|
|
Siden ble skrevet ut fra http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=379&document=1455 |
Siden er utarbeidet av AstraZeneca AS og oppdatert i samråd med kardiolog 11.03.2009.
I en stabil fase kan angina pectoris være plagsom og hemme livsutfoldelsen, men behøver ikke være farlig.
Av og til kan det oppstå rifter på overflaten av plakk i åreveggen Blodplater og blodlevringssystemet i blodet aktiveres og det kan dannes en blodpropp. Det oppstår en ustabil situasjon som kan utvikle seg til et akutt hjerteinfarkt.
Ved en ustabil angina pectoris vil smerter i brystet oppstå i hvile/ro; oftere om natten eller ved mindre anstrengelser enn tidligere. Disse signaler må tas alvorlig, og lege eller sykehus skal kontaktes.
Plutselige smerter i brystet som varer i flere minutter og som ikke bedres av nitroglycerin, kan være tegn på hjerteinfarkt. evt. ring 113 for vurdering av sykehusinnleggelse.
For enkelte vil Angina Pectoris være en mer eller mindre stabil sykdom uten vesentlige komplikasjoner eller brå forandringer. Andre igjen vil i løpet av sykdommen oppleve å få et hjerteinfarkt. For noen kan hjerteinfarktet være første tegn på hjerte-karsykdom. Noen vil etter infarktet ikke ha plager, mens andre kan utvikle angina pectoris eller hjertesvikt med tung pust og væskeretensjon i kroppen.
| |
|
Figuren viser hva som skjer når åren tettes |
Et hjerteinfarkt oppstår som regel hvis en kransarterie går helt tett og de andre omkringliggende småarteriene ikke klarer å forsyne hjertet med tilstrekkelig oksygenrikt blod. Den delen av hjertemuskelen som ikke får blod dør og erstattes av bindevev.
Hjertesvikt kan ha flere årsaker. Den hyppigste er kransåresykdom. Ved nedstatt eller helt opphevet blodtilførsel til deler av hjertemuskelen vil funksjonen svekkes slik at pumpeeffekten blir redusert. Hjertet svikter.