AstraZeneca gir forskningsmidler til lunge- og pediatriprosjekter

Årets stipend på 150 000,- kr ble delt mellom to prosjekter, der det ene søker å følge opp forekomsten av lungelidelser hos premature barn født tidlig på 80 og 90-tallet og i 1999/2000.

– Mange av disse barna overlevde takket være moderne medisin. Det er vårt etiske ansvar å følge dem opp, sier stipendiaten Thomas Halvorsen, til daglig overlege ved barneklinikken på Haukeland universitetssykehus.

Av frilansjournalist Elizabeth S. Lingjærde

Hvert år lyser AstraZeneca Norge AS ut prosjekt- og forskningsmidler innen lunge- og pediatrifaget i Norge.

Økende forekomst av lungesykdommer

Det er tydelig behov for større kunnskap innen dette området. Samtidig med at forekomsten av sykdommer som astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og allergisk rhinitt er økende, er underdiagnostisering og inadekvat behandling fortsatt en utfordring. Dette er begrunnelsen til AstraZenecas ønske om å støtte dette forskningsfeltet.

Det totale stipendbeløp for 2007 var kr 150.000,- og ble delt mellom to personer, Thomas Halvorsen ved Helse Bergen og Inga Leuckfeld ved Rikshospitalet.

Finner sammenheng mellom KOLS og periodontale bakterier

Inga Leuchsfelds forskningsprosjekt vil ved hjelp av molekylærgenetiske metoder finne sammenhengen mellom periodontale bakterier og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Tidligere studier har påvist en mulig sammenheng. Ikke minst etter et doktorgradsprosjekt der forekomsten av periodontitt hos alle pasienter utredet for lungetransplantasjon ved Rikshospitalet fra 1990 til 2005 ble retrospektivt undersøkt. Funnene viste at KOLS-pasienter hadde et betydelig større bentap i kjeven sammenlignet med pasienter med andre diagnoser enn KOLS. Årsaken er uklar, men kan skyldes at en del av den orale mikrofloraen hos KOLS og lungekreftpasienter finner veien fra lungevevet til munnhulen.

Vil følge opp premature barns lungeutvikling

Thomas Halvorsens prosjekt handler om lungefunksjon og arbeidskapasitet etter ekstremt for tidlig fødsel

- Siden 1960-årene har overlevelsen blant ekstremt for tidlig fødte barn (premature) økt fra tilnærmet null til nærmere 80%. Dette har mange årsaker, men utvikling av assistert ventilasjon og intensiv-medisin for nyfødte har vært avgjørende. Gjennom disse årene har alle syke nyfødte fått bedre behandling, samtidig som overlevelsen har økt dramatisk blant de minste premature som tidligere døde. "Pionerene" blant disse barna nådde voksen-alder først i 1990-årene. Vi kjenner derfor ikke langtidseffektene av disse endringene og hva det betyr for et lite menneske å tilbringe opptil 40% av fosterlivet utenfor sin mor, forklarer overlege Thomas Halvorsen, som begynte å forske etter mange år som barnelege ved Haukeland Universitetssykehus.

- Jeg oppdaget at endel av de for tidlig fødte barna på posten kom tilbake noen år senere som lungepasienter. Det er liten tvil om at starten på livet i en kuvøse med uferdige lunger har en langtidseffekt vi ikke vet noe om ennå. Jeg følte et sterkt behov for å følge dette opp, sier han.

Han begynte sitt forskningsarbeid med å følge opp barn som ble født etter et svangerskap på 28 uker eller mindre, eller med en fødselsvekt på 1000 gram eller mindre. Fokus for studien var lunge-skader.

Klar sammenheng mellom for tidlig fødsel og utvikling av lungesykdommer

Da Halvorsen gjorde første del av sitt forskningsarbeid i 2001-04 var gjennomsnittsalderen i de to gruppene 10 og 18 år.
- Hyppigheten av astma viste seg å være 27 % blant premature, og 12% blant terminfødte kontroller. Lungefunksjonen til premature var redusert, og dårlig utkomme knyttet til økt sykelighet i nyfødtperioden og spesielt til langvarig oksygenbehandling. Denne gruppen utgjør ca 30-40% av alle premature, forteller Halvorsen. Han forteller videre at denne gruppens sykdomsbilde er såpass alvorlig at det gir grunnlag for en viss bekymring.
- Vi vet at normal aldring gir et jevnt tap av lungefunksjon fra 30-årsalderen. Mange premature 18-åringene starter voksenlivet med en redusert lungefunksjon tilsvarende et par ti-års normalt aldersrelatert tap. Tidlig innsettende kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er derfor et fryktet scenarium blant undergrupper av premature barn. Vi vet at astma blant barn vanligvis er knyttet til allergi og en spesiell betennelse i bronkiene. Premature med astma skilte seg fra terminfødte med astma, idet denne sammenhengen ikke ble påvist. Astma-symptomer hos premature kan derfor representere en egen sykdom, forskjellig fra "vanlig" astma. Det er viktig at disse barna blir fulgt opp videre inn i voksen alder, sier han.

Astma er en fellebetegnelse for underliggende sykdomsgrupper

At astmasymptomer hos premature har andre årsaker enn såkalt vanlig astma er en viktig oppdagelse i Halvorsens arbeid. Forskningsarbeidet bidrar dermed til å splitte opp astmabegrepet, slik Professor dr. med. Kjell Aas først begynte med endel år tilbake.

- Astma er symptomer på mange ulike underliggende sykdoms-entiteter. Forskningen vi gjør på premature barn kan derfor bidra til å kaste lys over en tilstand som er mangfoldig. Dette har betydning ikke minst på virkningen av ulike astmamedisiner og behandlingsmetoder, sier Halvorsen, som presiserer at astmamedisinering kan lindre plagene hos premature med både medfødt dårlig lungekapasitet OG vanlig astma, men kanskje ikke hos pasienter med lungeplager som gir astmasymptomer kun grunnet for tidlig fødsel.

Hva du som allmennlege bør vite

Det er denne oppdagelsen som er viktig for allmennpraktiserende som møter førstegangspasienter med lungeplager.
- Jeg vil spørre pasienten om de er for tidlig fødte eller ikke, da dette kan ha relevans for diagnostisering og antagelig også for effekt av eventuell behandling med dagens medisiner, sier Halvorsen.

Langtidseffekt av prematur fødsel på lungenes utvikling

Andre del av Halvorsens forskningsprosjekt vil følge tett opp til doktorgradsarbeidet fra 2001-2004 og foregå i perioden 2007-2011 når barna er henholdsvis 17 og 25 år. Det vil i tillegg også bli inkludert en ny kohort premature barn, født i 1999/2000.
- Prosjektet skal belyse utvikling av lungefunksjon og arbeidskapasitet til de barna som ble undersøkt av Halvorsen for 7 år siden, i en alder av 10 og 18 år, og det skal belyse tilsvarende forhold gjennom førstegangs-undersøkelse av en ny kohort, født i sekelskiftet. Vi får derfor anledning til å studere funksjonsnivå hos barn utskrevet fra nyfødtavdelingen i Bergen tidlig på 1980 tallet, tidlig på 1990 tallet og i sekelskiftet. Dette blir unikt i verdenssammenheng. Prosjektets data har allerede vist sin internasjonale relevans gjennom siteringer i review-litterartur. Prosjektet vil i tillegg til data for lungefunksjon og arbeidskapasitet levere data om livskvalitet, noe som er et viktig delprosjekt i dette oppfølgingsprosjektet, forklarer Halvorsen.

Et etisk ansvar

- Jeg oppfatter dette prosjektet er meget viktig. I et livsløpsperspektiv kan avansert nyfødtmedisin betraktes som eksperimentell– ingen kjenner den langsiktige lungemessige prognosen til disse små barna, og ingen kjenner de langsiktige konsekvensene av å tilbringe opptil 40% av svangerskapet utenfor mors liv. Tidlig innsettende kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) er et fryktet mulig scenarium for undergrupper. Det vil derfor være uetisk å unnlate å følge disse barna opp med hensyn til hvordan de utvikler seg gjennom livet som ungdom og som voksne, avslutter han.

Aktuelt på AstraZeneca.no nå

12.04.10 Gratis e-læringskurs om Astma Lær mer om symptomer, bakgrunn og behandling av astma. Kurset gir en generell beskrivelse av lungene og forteller deretter om astma som sykdom og om hva som skjer ved astmaanfall samt hvilke tester legen kan benytte for å påvise astma. Kurset avsluttes med informasjon om hvordan du kan unngå astmautløsende faktorer og om hvilke alternativer som finnes for behandling av astma. Start kurset

28.05.10: Astma og allergi i ferietiden Som astmatiker eller allergiker er det mye man bør passe på. Dette gjelder også når man skal på ferie. Her er noen reisetips.

Aktuelle nyheter om AstraZeneca

28.05.2010 AstraZeneca flytter til nye lokaler på Helsfyr Mandag d. 31 mai vil AstraZeneca Norge være på plass i nye lokaler på Helsfyr. Besøksadressen er: Innspurten 15, 0663 Oslo. Ny post adresse er: Postboks 6050, Etterstad, 0601 OSLO 04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap - styrket kompetanse med fortsatt sterk lokal kundestøtte. AstraZeneca vil konsentrere sine markedsføringsressurser i Danmark, Finland, Norge og Sverige i ett nytt nordisk markedsføringsselskap. Det nye selskapet vil være basert i Södertälje i Sverige. Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer.

Andre norske nettsteder fra AstraZeneca

AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper.