Referat fra 9th Milan Breast Cancer Conference, 20.-22. juni 2007

Seksjonsoverlege Ellen Schlichting, Gastrokirurgisk seksjon, Ullevål Universitetssykehus

Den niende brystkreftkongressen i Milano ble arrangert i juni i år med Umberto Veronesi og Aron Goldhirsch som forgrunnsfigurer. Fokuset på dette møtet skulle være innovasjon av pasientbehandlingen. Tre tema ble spesielt belyst: skreddersydd behandling, prioriteringer i behandling og diskusjon av St.Gallen konsensus 2007. Men det var også mange andre spennende tema:

Den italienske patologen Guiseppe Viale, som er verdenskjent for sitt grundige arbeide med å vurdere minst 60 snitt per vaktpostlymfeknute, holdt et godt innlegg knyttet til HER2 positive brystkreftsvulster. Disse tumorene er mindre sensitive for Tamoxifen enn aromatasehemmere. Dette skyldes trolig ”cross-talk” mellom østrogen og HER2 receptorer. Han var bekymret for problem knyttet opp mot selve testingen av HER2. I HERA studien (utprøving av Herceptin til HER2 positive brystkreftpasienter) var 10890 pasienter screenet og hos 28,8% av disse viste det seg at svulstene likevel ikke var HER2 positive. Tilsvarende i Breast Intergroup studien hvor 21% av 1699 pasienter viste seg likevel ikke å være HER2 positive ved en sentral testing av alle svulstene. Hvordan kan vi bedre identifisere HER2 positive svulster?

Paolo Veronesi, sønn av Umberto, holdt et innlegg vedrørende erfaringer med vaktpostlymfeknuteteknikken ved ulike indikasjoner. Hos pasienter som er brystoperert og hvor man så i neste omgang må gjøre vaktpostoperasjon, er deteksjonen 99% og med 0.7% aksillerecidiv etter 2 år. Milanogruppen har etter hvert fått et stort materiale av pasienter som tidligere er operert med vaktpostknuteteknikk og som så har fått ny brystkreft i samme bryst med spørsmål om hva gjør man så med aksillen? De hadde gjort 65 re-SN (sentinel node) operasjoner med en deteksjonsprosent på 96,9% og hvor det var metastaser hos 7 av 63 pasienter. Det var ingen aksillerecidiv etter 45 måneders observasjonstid. De konkluderte også med at tidligere strålebehandling mot aksillen, ikke påvirket SN deteksjonen. SN etter neoadjuvant kjemoterapi var utført hos 134 pasienter, hvorav 101 fikk brystbevarende operasjon og median tumorstørrelse var 2 cm. SN var positiv hos 44%. Ved multisentriske tumores hos 208 pasienter hadde de 100% deteksjon og 53% positive SN. SN var benyttet hos 32 menn og her hadde 6 positiv SN og metoden fungerte utmerket. SN ved indikasjon DCIS grad III var utført hos 854 pasienter og hos 12 (1,4%) var det metastaser. Hos alle disse var det kun SN som hadde metastaser og 7 av 12 hadde bare mikrometastaser. Milanogruppen sjekket i en egen studie parasternale SN og hos 10% av 644 pasienter var SN i denne lokalisasjonen positiv. Det var planlagt en større, randomisert studie for å avklare betydningen av parasternal SN operasjon. Konklusjonen på sesjonen om SN var at den eneste kontraindikasjonen mot SN er kjente aksillemetastaser.

Viviana Galimerti holdt et innlegg om lobulære carcinom. Disse tumores har ofte en bedre prognose, er oftere østrogenreceptor positive og HER2 negative, ofte bilaterale og multifokale, det er problem å få frie reseksjonsrender og diagnosen stilles ofte sent pga problem med mammografityding og representativitet ved biopsitaking. Lobulære carcinom har en høyere lokalrecidiv frekvens, men lik 5 års overlevelse som infiltrerende duktale carcinom. European School of Oncology i Milano hadde i perioden 1994 til 2001 behandlet 534 pasienter med kun infiltrerende lobulært carcinom. 63,7% var postmenopausale, 93% østrogenreceptorpositive, 1/3 multifokale og 52,4% SN negative. Brystbevarende operasjon ble utført hos 74%. Etter 6,7 år oppfølgning ble det funnet 21 (5,3%) lokale recidiv og 54 pasienter med fjernmetastaser. Kun 11 (2%) fikk kontralateral brystkreft. Konklusjonen var da at brystbevarende operasjon er trygt og at det er lav risiko for utvikling av kontralateral cancer ved lobulære carcinom. Bedre metoder for å oppdage denne kreftformen tidligere ble etterlyst.

