Referat fra The 16th International
Prostate Cancer Update

Professor Per Åge Høisæter,
Redaktør www.urologiforum.no

Professor David Crawford, som er velkjent for de fleste norske urologer, inviterer anerkjente amerikanske urologiske-, onkologiske- og "basic science" spesialister som foredragsholdere til dette møtet som utelukkende dreier seg om prostata cancer. Den europeiske deltageren i "faculty" denne gangen var den velkjente fremadstormende unge urologen Bob Djavan som er "nestsjef" hos prof. Marberger ved Urologklinikken, Universitetet i Wien. Dette er et årlig symposium med bare noen få hundre deltakere, de fleste amerikanske urologer og onkologer, men også noen utlendinger fra andre verdensdeler.

AstraZeneca har i mange år invitert norske spesialister til dette møtet, denne gangen 11 urologer og 2 onkologer. Værproblemer i Frankfurt medførte ett døgns reiseforsinkelse slik at vi mistet den første sesjonen om epidemiologi, screening og biomarkers. Reiseleder, produktsjef Ingvill Tonning gjorde en fremragende innsats for å redusere problemene i denne sammenheng. Sammen med produktspesialistene Ola Smehaug og Asle Grislingås sørget hun ellers også for et problemløst opphold med fullt faglig utbytte for de norske deltagerne.

Programmet var dominert av terapeutisk urologisk onkologi generelt med mindre vekt på urologisk kirugisk teknikk denne gangen.

I denne rapporten fra møtet i Beaver Creek refereres det fra foredrag/diskusjoner vedrørende behandling av organglokalisert prostata cancer, med hovedvekt på de kirurgisk orienterte terapier

Innhold

• Bob Djavan: Open versus laparoskopic radical prostatectomy (RP) in Europe
• James A.Eastham: Laparoskopic radical prostatectomy
• Gerald Chodak: Radical Prostatectomy: Are the Benefits Worth the Risks?
• James A Eastham: Impact of Positive Margins on Outcomes after Radical Prostatectomy
• E David Crawford: Targeted therapy: Is there a role?
• E David Crawford: Minimally invasive mini-lap radical retropubic prostatectomy
• Mack Roach III: Brachytherapy: Indications and Results and External Beam, IMRT, Conformal Radiation
• James A. Lugg: Complications of Cryotherapy for Prostate Cancer and Techniques and Advances in Cryotherapy
• Anne R Simoneau: "You are taking what?" Health Food Store and Internet
• Mark Moyad: Statiner og prostata cancer prevention. Diett og dietetisk Supplement bruk
• Nicolas J Vogelzang: Is there a role for Combined Androgen Blockade?
• MK Brawer: Overview of Hormonal Therapy
• A Mendoza-Valdes: Intermittent Therapy
• JA Lugg: Hormonal therapy and chemotherapy: Appropriate Use in an Adjuvant Setting.
• RS DiPaola: Targeted Systemic Therapy
• NJ Vogelzang: APC 8015: A novel Approach to Management
• Scott Lucia: Lessons Learned from the Prostate Cancer Prevention Trial.

Bob Djavan: Open versus laparoskopic radical prostatectomy (RP) in Europe

Over 9000 laparoskopiske RP ble vurdert mot omkring 10 000 åpne RP, alle operasjoner fra kjente urologiske sentra i Europa. Forekomst av positive reseksjonsrender for pT2 tumores var 7,4 - 21,9 % for laparoskopisk RP mot 2,1-16,4 % for åpen RP. PSA residiv etter 3 år for stadium pT2 var 4,1 – 11,0 % for laparoskopi versus 3,7 – 6,9 % for åpen operasjon. Ingen forskjell i sykdomsfri overlevelse mellom de to operasjonsmetoder for pT2 cancere med negative reseksjonsrender eller for cancere med preoperativ PSA under 10 ng/ml. Ved laparoskopisk RP var kontinensfrekvensen etter 1 år 79 –94 % mot 80 –95 % for åpen RP. QoL-studier viste ingen signifikant forskjell mellom laparoskopisk versus åpen RP hva gjaldt vannlatingssymptomer, inkontinens, erektil funksjon eller seksuell tilfredshet. Hudsnitt lengden ved laparoskopisk RP ble anført å være 7,9 cm mot 8,6 cm ved åpen RP. "Learning curve " betydde over 250 kasus for laparoskopisk mot 50 kasus for åpen RP. Operasjonstiden for de to metodene var henholdsvis 290 – 500 mot 120 -185 minutter. Heller ingen vesentlig forskjell i "Cost/Efficacy". Djavan konkluderte med at de to metodene var likeverdige ut fra denne sammenligningen.

Redaktørens kommentar: Dette var resultater fra et stort materiale. Konklusjonen i diskusjonen var også at man foreløpig ikke kan kåre en klar vinner av disse to metoder – de er likeverdige. Man understreket betydningen av at man behersker den metode man bruker. Det er i øyeblikket viktigere enn hvilken av disse metoder man bruker.

James A.Eastham: Laparoskopic radical prostatectomy

James Eastham er "nestsjef" hos Scardino ved Memorial Sloan Kettering i New York. For noen år siden ble Bertrand Guillonneau – en av verdens mest erfarne i laparoskopisk radikal prostatektomi – kjøpt av Scardino fra Montsouri i Paris til Memorial Sloan Kettering. Estham hadde sammenlignet de fortløpende resultatene fra Guillonneaus laparoskopi kirurgi og Scardinos og hans egne åpne radikale prostatektomier. Han påviste at Guillonneau da han kom til "Memorial" hadde dårligere resultater hva gjelder positiv reseksjonsrender enn det de to andre hadde ved åpen kirurgi. Men Guillonneau hadde i løpet av tiden ved "Memorial" forbedret sin teknikk i denne sammenheng. Nå er frekvensen av positive reseksjonsrender ved "Memorial" 11,3% for laparoskopisk- og 11% for åpen radikal prostatektomi. For kontinens-gjenvinnelse ligger åpen RP litt bedre an enn Laparoskopisk RP etter 12 måneder, mens for Potens-gjenvinnelse er metodene likeverdige. Easthams konklusjon er at både åpen- og laparoskopisk RP er "technically demanding with functional and cancer control outcomes dependent on the skill/experience of the surgeon". Der er en signifikant lærekurve for laparoskopisk RP, hevder han.

Redaktørens kommentar: Hovedinntrykket er at man også ved "Memorial" anser laparoskopsk RP og åpen RP som likeverdige metoder. I diskusjonen kom det fram at man ved "Memorial" holder en knapp på at åpen operasjon er å foretrekke ved avanserte, lite differensierte cancere. Man kom i diskusjonen også inn på "robotic"-RP. Eastham kunne bekrefte at han personlig var i gang med å lære seg dette. Det ble nevnt at flere tidligere ihuga åpne operatører var gått over til robot RP, blant andre Ahlering. Redaktøren kjenner også til at Joseph Smith i Nashville – tidligere stor "åpen" operatør - nå sverger til robot-RP (personlig kommunikasjon). Det ble antydet at grunnen til disse "konverteringene " skyldes pasientkrav som markedsorienterte amerikanske urologer reagerte på, ellers kunne de miste kunder. Generelt var man imidlertid enige om at rent faglig er åpen RP, laparoskopisk RP og robot RP likeverdige. Forutsatt at man behersker den metoden man bruker er det ingen definert vinner av disse tre metoder heller – så langt!

Gerald Chodak: Radical Prostatectomy: Are the Benefits Worth the Risks?

Han understreket betydningen av at "Every patient must decide for themselves". Pasienter er forskjellige - både med hensyn på viljen til å aksepterere risikoer så vel som hva gjelder ønsker om visse fordeler ved behandling. Han framholdt med styrke at legen må gi adekvat informasjon slik at pasienten kan evaluere disse forskjellige muligheter. Han presiserte at hva legen sier og måten han/hun sier det på kan enten hjelpe- eller hindre pasienten i å gjøre et "truly informed choice". Det pasienten trenger er: "The odds of benefiting" og "The odds of being harmed". Han henviste til SPCG-4 studien der man måtte operere 18 pasienter for å "redde en pasient " og anførte at siden man opererte flere lav-risiko pasienter i USA så var "men in U.S. less likely to benefit than men in the Scandinavian trial".
Han konkluderte med at det er behov for: "better assessment of benefits and risks" – "improved ability to provide patients with accurate information" – "assist patients in weighing the choices".

James A Eastham: Impact of Positive Margins on Outcomes after Radical Prostatectomy

Eastham dokumenterte at positive reseksjonsrender øker sjansen for behandlingssvikt. Han viste at forekomsten av positive reseksjonsrender kan variere sterkt mellom sykehus og dessuten mellom kirurger innenfor et og samme sykehus. Dette kan ikke forklares bare ved kvantiteten av operasjoner som utføres ved det enkelte sykehus eller av den enkelte kirurg – det avhenger i høy grad av den enkelte kirurgs teknikk! Suksess i denne sammenheng avhenger av nøyaktig planlegging: "systematic biopsy results, staging tables and nomograms. If any doubt, repeat systematic biopsies and ultrasound or obtain MRI". Undersøk anatomien nøye peroperativt og skreddersy prosedyren for den inviduelle pasient angående lokalisasjon, størrelse og utbredelse av hans cancer samt forløpet av hans "neurovascular bundles". Hvis man først har fått påvist positive reseksjonsrender (obs! artefact problemet) så dokumenterte Eastham at "salvage radiotherapy works well".

Redaktørens kommentar: Scardino har i noen år nå både dokumentert og fortalt om betydningen av den enkelte kirurgs teknikk for å reduserere positive reseksjonsrender i operasjonspreparatet. Eastham som hans nære medarbeider og som en meget dyktig kirurg framholder "samme leksen ". Vi har tidligere presentert Scardinos dokumentasjon i forumet. Det er et poeng at Guilloneau, som vel var regnet som en av verdens beste laparoskopister, likevel fant ting å forbedre med egen teknikk etter at han kom i Scardinos og Easthams miljø. Formodentlig er den operative teknikken ved radikal prostatektomi også et viktig tema "her oppe i steinrøysa" for klinikker / operatører som er engasjert i dette området av urologien.

E David Crawford: Targeted therapy: Is there a role?

Hans hypotese: Endel pasienter med tidlig organlokalisert cancer og lav Gleason score (6 eller mindre) kan behandles med såkalt "targeted focal therapy" (TFT) for å minimalisere komplikasjoner uten å gå på akkord med primær kurativ intensjon. Med TFT mener han i denne sammenheng cryoterapi, fokal strålebehandling, HIFU, brachytherapy "and lots more" – behandlinger med hvilke man kan utføre "prostata cancer lumpektomi". Problemet er imidlertid om man har billeddiagnostikk, markørere etc som "accurately can map the prostate cancer" og derved muliggjøre fjernelse av selve "cancer lumpene"?."There is a strong rationale for Target therapy and it should be studied", hevdet han, men konkluderte samtidig med at man i praktisk klinikk ennå ikke er kommet dit. Han gjenomgikk forskjellig metoder som er under utvikling med hensyn på å kunne avgjøre med rimelig sikkerhet hva som er cancervev / normalt vev.

