|
|
Siden ble skrevet ut fra http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=39&document=2518 |
Av Eddy Grønset, kommunikasjonsrådgiver
Kunnskapen om hvordan medisiner brukes i det virkelige liv - langt utenfor de regulerte rammene i kliniske forsøk er for liten. Det vil nyansatt lege Johan Bodegård i Medisinsk avdeling gjøre noe med. Den svenske legen skal fra norske AstraZeneca forske på svenskenes bruk av Atacand.
- Du skal være med på å lede noe som kalles
en «Real Life» studie på Atacand. Hva er det for
noe?
- Det er gjort veldig lite forskning som dokumenterer
hvilke effekter bruk av ulike medisiner har
utenom de strengt regulerte kliniske studiene.
Vi skal nå se hva som skjer med pasienter som
bruker Atacand sammenlignet med pasienter
som bruker annen type blodtrykksmedisin. Målet
er å finne ut hva som skjer i det virkelige liv når
pasientene ikke blir fulgt opp så tett som de blir
når de er med på en studie. Vi vil se på forhold
som sykehusinnleggelser og tilfeller
med diabetes, hjertesykdom og slag.
- Hvorfor drar du til Sverige for å hente
forskningsdata?
- Sverige har en lengre tradisjon på å bruke
offentlige register enn hva tilfellet er i de fleste
andre land. Hele studien er basert på å hente ut
informasjon som allerede finnes i reseptregister,
sykehusdata og dødsfallsregister for å nevne
noe. I Norge har Datatilsynet lagt for mange
restriksjoner på en slik bruk av data. Prosjektet er
interessant for hele AstraZeneca, men ideen kom
fra den norske organisasjonen. Våre svenske kolleger
har ikke kapasitet til å gjennomføre arbeidet,
og derfor er dette blitt en oppgave for oss.
Statens Legemiddelverk er interessert i resultatene,
og vi presenterte undersøkelsen for dem
nå i mars.
- Hva får en lege på hjertemedisinsk avdeling på
Ullevål til å begynne å jobbe i AstraZeneca?
- Mange av mine kolleger på Ullevål ble nok overrasket
da jeg fortalte om min nye jobb. Jeg brenner
for å drive med forskning, og jeg føler faktisk
at jeg får større muligheter på dette området her
enn hva jeg gjorde på min gamle arbeidsplass.
Det står respekt av det regelverket som AstraZeneca forholder seg til i forskningsprosjektene,
og på mange områder er disse strengere enn hva
de er på Ullevål. Jeg tror mange leger ville hatt
godt av å ha jobbet en periode i industrien.
- Du har tatt en doktorgrad på hvilke risikofaktorer
som fører til at i utgangspunktet friske
menn får hjerteinfarkt. Er det riktig at du fortsatt
sysler med dette prosjektet på fritiden?
- Det er skrevet 200 artikler og begått syv
doktorgrader på dette prosjektet som kalles for
Oslo Ischemia Study. 2 014 friske menn er fulgt
over en periode på over 35 år. I løpet av denne
tiden har de vært inne til fire detaljerte undersøkelser
med blant annet EKG, arbeidsbelastings,
lungetest og blodprøver. I tillegg til helsen
intervjues de om fysisk aktivitet, sosiale forhold
og mye mer som er med på å beskrive deres
livssituasjon. Nå registrer vi i tilegg alle sykehusopphold
på alle sykehus i hele Norge for disse
mennene. Jeg er jo selv bare 39 år så i likhet med
mange andre som jobber med dette prosjektet
har jeg kommet til midt i løpet. Nå er studien i ferd
med å avsluttes, og de fleste data skal være på
plass til sommeren. Selv om jeg har skiftet jobb
kan jeg ikke gi fra meg hele prosjektet. Dette har
nå blitt min fritidsaktivitet.
- Du bærer tittelen Medical Adviser. Hva annet
gjør du enn å jobbe med Real Life studien?
- Jeg besvarer spørsmål fra våre kunder og
ansatte knyttet til medisinsk informasjon. I tillegg
har jeg et ansvar for å holde kontakt med det vi
kaller for Key Opinion Leaders innen hjerte/karsykdommer.
Kontakt med Statens Legemiddelverk
og Kunnskapssenteret blir viktig. Samtidig
skal jeg bidra med kompetanseheving i organisasjonen.
Jeg ser imidlertid at det er svært høyt
kompetansenivå hos medarbeiderne.
- Hva har overrasket deg mest siden du
begynte i AstraZeneca i november i fjor?
- De store mulighetene som ligger her når det
gjelder å forske har overrasket meg på en positiv
måte. Samtidig er jeg blitt overrasket over hvor
komplisert regelverket i forhold til myndighetene
er når det gjelder refusjonsordningen. Jeg skjønner
at det må være slik basert på myndighetenes
krav om å redusere utgiftene, men det er krevende
å sette seg inn i alt.
- Du er blant de som foretrekker å gå på skøyter
om sommeren. Er det mer vi bør vite om din
fritid?
- Jeg er en singel svenske som trives godt i
Norge. Hovedaktiviteten min på fritiden er faktisk
å jobbe med forskning så det blir ikke veldig mye
tid til annet. Men jeg vet at det er viktig å holde
seg i form. Jeg renner derfor gjerne på ski, og så
snart føret tillater det tar jeg på meg rollerblades.
Hver vår og sommer så skøyter jeg til jobb.
Vent og se!