http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=36&document=2023
|
|
Siden ble skrevet ut fra http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=36&document=2023 |
Dr John Haughney
Department of General Practice and Primary Care ved Universitetet i Aberdeen i Skottland.
Oversatt av AstraZeneca AS med tillatelse.
Eksaserbasjoner ved kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er alvorlige hendelser som påvirker pasientens fysiske og psykologiske velvære på kort og lang sikt. Forebygging av eksaserbasjoner er ett av de viktigste behandlingsmålene hos pasienter med KOLS [1]. I denne artikkelen beskriver jeg følgene av eksaserbasjoner i dagliglivet til personer som er rammet av KOLS. Jeg argumenterer for at vurdering og forbygging av slike eksaserbasjoner er et nyttig resultatmål både i kliniske utprøvinger og i rutinemessig helsearbeid.
Måling av lungefunksjonen hos pasienter med KOLS er det viktigste diagnostiske hjelpemidlet og selve hjørnesteinen i den kliniske vurderingen av deres behandling og prognose. Debatten om farmakologisk behandling for å begrense forverringen av lungefunksjonen hos KOLS-pasienter raser videre [2]. Lungefunksjonsmålinger gir ikke alltid et nøyaktig bilde av KOLS-pasientens problemer i hverdagen. Til forskjell fra dyspnémålinger, viser ikke for eksempel FEV1 fysiologiske forstyrrelser [3], og KOLS-symptomene kan forekomme selv ved små eller ingen lungefunksjonssvekkelser, dvs. GOLD-stadium 0. Leger og pasienter har andre og mer åpenbare problemer å ta fatt i enn selve lungefunksjonen, for eksempel konkrete symptomer, belastningstoleranse, livskvalitet, og sist men ikke minst eksaserbasjoner.
Følgene av KOLS-eksaserbasjoner kan vedvare i flere uker eller måneder [4], og hyppige eksaserbasjoner fører til dårligere rekonvalesens og bedring av pasientens helse [5]. Tidligere sykehusinnleggelse som følge av KOLS-eksaserbasjoner er en sentral risikofaktor for nye innleggelser, men et høyere fysisk aktivitetsnivå kan bidra til å beskytte mot eksaserbasjoner som krever sykehusinnleggelse [6]. Det er viktig å merke seg at data har vist at eksaserbasjoner har betydelig virkning på pasientens hverdagsaktiviteter og helserelaterte livskvalitet [7].
Hva mener vi med eksaserbasjoner? I kliniske utprøvinger defineres de enten i form av symptomer eller av behov for en spesifikk medisinsk inngripen. En internasjonal arbeidsgruppe har nettopp utformet følgende definisjon på KOLS-eksaserbasjon: "en vedvarende forverring av pasientens tilstand, fra en stabil status med daglige variasjoner, til en akutt hendelse som krever endring i medisinering hos en pasient med underliggende KOLS" [8].
Et enhetlig syn på dette er ønskelig, og det kan bidra til konsekvens i rapporteringen fra kliniske utprøvinger og dermed forenkle tolkningen av studieresultatene. Men det er nødvendig med en nærmere definering av termen "vedvarende forverring".
En studie som ble presentert på det årlige møtet i American Thoracic Society (ATS) i 2004 understreket hvor ulikt syn og forståelse leger og pasienter har av begrepet "eksaserbasjon" [9]. Man intervjuet KOLS-pasienter med moderat eller alvorlig KOLS og en sykehistorie med eksaserbasjoner i 4 EU-land. Det var faktisk bare 4 % av disse som kjente betydningen av ordet. Pasientenes beskrivelse av forverringer i tilstanden var sprikende og inneholdt ofte ordene "krise" eller "anfall". Beskrivelsen av symptomene varierte også, og var ofte uspesifikke og inneholdt beskrivelser som "tretthet", "økt tung pust" og "sammensnøring i brystet". Denne studien understreker ytterligere hvor viktig det er for leger være bevisst på at ordet "eksaserbasjon" ikke har noen konkret betydning for pasientene og at vi må finne en felles terminologi med dem.
I behandlingen av pasienter med KOLS må legene kjenne de fysiske og psykologiske følgene av en eksaserbasjon og ta fatt i disse.
Andre data fra studiegruppen på 105 pasienter som er nevnt ovenfor, ble presentert på det årlige møtet i ATS i 2004. De ble bl.a. brukt til å beskrive og kvantifisere konsekvenser av KOLS-eksaserbasjoner og følgene for pasientenes dagligliv.
Man fant at pasientenes sterkeste ønske var å unngå å bli isolert i hjemmet og å unngå sykehusinnleggelser. Pasientene så på disse to punktene som enda viktigere enn å bedre symptomene [10].
Ytterligere tolkning av disse dataene viser at 50 % av pasientene avsluttet alle aktiviteter under en eksaserbasjon, noe som hadde negativ effekt på det sosiale aktivitetsnivået, forholdet til andre mennesker og pasientens emosjonelle tilstand [11].
Det er positivt at man nå bruker resultatmål i kliniske studier som pasienten selv kan kjenne igjen og vurdere, for eksempel når det gjelder frekvensen av eksaserbasjoner. Eksaserbasjonsfrekvensen har vært brukt i nyere studier på utprøvende terapi som nylig er tatt i bruk ved langsiktig behandling av KOLS, sammen med faktorer som symptomer, dyspné, aktivitetsnedsettelse og helserelatert livskvalitet [12-15].
Etableringen av denne typen endepunktdata gjør det ikke bare enklere for leger å ta fatt i problemstillinger pasientene deres ser på som viktige, men støtter også opp under riktig bruk av farmakologisk behandling. Bedringer i disse pasientnære resultatmålene gjør det mulig for pasientene å bli mer aktive i hverdagen, og bidrar til å lette den fysiske, psykologiske og sosiale belastningen sykdommen utsetter dem for.
Dr John Haughney er allmennpraktiker i Glasgow i Skottland. Han er dessuten formann i den britiske foreningen "General Practice Airways Group", en organisasjon for aktører i primærhelsetjenesten med spesiell fokus på luftveissykdommer. Han avsluttet legeutdanningen ved Universitetet i Aberdeen i 1982 og arbeidet noen år innen indremedisin før han begynte i allmennmedisin. Nå innehar han et deltids forskningsstipend ved samme universitet.
Dr Haughney er medlem i styringskomiteen i den britiske gruppen som utformer retningslinjer for astmabehandling. Han har først og fremst en faglig interesse for å utvikle og bruke hjelpemidler og systemer som bedrer og effektiviserer behandlingstilbudet til personer med kroniske luftveissykdommer.
KOLS er en kronisk sykdom, karakterisert med mer eller mindre konstante symptomer og med perioder med akutte forverringer. Typiske symptomer kan være hoste, slim fra lungene og tung pust ved anstrengelse. Episoder med forverringer av symptomene forekommer ofte. Forverringer reduserer mulighetene for KOLS-pasienter til å mestre dagliglivet. Enkle oppgaver kan bli vanskelig å utføre.
Det pasientene frykter mest når de opplever en eksaserbasjon, er å bli isolert hjemme eller å bli hospitalisert. En eksaserbasjon kan sette fart i den negative spiralen pasientene befinner seg i.
KOLS er en sykdom som kan være vanskelig å behandle effektivt. Symbicort® er et tilbud til pasienter med alvorlig KOLS (FEV1 <50%)
og som har gjentatte eksaserbasjoner med betydelige symptomer til tross for behandling med en langtidsvirkende bronkodilator.
Når pasienten opplever en eksaserbasjon kan dette ofte få store konsekvenser. Eksaserbasjoner er assosiert med en raskere sykdomsutvikling, sykehusinnleggelser, redusert livskvalitet, og kortere livslengde. Symbicort® er både en hurtigvirkende og langtidsbeskyttende bronkodilator og et inhalasjonssteroid i samme inhalator. Derfor har Symbicort® effekt både på lungefunksjon og eksaserbasjoner. I studier har Symbicort® dokumentert å redusere og forlenge tiden med 100 dager til neste eksaserbasjon vs bronkodilator alene. Dette kan gi pasienten verdifull tid til restitusjon og bedre livskvalitet.
I KOLS-studier gjennomført med Symbicort® har pasientene blitt behandlet med Symbicort® 160/4,5 µg to inhalasjoner morgen og kveld. Dette tilsvarer en inhalasjon med Symbicort® forte morgen og kveld.
To positive svar kan tyde på mulig KOLS, spirometriprøve kan bekrefte diagnosen