Hjerneslag krever store ressurser

Riktig behandling av hjerneslag er viktig for pasienten så vel som for samfunnet. Hjerneslag er den tredje hyppigste dødsårsaken og den viktigste årsaken til uførhet hos eldre. Seksjonsoverlege Brynhild Stensrød ved Slagenheten, Geriatrisk avdeling på Ullevål universitetssykehus, tar for seg insidens og behandling av hjerneslag.

Av freelancejournalist Nils Petter Thuesen

Hva er et hjerneslag?

- Et hjerneslag kan defineres som et plutselig innsettende tap av kroppsfunksjoner (nevropsykologiske utfall) som er forårsaket av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon (WHOs definisjon). Årsaken er enten hjerneinfarkt eller hjerneblødning. Transitorisk iskemisk attakk eller TIA er forbigående nevrologiske utfall med full tilbakegang av symptomene i løpet av 24 timer. De fleste TIA varer mindre enn én time. Ca. 85 prosent er infarkter forårsaket av enten embolier eller tromboser. Av hjerneinfarktene er 90 prosent tromboemboliske; resten er vaskulitter, spasmer og lignende. To tredjedeler har sammenheng med arterisykdom, hvorav to tredjedeler i de precerebrale kar. Hos ca. 25 prosent er det okklusjoner i små subcortikale arterier som vil kunne føre til lacunære infarkter, såkalt småkarsykdom.

- Om lag 10 prosent er hjerneblødninger mens ca. 5 prosent er subaraknoidale blødninger. Symptomene på hjerneslag vil varierer etter skadens størrelse og lokalisasjon. De varierer fra de store arteria media-infarktene med totalparalyse og store kognitive utfall eller skader i verterobasilaris-gebetet med svimmelhet, dobbeltsyn, balansesvikt etc. til de helt små infarkter hvor det eneste symptomet for eksempel kan være at pasienten ikke kan regne.

Hva vet vi om insidens, aldersfordeling og dødelighet i Norge?

- Ca. 15 000 mennesker rammes av hjerneslag hvert år, og det lever omkring 50 000 mennesker som har hatt hjerneslag i Norge i dag. Om lag 70 prosent av hjerneslagene rammer personer over 70 år, men tilstanden forekommer i alle aldre, også hos barn. Dødelighetstallene viser at 5-10 prosent av pasientene dør i løpet av den første uken. Etter én måned er 15-20 prosent døde. Dette viser tilstandens alvorlighetsgrad. Imidlertid lever 70-80 prosent mer enn ett år etter hjerneslaget.

- Av disse rapporteres at ca. 30 prosent er sterkt funksjonshemmet, 50 prosent har fått dårligere livskvalitet og 10-15 prosent av de pårørende utvikler depresjoner på sikt. Dette understreker viktigheten av forebygging (primærprofylakse), men også viktigheten av hurtig og riktig intervensjon når hjerneslaget er en realitet.

Når skal hjerneslag behandles?

- I prinsippet skal alle hjerneslagpasienter innlegges så snart som mulig på egne slagenheter på sykehus. Her må man imidlertid ta geografiske og praktiske forhold i betraktning.

Bør den store gruppen av slagpasienter behandles på linje med hjertepasienter, og hvordan bør behandlingen foregå?

- Behandlingen bør være på linje med den som gis til hjertepasienter. Trombolyse var et viktig tema på det 12. nordiske møtet om hjerneslag i Oslo i september i år. For eventuell trombolyse er tidsfaktoren avgjørende. Pasienten bør helst ha kommet til behandling før det er gått tre timer. Der hvor trombolyse er indisert (gitte kriterier), gis denne dersom alt er klarert for behandling innen tre timer. Det pågår nå en studie der pasientene randomiseres til enten trombolyse eller placebo 3-6 timer etter hjerneslag.

- For pasienter som ikke skal ha trombolyse, finnes det egne retningslinjer for den medikamentelle behandlingen, som består av å gi intravenøs væske, febernedsettende medikamenter, blodsukkerkontroll, blodtrykkskontroll, antikoagulantika, antitrombotika etc. Residiverende TIA (transitorisk iskemisk attakk) bør sidestilles med angina pectoris og bør utredes og behandles deretter.

- Pasientene bør legges inn på slagenheter da det er viktig at rehabiliteringen starter samtidig med akuttbehandlingen og går parallelt med denne. Tall viser at mortalitet reduseres med om lag 50 prosent og at funksjonene blir bedre hos dem som har vært innlagt på en slagenhet. Denne forskjellen vedvarer og er målt over et tidsrom på ti år. Her viser jeg til materialet til bent Indredavik, som er seksjonsoverlege ved St. Olavs sykehus i Trondheim.

Har synet på blodtrykksbehandling og den akutte slagpasient endret seg i den senere tid, og i tilfelle hvorfor?