Han kom i denne sammenheng inn på Klotzs resultater med "Active Surveillance" som et alternativ til aktiv terapi. "Active Surveillance" skal – NB! –eventuelt kun brukes ved "Good risk prostate cancer" (Gleason ≤ 6 og PSA ≤ 10 og stadium T1c-T2a). Han framhevet følgende argumenter til fordel for dette overvåkingsprinsippet:

30-60% of men harbor prostate cancer (Sakr).
Systematic prostate biopsy results in a 25 % prostate cancer detection rate (PCPT) basically from PSA of 1-10 ng/ml.
Screeing increases the incidence to mortality ratio from 2,5:1 to 15:1 (Schrøder).
The correlation between prostate cancer volume and PSA has dropped (from 0,68 to 0,12) due to volume migration (Stamey).
Prostate cancer progresses slowly in most patients, with a long window of curability (many studies).
In 2002, 94 % of men with well-differentiated prostate cancer in the US received radical therapy (SEER).
Han konkluderte, ifølge Klotz, med hva "Active Surveillance" kan tilby: "Delayed curative therapy can be offered effectively to the subset of patients with rapid PSA or grade progression, while the majority of favourable risk patients can be managed safely with observation, resulting in improved QoL!"

Redaktørens kommentar: Det var påfallende stor enighet denne gangen blant urologiske autoriteter som Eastham, Crawford og Chodak om at det er en betydelig overbehandling av tidlig cancer prostata i USA. "Active Surveillance" krever en langt mer aktiv oppfølging enn det som vanligvis ligger i begrepet Watchful Waiting. Ved "activ surveillance" sparer man 60-70 % av lav-risiko gruppen for en unødvendig behandling - mens man på den annen side ikke taper det kurative potensialet for de 30-40 % som i løpet av observasjonstiden må behandles.

E David Crawford: Minimally invasive mini-lap radical retropubic prostatectomy

Crawford viste en videofilm av en radikal prostatektomi med instrumentering gjennom meget lite laparotomi-snitt.

Redaktørens kommentar: Man ble litt betenkt vedrørende all "diatermisering" som ble bruk, selv om operatøren forsøkte å berolige oss med termosensorer som han stakk inn i nærheten av instrumentering / "sviing" og sa at "her ser dere at det er ikke så ille temperaturstigning ". Vi ble ikke alle overbevist om at dette var "metoden", selv om han hevdet at resultatene var like gode som det andre kunne vise til.

Mack Roach III: Brachytherapy: Indications and Results and External Beam, IMRT, Conformal Radiation

Mack Roach III er professor i Radiation Oncology i San Francisco og er en markert fagmann ved prostata cancer strålebehandling. Han gikk igjennom indikasjoner, metoder og komplikasjoner. Resultatene ved lav-dose-rate brachyterapi (permanent seed-implantasjoner) er gode for lavrisikopasienter – slik de er ved de fleste behandlingsmodi - og det ble også rapportert gode resultater for intermediær risiko pasienter ved tillegg av ekstern strålebehandling, men da med mer komplikasjoner til behandlingen.

Redaktørens kommentar: Lav-dose-rate brachyterapi med implantasjon av permanente radioaktive "seeds" i prostata er utbredt i USA og det er dokumentert å fungere bra for lav-risiko pasienter. Han presiserte også viktigheten av det behandlingstekniske aspekt ved seeds-implantasjonene. Teknikken er her, på samme måte som ved radikal prostatektomi, åpenbart meget viktige for resultatene.

For høyrisiko pasienter derimot er det spørsmål om ikke kombinasjonen høy-dose-rate implantasjon (temporær lokal iridiumbestråling) pluss hormonbehandling er mer effektiv enn seed-implantasjon pluss hormoner. Det er økende rapporter i litteraturen til støtte for dette. I Sverige har man lang erfaring med denne form for temporær bestråling og det er også tatt opp som behandling ved Radiumhospitalet.

James A. Lugg: Complications of Cryotherapy for Prostate Cancer and Techniques and Advances in Cryotherapy

En meget omfattende gjennomgang av fordeler og ulemper ved denne metodikken ble presentert. I enkeltvise serier kan man vise til gode resultater, men i bakgrunnen lurer alltid muligheten for at det foreligger pasientseleksjoner i slike tilfeller. Han refererte også preliminære multisenter erfaringer fra 8 universitets- og 4 "communty centra" med 3dje generasjons teknisk utstyr. Etter ett års oppfølgning er konklusjonen at cryokirurgi synes å tolereres godt. En prospektiv multi-senter trial er i gang og vil da i tidens fylde kunne gi bedre informasjon om langtids-effekten av denne teknikken. Som salvage-terapi, spesielt etter sviktende kurativ strålebehandling har cryoterapi i lengre tid vært brukt.

Redaktørens kommentar: I diskusjonen ble det anført at problemet nettopp er at man mangler valide langtidsstudier for å kunne vurderer den moderne cryoterapiens reelle verdi ved organlokalisert prostata cancer.Den må derfor fortsatt oppfattes å være eksperimentell som primær mono-behandling.

Anne R Simoneau: "You are taking what?" Health Food Store and Internet

Hun konkluderte med at Internett brukes meget hyppig for helseinformasjon i USA – i 2005 av 93 millioner amerikanere. Men informasjonen er ikke alltid særlig presis og det kan være vanskelig å skille mellom valid og ikke valid informasjon. Mange menn med prostata cancer velger supplerende behandlingsformer basert på preliminære in-vivo rapporter.
En studie fra Michigan viste følgende antall menn som brukte supplerende behandling: Vitamin E ble brukt av 17,1%, Vit C av 16,2%, Selenium av 9%, Zinc av 8,1%, Dvergpalme av 8,1%, Magnesium av 5,5%, Q10 av 4,6%, Soy av 3,9% og Lycopene av 0,9%.

Mark Moyad: Statiner og prostata cancer prevention. Diett og dietetisk Supplement bruk

Moyad leder studier vedrørende Complementær / Alternativ Medisin (CAM) ved Universitetet i Michigan, Ann Arbor og regnes som en av verdens ledende "skolemedisinere" på dette felt. Han understreket denne gang lipidstoffskiftet og cholesterolets betydning i cancer utviklingen. Han hevdet å kunne dokumentere at statiner nå står fram som det viktigste preventive middel for å forhindre utvikling av prostata cancer – han refererte studier som viste over 60 % risiko-reduksjon. Tilsvarende eller noe mindre reduksjon ga statinene også for andre cancerer som colo-rektal cancer, nyrecancer, lymfomer, hudcancer. Verken vitamin E, selenium, finasteride, toremifene eller andre kunne måle seg med statiner på dette området lenger. Men ikke bare preventiv effekt - Statinene hadde også gunstig supplerende effekt på selve cancer behandlingen.

Betydningen av fysisk aktivitet ble også understreket - "give me 30 min / day physical activity and I will give you 70 % reduction of fatal cancer", sa han, uten at kildegrunnlaget for påstanden ble referert. Han refererte også "Health physicians forward study" (28 077 menn) der man hadde påvist en 38 % reduksjon av risikoen for "heart attack" ved bruk av rødvin – men, NB! øl, hvitvin, liquor var likeverdige med rødvin i denne sammenheng.
Han reiste en advarende pekefinger mot for store doser Vitamin E som kosttilskudd – det kunne være ugunstig i cancersammenheng.
Redaktørens kommentar: Hans "bottom line" påstand var denne gang, slik han har hevdet det flere år tidligere ved disse Colorado-møtene: Det som er godt for hjertet er godt for prostata (heart healthy = prostate healthy). Det nye var den store – nesten voldsomt dominerende vekt han la på statinene, og også på fysisk aktivitet.

Nicolas J Vogelzang: Is there a role for Combined Androgen Blockade?

Vogelzang som er en høyt respektert onkolog fra Nevada Cancer Center i Las Vegas, sammenlignet først de rene antiandrogene Flutamide, Nilutamide og Bicalutamide. Han konkluderte med at Bicalutamide var det to andre overlegen.

Deretter gjennomgikk han argumentene som talte til fordel for at Total Androgen Blokade (TAB) fortsatt har fordeler. Han begynte med metaanalysen som ble presentert i Lancet i år 2000. Med Nilutamide eller Flutamide som antiandrogen hadde TAB en signifikant overlevelsesgevinst i forhold til androgen suppresjon alene. I de tilfellene man hadde brukt cyproterone acetat som antiandrogen var det "worse outcome". Deretter viste han til Klotzs analyse (tidligere omtalt i forumet) som konkluderte med en 20% redusert risiko for død hvis man i TAB brukte 50 mg bicalutamide som antiandrogen istedenfor noen av de andre nevnte alternativer. Hans siste argument var at det allerede var tilgjengelige studier som "mandate or recommend TAB" og nevnte RTOG 92-02, SWOG 9346 og SWOG 9921. De foreløpige resultater fra en mindre pågående japansk prospektiv randomisert studie omfattende 205 pasienter støtter Klotzs analyse (Akaza et al, AUA 2005).

Redaktørens kommentar: Resultatene fra Intergroup 0105 studien i 1998 svekket interessen for TAB, CAB eller MAB (kjært barn – mange navn etc) betraktelig. TAB ved metastatisk prostata cancer har imidlertid hele tiden siden fortsatt vært i bruk - særlig i USA, men også i Europa og til og med i noen grad i Norge. Vogelzang mener helt klart at TAB fortsatt "har livets rett". Han – og andre AstraZeneca uavhengige eksperter – bygger da på at man bruker bicalutamide som antiandrogen. Det synes klart at fortsatte kliniske studier av TAB på denne bakgrunn er velfundert.

MK Brawer: Overview of Hormonal Therapy

En historisk gjennomgang ble presentert, fra Huggins via VACURG- , MRC- (Medical Research Council), Messing-, EPC- (Early Prostate Cancer), samt de klassiske total androgen blokade studiene og fram til en refleksjon over utviklingen av LhRh-agonistene med deres pro- et con aspekter.
Redaktørens kommentar: Dette var en helt OK gjennomgang, men det var lite som ikke allerede er velkjent blant norske urologer.

A Mendoza-Valdes: Intermittent Therapy

Også en grundig gjennomgang av utviklingen for denne terapiform. Hans positive konklusjoner var at Intemitterende Androgen Blokade øker QoL / minsker bivirkninger / koster mindre / "may increase survival" og pasientene kan dessuten ha "sexual life". Fortsatt ubesvarte spørsmål var: Hvem er de rette pasientene for denne behandling? Når skal behandlingen starte? Når skal den re-starte? Hvor lenge skulle den initielle totale androgene blokade vare? Hva er beste kombinasjonen?
Redaktørens kommentar: På spørsmål svarte 51 % av "auditoriet" at de brukte Intermitterende Androgen Blokade "sometimes". Diskusjonen indikerte at den endelige verdien av denne terapiform fortsatt ikke er avklart, den er fortsatt eksperimentell.

JA Lugg: Hormonal therapy and chemotherapy: Appropriate Use in an Adjuvant Setting.

For lokalavansert cancer er radioterapi + hormonbehandling standard idag. Ved høyrisiko cancer dominert 2-3 års hormonbehandling bygget på Bolla- og RTOG 85-31 studiene, mens ved "snillere lokalavansert" cancere ville mange bruke D'Amicos 6 måneders hormonbehandling og hos lav-risiko gruppen kanskje utelate hormonbehandlingen.
Han refererte også RTOG 94-13 som klart har vist fordel av "whole pelvis radiation" i forhold til stråling bare av prostata, spesielt ved casus der det er risiko for regionale lymfeglandel metastaser.

Hva gjelder tidlig versus sent innsettende hormonbehandling trakk han fram MRC- trial samt Messing studien som begge klart taler til fordel for tidlig innsettende hormonbehandling.

Redaktørens kommentar: At tidlig hormonbehandling utsetter progresjon og kan øke overlevelse og at standard behandling for lokalavansert cancer per i dag er strålebehandling pluss hormonbehandling er velkjent for norske urologer. I diskusjonene denne gang ble det flere ganger framholdt at det fortsatt var usikkerheter med hensyn på hva som er optimal strålebehandling / tid for oppstart av hormonbehandling etc. Det ble også, fra flere autoriteter, framholdt at den optimale behandling i framtiden ville omfatte "debulking prostatektomi" pluss strålebehandling pluss hormonbehandling og eventuelt pluss kjemoterapi, spesielt ved høy-risiko lokalavansert cancer. I all ubeskjedenhet har også redaktørens bias vært at det fortsatt er et stort uprøvet behandlingspotensiale for denne kategori, og at radikal prostatektomi kan spille en viktig rolle i det framtidige multimodale behandlingsopplegget.

RS DiPaola: Targeted Systemic Therapy

"Microtubuli targeting" har gitt effektiv systemisk behandling. I dag er Docetaxol 75 mg/m2 gitt hver tredje uke + lavdose prednison anerkjent som den beste cystostatiske behandling av hormonresistent cancer (selv om det foreløpig bare dreier seg om noen måneders forlenget overlevelse). Andre eksempler på "targeted therapy agents" han nevnte var: Bevacizumab / Atrasentan / Lapatinib / Calcitrol / Vaccines and immune regulation / VEGF-R inhibitorer. Han viste opplegget for flere prospektive pågående studer der Docetaxel kombineres med disse andre "agents". Han konkluderte med at "Targeted validation of novel agents will be important to drug development" og at der er "scientific rationale for assessment of vaccines in combination with antiandrogen therapy, chemotherapy and radiation therapy".

P Kantoff, medisinprofessor fra Harvard, viste programmer for etablerte og pågående studier hvor man kombinerte taxaner (Docetaxel) med en rekke andre "targeting agents". Han viste også pågående studier der man for eksempel randomiserte høy-risiko pasienter til radikal prostatektomi (RP) alene eller neoadjuvant antiandrogen- og docetaxel terapi før RP. (Det er åpenbart mange spennende studier på gang)

DP Petrylack, onkolog fra New York, presenterte "Ascent- trial", som prospektivt sammenlignet 125 pasienter på Docetaxel + DN-101 (= high-dose calcitrol, the most potent form of vitamin D) mot 125 pasienter på Docetaxel + placebo. Man fant en signifikant overlevelses-gevinst for kombinasjonen (median overlevelse 24,5 måneder versus 16,4 måneder). Og ikke nok med det - calcitrol synes å ha en unik effekt idet den reduserte de tromboemboliske hendelser (1,6% versus 7,2 %) og gastrointestinale bivirkninger (2,4% vs 9,6%) som docetaxol alene gav. Dette synes å være en interessant kombinasjon der man altså allerede har resultater på hormonresistent cancer.

Petrylack omtalte også Atrasentan for the treatment of Advanced Prostate Cancer. Atrasentan (en selektiv Endothelin-A Receptor (ETAR) antagonist) er "overexpressed" ved organlokalisert prostata cancer, og ytterligere mer i lokalavansert- og metastatisk cancer. Dessuten var den"overexpressed" ved Gleason ≥ 5 mer enn ved Gleason 2-4. Han konkluderte med at Atrasentan har klinisk effekt hos menn med hormonrefraktær cancer. Man avventer resultatene hos pasienter med "only" biokjemisk residiv. Randomiserte studier er planlagt for kombinasjonen Docetaxel + Atrasentan (som tidligere nevnt).

NJ Vogelzang: APC 8015: A novel Approach to Management

Immunoterapi med APC 8015, også kjent som sipuleucel (Provenge), bruker en rekombinant form av prostata sure fosfataser som finnes i 95 % av prostata cancere. Denne rekombinante form antas å stimulere pasientens immunsystem mot prostata cancer ved å initierer en T-celle-mediert immun- respons mot sure fosfataser. Ved å kombinere to studier har man funnet at APC8015 har vist en 4,3 måneders overlevelsesgevinst sammenlignet med placebo, effekten er best hos dem med Gleason ≤ 7.
Han hevdet at denne "dendritic cell vaccination approach" må anses for lovende - som den første fase III studie på dette feltet med overlevelses gevinst.

Redaktørens kommentar: Det foregår åpenbart en voldsom aktivitet hva gjelder "targeted terapi", vaksinasjoner etc.– nye terapeutiske effekter må kunne forventes. Foreløpig er imidlertid disse studier ikke kommet så langt at det er snakk om bruk i praktisk klinikk - men det er utvilsomt mange spennende prosjekter på gang.

Ellers snakket Bob Djavan om Zoledronic Acid (Zometa) og den pågående europeiske CECOG trial som per 1 januar 2006 har 563 randomiserte pasienter hvorav 11 har fått metastaser i placebogruppen mot bare 3 i Zoledronic acid armen. Hans "take home message" var: "Zoledronic acid inhibits ostoporosis / reduces skeletal complications in patients with bone metastasis and has the potential for prevention of bone metastases." Det sist er jo meget interessant hvis det viser seg holdbart.

Paul Lange, kjent urology fra Seattle, snakket om Effects of Testosterone Treatment in Prostate Cancer og konkluderte med at "Testosterone Replacement " kan gis til hypogonadale menn hvor PSA of DRE ikke gir mistanke om cancer, uten at det er nødvendig med biopsi hos disse. Men pasientene må følges nøye, hevdet han. "Testosterone Replacement" er også "lovlig" hos pasienter som har gjennomgått radikale prostatektomier – forutsatt at de har liten sannsynlighet for persisterende cancer – og forutsatt at de følges nøye opp, framholdt han.

Scott Lucia: Lessons Learned from the Prostate Cancer Prevention Trial.

Her slås det nok en gang fast at det ikke er noen patologisk evidens som indikerer at finasteride "potentiated the growth of high grade prostate cancer". Han hadde mange gode dokumentasjoner å vise til – med prostata volumreduksjoner pga finasteride som værende sentralt i forklaringsbildet.

Gerald W Chodak hadde ved begynnelsen av hver sesjon presentasjon av et prostata cancer casus som han diskuterte med et ekspertpanel - og ba "auditoriet" svare på med "knappetrykking" over forskjellige alternativer. Dette er en læringsform som er levende og informativ - og den viser at det fortsatt er mange ulike oppfatninger både blant eksperter og "the common audience". Prostata cancer sykdommen gjemmer fortsatt på mange hemmeligheter – urologi er en mulighetenes spesialitet for ungdommen - det er fortsatt mange problemer å gripe fatt i.

Aktuelt på AstraZeneca.no nå

12.04.10 Gratis e-læringskurs om Astma Lær mer om symptomer, bakgrunn og behandling av astma. Kurset gir en generell beskrivelse av lungene og forteller deretter om astma som sykdom og om hva som skjer ved astmaanfall samt hvilke tester legen kan benytte for å påvise astma. Kurset avsluttes med informasjon om hvordan du kan unngå astmautløsende faktorer og om hvilke alternativer som finnes for behandling av astma. Start kurset

28.05.10: Astma og allergi i ferietiden Som astmatiker eller allergiker er det mye man bør passe på. Dette gjelder også når man skal på ferie. Her er noen reisetips.

Aktuelle nyheter om AstraZeneca

28.05.2010 AstraZeneca flytter til nye lokaler på Helsfyr Mandag d. 31 mai vil AstraZeneca Norge være på plass i nye lokaler på Helsfyr. Besøksadressen er: Innspurten 15, 0663 Oslo. Ny post adresse er: Postboks 6050, Etterstad, 0601 OSLO 04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap - styrket kompetanse med fortsatt sterk lokal kundestøtte. AstraZeneca vil konsentrere sine markedsføringsressurser i Danmark, Finland, Norge og Sverige i ett nytt nordisk markedsføringsselskap. Det nye selskapet vil være basert i Södertälje i Sverige. Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer.

Andre norske nettsteder fra AstraZeneca

AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper.