Siden ble skrevet ut fra http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=39&document=521

Hypertensjon og hjertesvikt hos kvinner

Beskrivelsene er basert på referat fra aktuelle sesjoner under "Kvinner og Hjertesykdom" konferansen i Oslo den 23.januar arrangert av LHL med AstraZeneca som hovedsamarbeidspartner.

Behandling av kvinner med hypertensjon

Hva er typisk for hypertensjon hos kvinner? Og finnes det holdepunkter for at kvinner skal gis en annen behandling for hypertensjon hos menn?

Hos både menn og kvinner øker blodtrykket med alderen.

• Karakteristisk for kvinner er at blodtrykket stiger kraftig etter menopausen. Etter fylte 60 år stiger blodtrykket raskere hos kvinner enn hos menn, viser en amerikansk studie. 65 % av kvinnene over 65 år er hypertensive. Man tror at den sterke økningen hos kvinner har med androgener å gjøre, men mekanismen er lite kjent. Det er viktig at også eldre kvinner med hypertensjon behandles. De profiterer mest på behandling.
  
  
• Riktignok er det flere kvinner enn menn i Norge som får målt blodtrykket, og det er også flere kvinner enn menn som behandles for hypertensjon. Men kvinnene som behandles når sjeldnere behandlingsmålet enn menn. Bare ca. 20 % av eldre kvinner når målet - det er færre enn for menn.
  
  
• Det finnes i dag ingen dokumentasjon for at noe medikament er bedre for kvinner enn for menn. Det viktigste ved ukomplisert hypertensjon er ikke valg av medikament, med at blodtrykket senkes tilfredsstillende.
  
  
• Unge kvinner med høyt blodtrykk har sekundær hypertensjon pga. p-pille-bruk (vanligere før). Kvinner som bruker p-piller bør få målt blodtrykket 1-2 ganger årlig. Det skal ikke gis p-piller til sekundært hypertensive kvinner.

Som isolert risikofaktor gir hypertensjon større relativ risiko for kardiovaskulær død hos kvinner enn hos menn.

Hindring av vektøkning, mosjon og saltfattig kosthold gir større effekt hos kvinner enn hos menn. Å hindre ytterligere vektøkning er særlig viktig hos overvektige kvinner. Saltfattig mat gir større effekt hos kvinner.

Bivirkninger

Ofte må flere medikamenter kombineres for å oppnå tilfredsstillende blodtrykkssenkning. Kvinner er mer utsatt for bivirkninger enn menn, muligens fordi kvinner behandles oftere med diuretika enn menn. Kvinner får mer hoste ved bruk av ACE-hemmere enn menn, og mer ankelødem med kalsiumantagonister. I flere nordiske studier hvor kvinner med mild/moderat hypertensjon har blitt behandlet med AT1 reseptor blokker (candesartan) har behandlingen vist seg å være mer effektiv og bedre tolerert enn med ACE-hemmer eller diuretikum. Alfablokkere gis i mindre grad til kvinner.

• Det viktigste ved ukomplisert hypertensjon er ikke valg av medikament, med at blodtrykket senkes tilfredsstillende. HOT-studien viser klar gevinst ved å redusere diastolisk blodtrykk hos kvinner til 80 mmHg.
  
  
• Daglig ASA senker ikke koronar risiko hos kvinner i nevneverdig grad, og det foreligger ingen dokumentasjon for at tillegg av Albyl-E reduserer risikoen for hjerteinfarkt hos kvinner med hypertensjon.

Det ble konkludert med at dokumentasjon av kjønnsspesifikk terapi ved hypertensjon ikke foreligger.

Kvinner og hjertesvikt

Det regnes med at to prosent av Norges befolkning til enhver tid lider av hjertesvikt, men det finnes ikke norske studier over forekomst. Og det finnes få systematiske undersøkelser over kjønnsforskjeller med hensyn til hjertesvikt. Noen data og inntrykk finnes imidlertid.

Opplysninger om dette ble presentert av overlege, dr. med. Lars Gullestad ved Bærum sykehus under en parallellsesjon på LHL-møtet om kvinner og hjertesykdom 23. januar. Gullestad tok utgangspunkt i at antall dødsfall av hjertesvikt er stigende til tross for nedgang i antall dødsfall av hjertesykdom. Hjertesvikt er vanligst i de høyere aldersklasser: 6 % av dem som er over 64 år har hjertesvikt eller har hatt en sviktepisode; for dem over 74 år stiger tallet til 10 %, og 30–50 % av sviktpasientene gjeninnlegges på sykehus innen 6 måneder.

Forekomsten av hjertesvikt avspeiler i stor grad forekomsten av viktigste underliggende årsak, som er aterosklerose. I yngre aldersgrupper rammes menn mest fordi kvinner der har lavere forekomst av aterosklerose; kvinnene er trolig beskyttet av østrogen. Siden kvinner lever lenger enn menn, kan man imidlertid si at totalforekomsten er relativt lik mellom kjønnene, for i den eldste aldersgruppen finnes det flere kvinner enn menn med hjertesvikt.

Den lavere forekomst hos kvinner før menopausen tilskrives som nevnt den beskyttende effekt av østrogen. På den annen side viser nyere studier ingen klar gevinst av østrogentilskudd.

Kvinner dårligere utredet

Kvinner er gjennomgående underrepresentert i hjertesviktstudiene. Få kvinner i studiene gir et dårlig grunnlag for utsagn om kvinner og hjertesvikt.

Diagnostikken er ifølge flere studier mindre presis hos kvinner enn menn, og behandlingen er mindre aggressiv for kvinner. Seksjonssykepleier Randi Mår Johnson ved Telemark sentralsykehus gir uttrykk for at 50 % av pasientene med hjertesvikt blir feildiagnostisert, og at flertallet av disse er kvinner. Det er visse forskjeller, bl.a. har kvinner gjennomgående mer ødemer enn menn.

Ekkokardiografi er viktigste diagnostiske redskap.

Data spriker med hensyn til overlevelse; enkelte studier viser økt mortalitet og morbiditet hos kvinner sammenlignet med menn – andre studier uttrykker ikke slike kjønnsforskjeller.

Ved kronisk hjertesvikt

Studier med ACE-hemmere tyder på at flere menn enn kvinner behandles med disse. Det er mulig at ACE-hemmere har dårligere effekt hos kvinner, men metaanalyser påviser ikke noen forskjell. Ved hjertesvikt skal ca. 90 % av pasientene ha en ACE-hemmer, men noen flere menn enn kvinner får slik behandling.

Kvinner og menn synes å ha like god effekt av betablokkere. Tre store studier viser at disse skal gis til kvinner uansett alder. Behandling med betablokkere gir en signifikant reduksjon av mortalitet hos kvinner, tilsvarende den hos menn. I verdens største hjertesviktstudie, MERIT-HF (3991 pasienter), der betablokkeren metroprolol (Selo-Zok^®) ble brukt, ble det vist en reduksjon i mortalitet på hele 34 prosent. Dette er med på å bekrefte hvor stor betydning behandling med betablokkere kan ha for pasienten.

Hjertesvikt er forskjellig hos kvinner og menn med hensyn til etiologi, utredning og behandling. Både utredning og behandling synes mindre aggressiv for kvinner, og det patofysiologiske grunnlaget er usikkert. Sykehusene i Norge behandler mannlige og kvinnelige hjertesviktpasienter omtrent likt, sa Lars Gullestad.

Atacand^® (candesartan) Preparatomtale
Selo-Zok^® (metoprolol) Preparatomtale