- Ja, synet på blodtrykksbehandlingen i akuttfasen er i endring. Det foreligger imidlertid ingen ny konsensus om dette. Etter at resultatene fra ACCESS-studien med det blodtrykkssenkende medikamentet Atacand ble publisert, er diskusjonen på ny i gang om man skal behandle blodtrykket i en tidligere fase av akuttperioden med en angiotensin2-reseptorantagonist.

- ACCESS-studien viste at tidlig behandling etter slag med Atacand resulterte i 47,5 prosent reduksjon av relativ risiko for kombinerte endepunkter. Den totale mortaliteten hos dem som fikk vanlig behandling var 12 pasienter, men av de som fikk tidlig intervensjon med Atacand døde 5. Av cerebrovaskulære hendelser inntraff 19 hos dem som fikk vanlig behandling og 13 av dem som fikk Atacand. Tallene for kardiovaskulære hendelser var 10 hos dem som fikk vanlig behandling og 2 hos dem som fikk tidlig behandling med Atacand.

Hva annet enn blodtrykk behandles hos en slagpasient?

- I tillegg til blodtrykket innføres absolutt røykestopp og det advares mot overforbruk av alkohol. Jeg undersøker om det foreligger en underliggende hjertesykdom og passer på at pasienten har et velregulert blodsukker. Eventuell hyperlipidemi behandles med kosthold og statiner. I tillegg kontrollerer jeg homocystein-nivået i blod. Man vet at forhøyet homocystein er en risikofaktor for hjerte-/karlidelser. Det pågår en studie som skal se på om tilførsel av medisinske doser av vitamin B12, B6 og folinsyre reduserer risikoen for bl.a. hjerneslag. Da disse er vannløselige og i prinsippet ufarlige, gir jeg tilskudd til de av mine pasienter som har forhøyet homocystein.

- Jeg vil tilføye at når det gjelder forebyggende behandling, er det viktig med fysisk aktivitet hos både menn og kvinner.

Hva koster slagpasientene sykehusene spesielt og samfunnet generelt?

- Dessverre har vi ikke et fungerende nasjonalt slagregister i Norge slik som i Sverige. Hjerneslag er den tredje hyppigste årsak til død og den vanligste årsaken til uførhet hos eldre. Det er også den pasientgruppen som opptar flest senger på sykehus. Kan vi unngå at pasienter kommer på sykehjem, innebærer dette ikke bare en stor menneskelig gevinst, men også en betydelig økonomisk gevinst for samfunnet.

Vil bedre forebyggende behandling kunne redusere forekomsten av hjerneslag?

- Ja, det foreligger det stor enighet om. Forebyggende behandling vil redusere forekomsten av hjerneslag. Røykestopp, omlegging av overforbruk av alkohol til et moderat alkoholkonsum og kostholdsregler, blant annet reduksjon av saltinntak, usunt fett og rent sukker, er viktige tiltak. I tillegg kommer regelmessig mosjon.

Hva foretar du deg med en hjerneslagpasient?

- Ved nyoppdaget hypertensjon er mitt førstevalg en angiotensin2-reseptorantagonist. Ved dårlig nyrefunksjon velger jeg en annen medikamenttype. Ikke sjelden må pasienten ha flere medikamenter for å oppnå god blodtrykkskontroll. Det er også viktig å behandle for høyt blodsukker. Jeg har som mål å få blodtrykket ned til 130/70 også hos eldre pasienter. Det er fastslått at også eldre har stor gevinst av blodtrykksregulering.

- Til slutt vil jeg nevne at hjernen er like viktig som hjertet, og at det nytter med behandling. På vår avdeling, som tross alt behandler de hardest rammede, reiser ca. 60 prosent av pasientene rett tilbake til eget hjem.

• Atacand^® preparatomtale

Aktuelt på AstraZeneca.no nå

12.04.10 Gratis e-læringskurs om Astma Lær mer om symptomer, bakgrunn og behandling av astma. Kurset gir en generell beskrivelse av lungene og forteller deretter om astma som sykdom og om hva som skjer ved astmaanfall samt hvilke tester legen kan benytte for å påvise astma. Kurset avsluttes med informasjon om hvordan du kan unngå astmautløsende faktorer og om hvilke alternativer som finnes for behandling av astma. Start kurset

28.05.10: Astma og allergi i ferietiden Som astmatiker eller allergiker er det mye man bør passe på. Dette gjelder også når man skal på ferie. Her er noen reisetips.

Aktuelle nyheter om AstraZeneca

28.05.2010 AstraZeneca flytter til nye lokaler på Helsfyr Mandag d. 31 mai vil AstraZeneca Norge være på plass i nye lokaler på Helsfyr. Besøksadressen er: Innspurten 15, 0663 Oslo. Ny post adresse er: Postboks 6050, Etterstad, 0601 OSLO 04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap - styrket kompetanse med fortsatt sterk lokal kundestøtte. AstraZeneca vil konsentrere sine markedsføringsressurser i Danmark, Finland, Norge og Sverige i ett nytt nordisk markedsføringsselskap. Det nye selskapet vil være basert i Södertälje i Sverige. Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer.

Andre norske nettsteder fra AstraZeneca

AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper.