http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=411&document=964
|
|
Siden ble skrevet ut fra http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=411&document=964 |
Smerteopplevelsen i forbindelse med fødsel varierer veldig fra kvinne til kvinne, og derfor vil også den enkeltes behov for smertelindring under fødselen variere.
Det aller viktigste vi som sykehus kan gjøre er å skape trygghet i fødselssituasjonen. En god atmosfære hvor du føler deg trygg og ivaretatt, er den beste smertelindring vi kan gi deg
Trygghet er en forutsetning for at annen smertelindring har god effekt.
Lystgass er en vanlig smertelindringsmetode. Å puste inn lystgass mens du har ri reduserer smerten. Det er viktig å starte med lystgass tidlig under ri mens smertene ikke er alt for sterke. Da vil effekten, som kommer etter en stund, bli størst når rien er på sitt sterkeste. En bør slutte med å puste lystgass når rien er sterk for ikke å bli for svimmel etterpå.
Lystgass regnes som en svært trygg smertelindringsmetode. Lystgass har vært brukt i mange ti-år uten at det noen sinne er påvist skader hverken på mor eller barn.
En del sykehus har ikke lenger tilbud om lystgass fordi de ikke har godt nok avluftingssystem, og at lystgass derfor representerer et miljøproblem for de ansatte.
De vanligste smertestillende sprøytene er petidin eller morfin. Nye studier viser at disse medikamentene har liten smertestillende effekt, men har en avslappende virkning som kan være gunstig før fødselsarbeidet.
Petidin og morfin har ulemper som sløvhet og rusfølelse hos mor. Etter en tid går medikamentet over morkaken til barnet. Noen ganger kan barnet være påvirket av sprøyten slik at det må gis motgift (Narcanti) for å oppheve virkningen. Vanligvis har petidin/morfin liten innvirkning på barnet.
Sterilvannssprøyter eller sterilvannspapler settes av jordmor. En tynn nål stikkes inn under huden og en liten mengde sterilvann sprøytes inn. Dette oppleves som intenst smertefullt en kort tid (20 sekunder) for deretter å kunne gi smertelindring i en lengre periode (ondt skal ondt fordrive metoden).
Sterilvannspapler egner seg best dersom du har mest vondt i ryggområdet. Metoden har ingen bivirkninger og den kan gjentas flere ganger om ønskelig.
Enkelte sykehus har badekar hvor du kan ligge i godt varmt vann under åpningstiden. Ofte benytter man hånddusjen over ømme områder under ri. Å ligge i badekar under åpningstiden kan være en god hjelp. Du slapper av, har mindre vondt, og får dessuten hjelp av oppdriften i vannet.
En annen enkel måte å lindre fødselssmerter på er å legge varme, våte kluter over rygg og mage under åpningsfasen. Under selve fødselen kan man legge varme kluter rundt skjedeåpningen.
Mange fødeavdelinger tilbyr akupunktur under
fødselen. Det settes smertelindrende,
styrkende og avslappende nåler på ulike
deler av kroppen. Mest vanlig er rygg,
hender og føtter, men nåler settes også
i pannen ved behov. Klassisk kinesisk
akupunktur har vist seg effektiv mot en
rekke typer smerter og er dessuten ufarlig
og uten bivirkninger.
Akupunktur kan også virke avslappende. Det er forsket lite på akupunktur under fødsel. Nyere forskning synes dog å vise at akupunktur har en viss smertedempende effekt under fødslene. Akupunktur har ingen påviste negative effekter.
I fødselens sluttfase kan pudendalblokade gi god smertelindring av området rundt skjedeåpningen. Jordmor setter lokalbedøvelse på to punkter inne i skjeden rett før trykketid. Bedøvelsen kan virke hemmende på riene og dermed forlenge fødselen.
Hvis det blir nødvendig å klippe, vil jordmor først sette lokalbedøvelse. Det blir også brukt lokalbedøvelse dersom det er nødvendig å sy etter fødsel.
Informasjonen er utarbeidet av dr.med Vegard Dahl ved Sykehuset Asker og Bærum i samarbeid med jordmødrene, gynekologene og anestesilegene ved sykehuset. Gjengitt med tillatelse.