http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=478&document=
|
|
Siden ble skrevet ut fra http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=478&document= |
Utarbeidet av overlege dr.med. Per Wiik Johansen, Klinisk farmakologi, Rikshospitalet i samarbeid med AstraZeneca AS, Oslo 2004.
Denne artikkelen om interaksjoner er ment å være et hjelpemiddel for den allmennpraktiserende lege. Legemiddelinteraksjoner er et omfattende og komplisert felt, og kunnskap om dette er av stor betydning for rasjonell og sikker farmakoterapi i den kliniske hverdag. Visse grunnkunnskaper innen dette feltet er helt nødvendige for med større sannsynlighet å kunne forutsi og vurdere betydningen av legemiddelinteraksjoner ved ulike farmakoterapeutiske regimer.
Legemiddelinteraksjoner er vanlige, og det er derfor viktig å være oppmerksom på hvilke legemidler som kan tenkes å interagere. Artikkelen omtaler de viktigste interaksjonsmekanismene, med hovedvekt på interaksjoner som påvirker legemiddelmetabolisme og som nå i større grad kan predikeres ved hjelp av farmakogenetiske analyser. Ellers omtales epidemiologi, utvalgte interaksjoner av klinisk betydning, farmakogenetiske analyser og bruk av interaksjonsdatabaser i forebyggende øyemed. Artikkelen er kortfattet og stikkordmessig og således ment å være brukervennlig.
Den klassiske definisjonen av en legemiddelinteraksjon er endret effekt av et legemiddel som følge av forutgående, samtidig eller påfølgende bruk av et annet legemiddel. Som definisjonen angir oppstår ikke legemiddelinteraksjoner kun ved samtidig behandling med to eller flere legemidler, men kan også, avhengig av det seponerte legemidlets plasmahalveringstid, oppstå i kortere eller lengre tid etter avsluttet behandling med dette.
Interaksjoner kan manifestere seg på mange forskjellige måter ved tillegg av nytt legemiddel, som f. eks.
