. Det nye selskapet vil være basert i Södertälje i Sverige. Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer.

Andre norske nettsteder fra AstraZeneca

AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper.