http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=39&document=2633
|
|
Siden ble skrevet ut fra http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=39&document=2633 |
Av sykepleier Siv Olsen, Leder for Landsgruppen av kardiologiske Sykepleiere, Hordaland
Det var med stor glede og overraskelse jeg fikk tildelt AstraZenecas stipend på 10000 kroner under LKs kongress i Tromsø. Søknaden ble levert på impuls midt mellom to bleieskift og en sjelden tankevandring til arbeidsplassen under min morspermisjon. Kunnskapssuget var heldigvis ikke blitt borte i min nye småbarnstilværelse og jeg så virkelig frem til å møte kollegaer fra fjern og nær i Munchen.
Kongressen har en hjemmeside (www.escardio.org) hvor både påmelding og hotellbestilling enkelt ble gjennomført. Da flybilletten var bestilt, kunne jeg begynne å se frem til noen dager med faglig input. Jeg kan heller ikke legge skjul på at jeg gledet meg til noen dager hjemmefra med uforstyrret nattesøvn.
Med ca 30000 deltagere sier det seg selv at det var et stort arrangement. Sjansen for å møte kjente uten å ha avtalt tid og sted var ikke særlig stor. På forhånd hadde jeg fått programmet til “The Council on Cardiovascular Nursing and Allied Health Professional (CCNAP)” per mail. I tillegg hadde jeg fått min “badge” i posten, slik at jeg ved ankomst kongressenteret bare kunne levere dette inn for å få mappen min. Alle deltagerne fikk et deltagerbevis hvor det sto hvor man kom fra. Et bredt spekter av nasjoner var representert, og til min store glede var det også mange kvinnelige deltagere.
Programmet var på størrelse med en middels norsk lærebok. Sammen med min kollega bestemte vi oss for å prioritere de sykepleierelaterte innslagene, men at vi også skulle gå på foredrag som var relatert til jobben vår. Dessverre opplevde også vi at det var mange parallellsesjoner, slik at det ble umulig å få gått på alt som var av interesse. Siste dagen fikk jeg et tips fra en bevandret kongressdeltager om at det går ann å velge seg et tema. Det tenker jeg at jeg gjør neste gang.
Programmet til CCNAP var innom mange forskjellige tema; ”Sleep disordered breathing in patients with heart failure- why we should care”, “Innovation in patient care”, “Depressed about depression”, “Moving from cure to palliation”, “Patient education in heart failure”, “Supporting self care in patients with hearth failure”, “Nurse managed prevention-is a good investment?”, “State of the Art-Hearth failure: a challenge for care” og “The mind and heart disease”.
For første gang ble det også delt ut en pris som skal anerkjenne den forskningen som blir gjort av sykpeiere for å forberdre forståelsen, forebyggingen og behandligen av hjertesykdommer. Kravene til kandidatene er at en må være sykepleier med en doktorgrad (PhD) som ikke er eldre enn 5 år, og at en har abstract akseptert for fremlegg på ESC kongressen i år. Prisen er oppkalt etter en av grunnleggerne av CCNAP og den første lederen, Atie Immink. The Atie Immink New Investigator Award gikk i år til Phillip Moons fra Belgia med ”Profile of adults with congential heart disease with a good, moderate or poor quality of life: a cluster analytic study.”
Det ble gjennomført generalforsamling for CCNAP. Her ble de forskjellige komiteer presentert med ledere. CCNAP hadde i år også et lederskifte. Tone Norekvål gikk av og Christi Deaton fra Storbritania tok over. Medlemsskapet i CCNAP er gratis og vi ble oppfordret til å rekruttere medlemmer. Det enkleste er å gå inn på hjemmesiden til ESC, www.escardio.org/Nursing. Arrangørene av 9th Annual Spring Meeting on Cardiovaskular Nursing ønsket oss velkommen til Dublin, Irland 24.-25. April 2009. Deltagerne på Generalforsamlingen ble også invitert til ”CCNAP Reception” arrangert av de tyske sykepleierne samme kveld.
Jeg har valgt å presentere et lite utvalg av foredrag som gjorde inntrykk. Det første var av P. Liu fra Toronto i Canada. Han hadde en presentasjon som het ”End of life issues in implantable cardioverter-defibrillator patients”. Han startet med en case. Her fikk vi presentert en mann på 78 år som hadde 3 kar sykdom og derfor var ACB operert. Han hadde uttalt hjertesvikt og på den indikasjonene fått implantert en ICD. I tillegg hadde han cancer prostata og sist gjennomgått et cerebralt insult. Spørsmålet som ble stilt var: ”Hva gjør vi med ICD’en?” Liu gikk gjennom flere problemstillinger som dukket opp når pasienter med ICD fikk annen alvorlig sykdom. Vi vet at gjentatte innslag av ICD’en er ubehagelig, men vil man med å slå den av kunne kalle det assistert selvmord? Det ble skissert flere punkter som måtte undersøkes før en valgte å slå av en implantert ICD. Det var viktig å involvere pasienten også allerede før det ble et aktuelt tema. Familien måtte delta i diskusjonen. Det måtte utelukkes at pasienten led av depresjon og en måtte ha palliativ hjelp klar.
Jeg hadde bakvakt og ble utkalt på et akutt hjerteinfarkt midt på natten. Pasienten som vi fikk hadde et akutt fremreveggsinfarkt og var 28 år. Han var diagnostisert med Kawasaki syndrom. Uken før han skulle til ACB operasjon var han i arbeid og fikk akutte brystsmerter under en kampsporttrening. Dette var starten på min interesse for denne pasientgruppen, og jeg gikk derfor på Emanuela V. Buechels presentasjon: ”Kawasaki syndrome: what’s new in diagnosis and treatment.”
Kawasaki syndrom ble første gang breskrevet i 1967 av Tomisaku Kawasaki. Det er en barnevaskulitt av ukjent årsak og blir diagnostisert utelukkende av kliniske funn som er feber i mer enn fem dager, samt minst fire av følgende kriterier: utslett, munnhuleforandringer, forandringer på ekstremitetene, konjunktivitt og lymfeknutesvulst på halsen. Ubehandlet utvikler 1 av 4 permanete skader i form av aneurismer spesielt på koronarkarene (Hellet et al, 2004).
I dag blir Kawasaki syndrom behandlet med immunglobuliner og ASA. Buechel avviste at disse pasientene også skulle behandles med steroider. Aneurismedannelsen kan gå tilbake etter den akutte fasen, men de som får permanent skade bør følges hvert år. Indikasjon på hjertekateterisering er iskemiske symptomer, positiv stress test eller 75% stenose av LAD med eller uten symptomer. Det ble anbefalt ACB operasjon hvis flere koronararterier var affisert, ostiale stenoser, lange lesjoner eller LV dysfunksjon. Lesjonene på denne pasientgruppen er ulik arteriosklerose og ofte kunne det forekomme stenoser i forbindelse med aneurismene.
Kongressens beste foreleser for mitt vedkommende var B. W . Boettinger. Bildet av en pasient pakket inn i poser med frosne pommes frites gjorde at budskapet kom frem. Boettinger mente at pasientens liv ble reddet av disse posene. Nedkjøling av pasienter med hjertestans og ROSC er viktig og bør starte så tidlig som mulig!
Patric Jourdain fra Frankrike var med på å undervise pasienter som sto på antikoagulasjonsbehandling. Det viser seg at få vet om symptomer på overdose og hva de skal gjøre ved for høye verdier. Jourdain brukte i sin undervisning et brettspill veldig likt det mer kjente stigespillet hvor pasienten fikk spørsmål om kunnskaper om antikoagulasjonsbehandlingen eller tiltak ved for høye vedier.
Jeg vil takke LKS og AstraZeneca for stipendet som ga meg muligheten til å reise på ESC. Jeg vil også hilse til alle jeg møtte som var med på å gjøre kongressen også til en hyggelig sosial begivenhet.
R. Helle,T. Alsaker og G. Norgård. Risikofaktorer ved Kawasakis sykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124:1764-6