Urinmikroskopi undersøkelsesteknikk

	Urinmikroskopi
		Undersøkelsesteknikk
		- Behandling av prøven - Farging av preparatet - Mikroskop og forstørrelse - Fasekontrast og polarisert lys - Diskvalifisering av prøven - Semikvantitativ bedømmelse
		Registrering og differensiering
		Diagnostiske muligheter
		Bilder av sylindere
		Urinmikroskopi bilder

Behandling av prøven

Frisklatt morgenurin etter 1 times henstand
Undersøkelsen bør foretas i en konsentrert morgenurinprøve, fordi et bestemt urinvolum da inneholder flere formede bestanddeler. Prøven tas rensligst mulig, hos kvinner som såkalt vaskeprøve. Også for mikroskopi vil blærepunksjon gi det beste materiale.

Umiddelbart etter at prøven er latt slåes den opp i et spissglass som bør være ca. 3/4 fullt og som settes på et kjølig sted til sedimentering i ca. en time.

Forurensning ved henstand
Ved lengre tids henstand kommer det gjerne bakteriell forurensning som kan medføre at celler og sylindere går i oppløsning. På den annen side vil en viss tids henstand øke sjansene for å få med mange patologiske elementer i preparatet. Det er nettopp dette som er hensikten med glassets spisse form.

Etter henstand sees ofte bunnfall av fnokker som i så fall overføres til sentrifugeglasset med pipette med smokk. Man kan også foreta forsiktig dekantering av spissglasset slik at det bare blir ca. 10 ml igjen og som så helles over i sentrifugeglasset. Det er viktig at de siste dråpene fra spissglasset kommer med, fordi man her gjerne finner de tyngste elementer. Om nødvendig brukes pipette.

Man bør hver gang bruke samme type sentrifugeglass som bør ha konisk og ikke avrundet bunn. Hvis bunnfallet er synlig og blir hentet opp med pipette, behøver man ikke å fylle sentrifugerøret heft. Sentrifugering kan da også pågå i kortere tid, f.eks. ca. et minutt med 1000-1500 omdreininger per minutt.

Hvis man fyller sentrifugerøret fra spissglassets nederste porsjon, fyller man det med ca. 10 ml. Deretter sentrifugeres i 3-4 minutter med 1500-2000 omdreininger per minutt. Etter sentrifugering settes glasset på hodet og tømmes, slik at det bare blir noen dråper igjen. Deretter mikroskoperes i ufarget eller farget preparat.

Resultatet av den kvalitative og semikvantitative bedømmelse avhenger helt og holdent av at man følger denne fremgangsmåte.

Farging av preparatet

Modifisert metode etter Sternheimer & Malbin
Det finnes flere fargemetoder for urinsediment. Beskrivelse i dette heftet bygger på farging av sediment med en modifisert metode etter Sternheimer & Malbin. Metoden er særlig nyttig til betraktning av hvite blodlegemer som gjerne farges på to forskjellige måter. Påvisning av denne forskjellige fargbarhet er av klinisk betydning. Men også andre organiske elementer fremtrer tydeligere etter farging. Forskjellen mellom alle kategorier av sylindere blir tydelig, og det er lett å identifisere røde blodlegemer.

Blanding og farging
Fargevæsken oppbevares på en pipetteflaske av samme type som brukes til nesedråper. Vanligvis er det tilstrekkelig med en dråpe fargevæske. Hvis sedimentet er særlig rikholdig, eller hvis det er blitt mer væske enn vanlig tilbake i glasset, bør det brukes to dråper.

Sediment og farge blandes ved å blåse et par ganger med en godt uttrukket pasteurpipette med smokk. Farging skjer umiddelbart. Man trekker opp ca. 3 cm, det vil si nok til 2-3 dråper avhengig av spissens dimensjon. Disse appliseres så på et vanlig rent objektglass og dekkes.

Volumet bør være så rikelig at en smal væskesone trekker seg utenfor dekkglasset. De tyngste partikler, som f.eks. sylindere, trekkes gjerne ut i denne sone. Derved spares tid når man skal orientere seg i preparatet.

Ved å bruke samme morgenurinvolum, henstandstid, opphentet sedimentert urinvolum, form på sentrifugeglass, sentrifugeringstid og fargevæskevolum kan man foreta en viss semikvantitativ bedømmelse som kan brukes til å følge forløpet hos den enkelte pasient (se senere).

God holdbarhet
Når man korker glasset for å hindre fordampning, kan farget sediment holde seg i kjøleskap i flere dager. Sylindere går først i oppløsning.

Fremstilling av fargevæske
Vi har god erfaring med følgende modifikasjon av Sternheimer & Malbins fargevæske (Amer. J. Med. 11, 312, 1951) som er utarbeidet i samarbeid med Ullevål apotek:

• 1 og 2 oppløses helt i 3 ved svak oppvarming.
• Deretter oppløses 4 i 5.
• Til slutt blandes de to oppløsninger.
• Etter 3 døgns henstand filtreres reagenset i membranfilter (0,45 my).

Utstyret kan rengjøres med 3% saltsyre i fortynnet spiritus (saltsyrealkohol), som også fjerner eventuelle fargeflekker.

Reagenset dispenseres på mørke 50 ml pipetteflasker og er holdbar ca. ett år ved værelsetemperatur. Ved lang tids henstand kan det skje utfelling. Dette får man mistanke om hvis preparatet inneholder større eller mindre hauger med sterkt fargede korn eller amorfe masser. Mistanken bekreftes ved å mikroskopere selve fargevæsken. Man kan da filtrere den, men helst skifte til nylaget reagens.

Mikroskop og forstørrelse

Beskjedne krav
Sykehusmikroskop som brukes til bedømmelse av urinsediment og blodutstryk bør være forsynt med et dobbelt sett binokulære okularer til bruk for diskusjon og instruksjon av studenter, fysiokjemikere og leger. Forøvrig er kravene til optikk ved urinmikroskopi ikke så store. Man bruker ordinære objektivlinser f. eks. X 10 og X 40. Med okular X 10 får man to passende forstørrelser på X 100 og X 400.

Fasekontrast og polarisert lys

Lysende kors
Det er ofte vanskelig å bedømme et ufarget preparat med vanlig mikroskop. Imidlertid kan man få vakre bilder med fasekontrast. Da blir det langt lettere å skjelne mellom de forskjellige patologiske elementer enn ved vanlig betraktning av ufarget preparat. Men utstyret er altså mer komplisert, og fasekontrast har heller ikke alle fargemetodens fordeler.

Undersøkelse i polarisert lys kan også være nyttig. Ved alvorlige nyresykdommer forekommer ofte dobbeltbrytende elementer som sees som lysende kors i polarisert lys. Utstyret er enkelt og billig. En filterpolarisator settes inn under objektbordet og en filteranalysator over okularet. Den siste dreies til synsfeltet blir så mørkt som mulig. Man kan også få et mer kostbart utstyr innmontert i et vanlig mikroskop. Undersøkelse i polarisert lys kan kombineres med vanlig farging av preparatet.

Diskvalifisering av prøven

Vaginalsekret og amorfe salter
Man tar først stilling til om prøven er av en slik kvalitet at det kan foretas en pålitelig bedømmelse. Hvis det i preparat fra kvinner finnes rikelig med vaginalepitel, kan det ikke legges vekt på funn av røde og hvite blodlegemer. Man må da forsøke å oppnå et bedre materiale med ny vaskeprøve eller utføre blærepunksjon.

En annen diskvalifikasjonsgrunn er rikelig utfelling av amorfe urat- eller fosfatsalter. Denne innfinner seg gjerne etter noen tids henstand avhengig av urinens pH og omgivelsenes temperatur. Utfelling skjer sjelden ved værelsetemperatur i løpet av en time.

Semikvantitativ bedømmelse

Patologisk eller normal urin lar seg fastslå
Hvis man hver gang bruker den angitte fremgangsmåte, samme mikroskop og ovennevnte diskvalifikasjonskriterier, er det vanligvis lett å skille mellom normal og patologisk urin. Riktignok utskilles det normalt et ganske stort antall epitelceller og røde og hvite blodlegemer i urinen. Men antallet er ikke større enn at man ved liten forstørrelse bare vil finne enkelte slike celler i hvert synsfelt. Dette tilsvarer at man ved stor forstørrelse finner mange felter uten celler.

Vi synes ikke at en angivelse av celler per synsfelt er en god metode. Da må man foreta en skjønnsmessig gjennomsnittsberegning ved en bestemt forstørrelse. Dette kan spesielt være vanskelig ved pyuri, fordi hvite blodlegemer gjerne samler seg i større eller mindre klumper.

Fire grader
Vi foretrekker en semikvantitativ angivelse av patologiske sedimentformer i fire grader, fra ett til fire plusstegn. Erfaringsmessig tar det kort tid før forskjellige undersøkere viser stort samsvar i sine angivelser.

Kroppsanstrengelse er av betydning
Hvis man antar at antallet epitelceller og røde og hvite blodlegemer er innenfor normalvariasjonen, angis dette med minus. Annerledes kan det stille seg ved påvisning av sylindere. Enkelte hyaline sylindere og en og annen meget sjelden kornet sylinder kan ses hos normale personer. Antallet kan øke betydelig etter større kroppsanstrengelser.

Annerledes er det med vokssylindere og cellesylindere. Disse er ikke tilstede i normal urin. En eneste sikker sylinder av disse former kan derfor anmerkes. Også cellesylindere kan opptre etter større kroppsanstrengelse, mens det ikke er tilfelle for vokssylindere.

Vi har foretatt systematiske undersøkelser av urinen hos menn etter langvarige turlangrenn på ski. Ofte sees da hyaline sylindere og større eller mindre brokker av kornede sylindere og cellesylindere. Mikroskopisk hematuri sees også ofte. Mikroskopiske funn av denne art påvises oftere enn proteinuri, og det synes ikke å være noe bestemt forhold mellom proteinuri og patologisk sediment. Urinen normaliseres gjerne i løpet av 12 til 24 timer etter løpet. Betydningen av slike urinfunn er ukjent.

Videre til registrering og differensiering