The grand old man; Umberto Veronesi, holdt et innlegg om videre utvikling av TNM systemet. Han var spesielt opptatt av at in situ lesjoner ikke skal være i TNM systemet fordi de ikke metastaserer og N og M hører dermed ikke hjemme her. Han ville også at ”carcinom” erstattes med ”neoplasi” for å unngå å skremme pasienter med ordet ”carcinom” ved in situ lesjoner. DIN = duktal intraepitelial neoplasi bør benyttes og videre inndeles i 1a = flat epitelial atypi, 1b = ADH og 1c = grad 1 lesjon. Dersom man fjerner ordet ”carcinom” ved in situ cancere, så trenger man ikke benytte ordet ”infiltrerende” ved carcinomer og dette vil samlet gi en mer presis betegnelse og skape mindre angst hos pasientene. Han foreslår videre at T-størrelsen presiseres bedre. En T2 tumor på 2,1 cm har en helt annen prognose enn en T2 tumor på 4,9 cm. Målt i cm3 så har en tumor på 2,1 cm et volum på 4,5 cm3, mens en tumor på 4,9 cm har et volum på 61,8 cm3. Det vil være mer presist å betegne en 2,4 cm tumor med T2,4. Tilsvarende foreslår han at man i stedet for N1a, N1b osv. skriver N2/23 og for SN: N1/2sn.

Intraoperativ strålebehandling er et teamarbeide mellom kirurg og onkolog. De fleste studier har vist at lokale recidiv i brystet kommer i den kvadrant der primærtumor var. Bare 0.6-6% lokale recidiv kommer andre steder i brystet (basert på 14 studier). Imidlertid har en studie vist at 29% av alle lokale recidiv kommer utenfor den opererte kvadrant og MR studier har vist at ca. 18% av alle tumores er multiple i brystet. I en studie på 590 pasienter over 48 år og med en tumorstørrelse under 2,5 cm som ble randomisert til enten 50Gy + 10Gy boost eller intraoperativ stråling (ELIOT) 21Gy (90% isodose) fant man i sistnevnte gruppe bare 3 lokale recidiv (0,5%) med to års observasjonstid. Fordelen med intraoperativ bestrålning er selvfølgelig mindre stråledose til normalt vev, kortere behandlingstid og muligens bedre integrasjon med annen systemisk behandling.

Umberto Veronesi fortsatte med et innlegg vedrørende reseksjonsrender. Over 300.000 kvinner verden over er behandlet med brystbevarende operasjon og det å unngå lokale recidiv er viktig. Samtidig er det slik at brystkreft er en systemisk sykdom og recidiv er markør på høy malignitet. Dersom man gjør en kvadrantectomi er det ikke så farlig om man ikke har frie reseksjonsrender! Marginer er vanskelige å vurdere og det er mange feilkilder knyttet opp mot patologvurderingene og metodene for dette. Han kunne vise til flere studier hvor 10 års lokal kontroll var lik uavhengig av om pasienter med kortere reseksjonsrand enn 2mm var behandlet med bare strålebehandling, rereseksjon med frie render og så strålebehandling eller rereseksjon fortsatt uten frie render og så strålebehandling. Han konkluderer med at så sant det gis strålebehandling, så endres ikke lokalrecidiv forekomsten om det er positive render eller ikke. Men kirurgien er fortsatt viktig og kvadrantectomi anbefalt hos alle.

Hva vil skje de nærmeste årene? Risikovurdering og rutinesjekk for brystkreft blir like vanlig ved legekonsultasjoner som blodtrykksmåling, Tamoxifen tas mer i bruk forebyggende mot brsytkreft, genprofilering av tumores vil hjelpe til med mer skreddersydd behandling og gi færre bivirkninger, bedre kjennskap til timing av behandling og varighet av denne, mer fokus på livskvalitet, forskning på interaksjon mellom tumor, stroma og normalt vev med den hensikt å lage nye medikamenter, mer fokus på bryst-tetthet og bruk av MR, intraoperativ bestråling vil bli mer vanlig og hvilke teknikker, doser og pasienter vil bli bedre definert.

Preparatomtale Arimidex®

Aktuelt på AstraZeneca.no nå

12.04.10 Gratis e-læringskurs om Astma Lær mer om symptomer, bakgrunn og behandling av astma. Kurset gir en generell beskrivelse av lungene og forteller deretter om astma som sykdom og om hva som skjer ved astmaanfall samt hvilke tester legen kan benytte for å påvise astma. Kurset avsluttes med informasjon om hvordan du kan unngå astmautløsende faktorer og om hvilke alternativer som finnes for behandling av astma. Start kurset

28.05.10: Astma og allergi i ferietiden Som astmatiker eller allergiker er det mye man bør passe på. Dette gjelder også når man skal på ferie. Her er noen reisetips.

Aktuelle nyheter om AstraZeneca

28.05.2010 AstraZeneca flytter til nye lokaler på Helsfyr Mandag d. 31 mai vil AstraZeneca Norge være på plass i nye lokaler på Helsfyr. Besøksadressen er: Innspurten 15, 0663 Oslo. Ny post adresse er: Postboks 6050, Etterstad, 0601 OSLO 04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap - styrket kompetanse med fortsatt sterk lokal kundestøtte. AstraZeneca vil konsentrere sine markedsføringsressurser i Danmark, Finland, Norge og Sverige i ett nytt nordisk markedsføringsselskap. Det nye selskapet vil være basert i Södertälje i Sverige. Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer.

Andre norske nettsteder fra AstraZeneca

AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper.