Siden ble skrevet ut fra http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=39&document=554

Atacand® ved hypertensjon
Tolerabilitet og sikkerhet i kliniske forsøk

Av Helen Lunde, Clinical Drug Safety, Astra Hässle AB, Mölndal
Arkivartikkel fra Therapia Medica nr. 3, 1999

Sammendrag

Atacand® har vist en god tolerabilitet i kliniske forsøk på pasienter med hypertoni med en AE profil som kan jevnføres med placebo. Forekomst av AE har ikke vært knyttet til dose, alder eller kjønn. Det har ikke forekommet bemerkelsesverdige bivirkninger.

Atacand® som monoterapi sammenliknet med placebo

I alle kliniske studier fulgte man nøye tolerabilitet og sikkerhet av Atacand®. "Adverse events" (AE) ble registrert med spesielle standarder som ble brukt til å vurdere tolerabilitet og sikkerhet. AE ble definert som et hvilket som helst tilfelle under studien, uansett om man mistenkte at det hadde en sammenheng med medikasjonen eller ikke. I tillegg tok man urin- og blodprøver i alle studier, og EKG i de fleste.

Sikkerheten av Atacand® er blitt vurdert hos ca 400 friske forsøkspersoner og 4000 pasienter med høyt blodtrykk. Da man sendte inn søknad om registrering ( høsten 1996) hadde 3015 hypertonikere i det minste fått én dose med Atacand® i studier som ble gjennomført i Europa.
I disse studiene sammenliknet man effekt og sikkerhet av Atacand® som monoterapi med placebo og annen aktiv behandling samt av Atacand® gitt som tillegg til diuretikabehandling.

Av de inkluderte pasientene i fase II eller III som hadde hypertoni av ulik alvorlighetsgrad, var det ca 57% menn og 43% kvinner med gjennomsnittsalder 55 år. De vanligste tilleggsdiagnosene var forhøyede lipidverdier og type 2-diabetes (1).

I randomiserte, dobbelt-blinde og placebokontrollerte studier fikk 1388 pasienter Atacand® som monoterapi sammenliknet med 573 pasienter som fikk placebo. Ytterligere vel 700 pasienter fikk Atacand® i kombinasjon med andre blodtrykksenkende midler, hovedsakelig hydroklortiazid.

Sammenlagt ble 865 pasienter behandlet med Atacand® i åpne studier uten kontrollgrupper. Totalt ble 578 behandlet i 6 måneder og 283 pasienter fikk Atacand® i ett år. Den totale eksponeringen for Atacand® i disse fase II eller fase III-studiene utgjorde 854 pasientår (1).

Tabell I viser de vanligste uheldige tilfellene (AE) som ble rapportert i placebokontrollerte studier med Atacand®, uansett om de var utløst av legemidlet eller ei. I disse studiene var doseringen 2-16 mg en gang daglig (1).

Som konklusjon fant man at Atacand® ble meget godt tolerert med en AE-profil som kunne jevnføres med placebo. Mindre enn 3% avbrøt behandlingen på grunn av uheldige hendelser/AE (2,4% i Atacand®-gruppen mot 2,6 % i placebogruppen). Majoriteten av AE var av mild eller middels intensitet og av forbigående natur. Forekomsten av AE i Atacand®-gruppen sammenliknet med placebo var ikke relatert til dosering av legemidlet (tabell II), kjønn eller pasientens alder.

Langtidsstudier opp til 12 måneder har vist at effekten av behandlingen ikke avtar (dvs. det utvikles ikke takyfylaksi) og plutselig stopp i behandlingen har ikke vist noen rebound-effekt.

Det oppstod ingen nye former for AE ved lengre tids behandling. Det finnes således ikke holdepunkter for noen kumulativ toksisk effekt av Atacand® (1).

Laboratorieundersøkelser har ikke avslørt noen forandringer eller organtoksisitet (2). Spesialstudier på eldre hypertonikere (>65 år) har vist en vedvarende god tolerabilitet også i disse aldersgruppene (2).

En velkjent og vanlig bivirkning av ACE-hemmere er hoste (3-5). En undersøkelse av hoste, enten spontanrapportert eller undersøkt i særskilte studier, kunne for Atacand® sammenliknes med placebo og er betydelig lavere enn hos pasienter som ble behandlet med forskjellige ACE-hemmere (1,6,). En annen velkjent bivirkning av ACE-hemmere, angioødem (5,7), er ikke blitt rapportert hos noen pasienter som ble behandlet med Atacand®.

Referanser

1. Belcher G, Hübner R, George M, Elmfeldt D, Lunde H. Candesartan cilexetil: safety and tolerability in healthy volunteers and patients with hypertension. J Hum Hypertens 1997;11(suppl 2): S85-9.
2. McInnes GT, O’Kane KPJ, Jonker J, Roth J. The efficacy and tolerability of candesartan cilexetil in an elderly hypertensive population. J Hum Hyper- tens 1997;11(suppl 2):S75-80.
3. Anonym. Hosta välkänd biverkning til ACE-hämmare. Effektivaste mot- medlet att avbryta behandling. Läkartidningen 1990;87:51.
4. Just PM. The positive association of cough with angiotensin-converting enzyme inhibitors. Pharmacotherapy 1989;9:82-7.
5. Israili ZH, Hall WD. Cough and angioneurotic edema associated with angio-tensin-converting enzyme inhibitor therapy. A review of the literature and pathophysiology. Ann Intern Med 1992;117:234-42.
6. Arakawa K, Ogihara T, Iimura O, Abe K, Saruta T, Ishii M et al. Evaluation of clinical usefulness of TCV-116 (candesartan cilexetil) in patients with essential hypertension – a double-blind, parallel group comparison study using enalapril maleate as control drug. J Clin Ther Med 1996;12:2613-6.
7. Hedner T, Samuelsson O, Lunde H, Lindholm L, Andrén L, Wiholm BE. Angio-oedema in relation to treatment with angiotensin converting enzyme inhibitors. BMJ 1992;304:941-6.