Behandling av migrene
Migrene er en av de vanligste nevrologiske
lidelser, og har plaget menneskene helt fra de eldste tider, og like lenge
har man forsøkt å behandle den.
I takt med økende kunnskap om de patofysiologiske mekanismer er behandlingen
stadig blitt forbedret.
Det meste av denne viten har man fått i løpet av de siste 20 år, og det
er derfor først i 1990-årene man har fått virkelig effektive og spesifikke
anfallskuperende medikamenter. |
|
 |
Terapianbefalinger fra Statens legemiddelverk
Anbefalingene ble gitt i Nytt
om legemidler Vol.22
Supp.6 Oktober 1999 og finnes i fullengde som PDF på Legemiddelverkets sider.
Utredning av migrene
- Det er viktig å sikre at diagnosen migrene er korrekt og kartlegge
andre samtidige sykdommer.
- Man må vurdere anfallenes hyppighet, varighet og alvorlighetsgrad,
og ikke minst i hvor stor grad sykdommen påvirker livskvaliteten. Anfallshyppighet
og medikamentbruk kan best evalueres gjennom at pasienten fører en
hodepinedagbok.
- Man bør kartlegge mulige psykososiale og fysiske belastninger som
kan influere på anfallshyppigheten.
Anfallskuperende medikamentell behandling
| Statens legemiddelverk anbefaler
triptaner til pasienter som ikke får god nok effekt av analgetika
og NSAIDs.
"Hos pasienter hvor triptaner har god effekt ses denne som regel
i løpet av en time på både hodepine og assosierte symptomer
(kvalme, lys-, og lydskyhet). Triptaner virker selv når de tas et
stykke ut i anfallet, men det er ikke dokumentert effekt av triptaner
tatt i aurafasen."
"Triptaner kan også ha effekt ved andre hodepineformer enn
migrene, og positiv respons kan således ikke tas som bevis for at
migrenediagnosen er riktig."
|
|

Zomig® (zolmitriptan) fra AstraZeneca ble lansert i Norge i 1998,
og 02.02.2006 ble nesesprayen Zomig®
Nasal lansert.
Du finner mer informasjon om behandling av migrene
på www.zomig.no. Du har også mulighet
for å bestille
prøvepakning og annet materiell derfra.
|
Profylaktisk medikamentell behandling
Profylakse bør overveies ved minst tre anfall per måned, eller
ved relativt hyppig opptreden av særlig langtrukne og/eller invalidiserende
anfall, spesielt dersom det er dårlig respons på anfallsbehandling.
Indikasjon for profylaktisk behandling er avhengig av en rekke sosiale, psykologiske
og somatiske faktorer, og pasienten selv bør være med på
avgjørelsen.
- Der det ikke er kontraindikasjoner, vil første valg være betablokkere.
Se også Selo-Zok®
preparatomtale
|