|
Forside |
|
||||||||||||||||||||
Astmapasienter jager symptomer i stedet for å behandle den underliggende sykdommenNy studie viser at mange pasienter går glipp av muligheten til å hindre astmaforverringer. Av Jørund Houg, Scientific advisor, AstraZeneca AS Nye data på pasientadferd og holdninger til astmabehandlingen ble publisert nylig i BMC Pulmonary Medicine [1]. Resultatene retter fokus på behovet for en ny strategi for astmabehandling. INSPIRE-studien (International Asthma Patient Insight Research) er den første store (n=3,415) studien i sitt slag målgruppen er astmapasienter på regelmessig vedlikeholdsmedisinering. Studien gir verdifull innsikt i pasientenes holdninger til sin egen behandling, hvilke konsekvenser sykdommen har på daglige aktiviteter og hvordan pasientene responderer på en forverring av symptomer. For helsepersonell som behandler astmapasienter er kanskje den mest interessante lærdomen fra studien at mange astmapasienter har effektive medisiner, men som brukes på en sub-optimal måte. Pasientene kan derfor miste muligheten til å hindre forverringer i å utvikle seg. I en kommentar i forbindelse med publiseringen av studien sier Professor Martyn R. Partridge: INSPIRE-studien viser de første klare bevis for at de fleste mennesker med astma opplever en periode med signaler på en begynnende forverring før et astmaanfall. Resultatene er et gjennombrudd i forståelsen av sykdommen. Slike signaler er vanlige i andre sykdommer som diabetes og fungerer som markører for å hindre uønskede episoder. Ved å forstå at astmapasientene kan identifisere signaler på en kommende forverring kan vi sikre at pasientene griper muligheten til å justere behandlingen allerede ved de første tegn til forverring. Professor Martyn R. Partridge arbeider ved Faculty of Medicine, Imperial College i London og er medlem av styringskomiteen i INSPIRE.
Hvordan INSPIRE ble utførtData ble samlet inn gjennom strukturerte telefonintervjuer hvor pasientene ble spurt om bruk av medisiner, astmakontroll og evne til å gjenkjenne og behandle en forverring av astmaen. Pasientene ble rekruttert gjennom sin lege, og både allmennpraktikere og spesialister deltok. Pasientene var over 16 år og hadde astmadiagnose fra sin lege og ble rekruttert i forbindelse med en astmakonsultasjon eller ved fornyelse av resept av astmamedisin. Etter å ha mottatt informasjon om undersøkelsen og gitt samtykke hos legen ble pasientene oppringt hjemme av en ekstern intervjuer. For å redusere seleksjons-bias ble legene instruert i å spørre de ti første astmapasienter om de var villige til å delta. Alle pasientene måtte ha mottatt en resept på vedlikeholdsmedisin bestående av inhalasjonssteroider (ICS) med eller uten LABA (langtidsvirkende beta-2 agonister).
Hva er de viktigste resultatene fra INSPIRE?Selv om alle pasientene stod på regulær vedlikeholdsmedisin brukte 74% av pasientene korttidsvirkende β2-agonistser daglig. Deltagerenes astmakontroll ble målt ved ACQ (Asthma Control Questionnaire) og 51% av pasientene hadde en astma som ble klassifisert som ukontrollert. Selv pasienter med velkontrollert astma rapporterte om 6 forverringer per år. De fleste pasientene kjente tegn til en begynnende forverring. Pasientene i undersøkelsen rapporterte at det i gjennomsnitt tok 5,1 dager fra de første signalene (f.eks tungpust) til forverringen nådde et maksimum. Figur 1 og 2 viser hvordan pasientene justerer behandlingen gjennom en forverring. I stedet for å justere forebyggende behandling trappet pasientene opp symptomlindrende medisin og på den måten behandler de symptomer i stedet for den underliggende inflammasjonen som er årsaken til selve forverringen. Pasientene økte i mindre grad dosen inhalasjonssteroider og da senere i forløpet og ikke før forverringen var mest uttalt. Selv pasienter som ikke var instruert av sin lege til å økte dosen inhalasjonssteroider, gjorde dette, men ikke før forverringen var mest uttalt.
Ved en forverring øker pasientene SABA-dosen tidlig, men ICS-dosen for sent
Fig 1. Gjennomsnitt antall inhalasjoner med SABA
Fig 2. Gjennomsnitt antall inhalasjoner med ICS Figurene viser hvordan pasientene justerte dosen av korttidsvirkede beta-2 agonister (fig. 1) og inhalasjonssteroider (fig. 2) gjennom en forverring.
Astmapasienter har forverringer på tross av effektive medisinerINSPIRE-studien viser at mange pasienter er dårlig kontrollert. Selv om de står på effektive medisiner, er bare 28% av pasientene klassifisert som velkontrollerte i følge ACQ og de feste pasientene (84%) opplever perioder med forverringer det siste året (gjennomsnitt 11/år). I gjennomsnitt var 27% av de rapporterte forverringene av alvorig karakter.
Effekt = legemiddel + compliance"Effekten av en behandling er basert på kombinasjonen av legemidlenes effekt og pasientens etterlevesle av instruksjonene de har fått av legen (compliance). En mulig for forbedring er å ta dagens effektive behandling som mange pasienter bruker på en sub-optimal måte og sikre at pasientene er opplært til å øke vedlikeholdedosen tidligere." Resultatene av en slik strategi er blant annet vist i SUND-studien der pasientene som ble instruert i å øke dosen Symbicort midlertidig ved første tegn til forverring, klarte å forhindre 40% av alle alvorlige forverringer[4].Tidligere studier av denne typen har også rapportert betydelig morbiditet, men i disse studiene har mange pasienter ikke vedlikeholdsbehandling og ikke alle hadde astmadiagnose bekreftet av lege [2-3]. INSPIRE viser at astmapasienter som får fast vedlikeholdsbehandling likevel har et høyt nivå ukontrollert astma. Selv om 70% av pasientene i studien fikk ICS+LABA var kun 28% velkontrollerte målt med ACQ-spørreskjema. Studien viser også at pasientene merker en begynnende forverring, men at de justerer behandlingen på en sub-optimal måte slik at de kan gå glipp av muligheten som ligger i å hindre en alvorlig eksaserbasjon i å utvikle seg. Resultatene fra andre studier viser at ved å intervenere tidlig med ICS eller ICS/LABA kan bedre astmakontroll oppnås [5-8]. INSPIRE viser at pasienter uttrykker bade evne og villighet til å endre astmabehandlingen selv, men justerer feil medisin ved en begynnende forverring, Dette viser at det er et forbedringspotensial bade på hvilke doseringsregimer som blir anbefalt og på hvordan pasientene instrueres i riktig bruk av sine astmamedisiner.
Referanser:
INSPIRE-studien er sponset av AstraZeneca AS.
|
|
|||||||||||||||||||||
| © AstraZeneca AS |
| Tlf +47 21 00 64 00, Fax +47 21 00 64 01, Innspurten 15, NO-0633 OSLO, Postboks 6050 Etterstad, NO-0601 OSLO |