Fedmekirurgi - en siste utvei

Avdelingsoverlege Ronald Mårvik, St. Olavs hospital Trondheim, intervjuet av frilansjournalist Elizabeth S. Lingjærde

Det er først de siste ti årene fedmekirurgien har blitt et godt alternativ for pasienter med sykelig fedme. Før 1997 var komplikasjoner og reoperasjoner vanlig. Selv om fedmekirurgi gir gode resultater, er det siste løsning når alt annet feiler. Men hvorfor feiler alt annet, og hvilke seleksjonskriterier benyttes?

Ronald Mårvik er en av Europa mest anerkjente spesialister på sykelig fedme. Her er han på Lofotfiske, fordi han ivrer for villfisk som alternativ til oppdrettsfisk. - Oppdrettfisken inneholder desverre rester av ugunstige proteiner og sulthormonstimulerende stoffer, grunnet foring med animalsk avfall fra landbasert kjøttproduksjon, sier Mårvik.

Antall pasienter med sykelig fedme øker. Studier viser at landets 40-åringer har hatt en gjennomsnittlig vektøkning på ti prosent, hvilket tilsvarer åtte kilo, de siste ti årene. Med sykelig overvekt menes KMI tilsvarende >40 for voksne (KMI > isoKMI 40). Blant barn- og ungdom lider idag ca. 2,5 prosent av sykelig fedme.

Sykelig fedme har en klar sammenheng med utvikling av blant annet diabetes, hjerte- og karsykdommer, belastningslidelser og redusert levetid. Spesialisthelsetjenesten har så langt hovedsakelig hatt en tradisjonell tilnærming, med poliklinisk oppfølging hos lege, og noe oppfølging av ernæringsfysiolog. Mange har derfor sendt oppgitte pasienter til klinikker i utlandet, som Ebeltoft i Danmark. De senere årene har imidlertid flere regionale sentre opprettet FoU-tiltak med tverrfaglig tilnærming, både gruppebaserte og individuelle tiltak.
- Spesielt tidlig på 2000- tallet sendte mange norske leger pasienter til livsstilsterapi i Danmark, uten tilstrekkelige oppfølgingstudier. Idag tilbyr vi fedmekirurgi innen et behandlingsopplegg som også inkluderer livsstilsterapi og livslang oppfølging her til lands, forteller Ronald Mårvik, avdelingsoverlege ved St.Olavs Hospital i Trondheim. Han er idag en av Europas ledende forskere innen kikhullskirurgi, gastro- og laparoscopi.

For pasienter som tilhører Mårviks region Helse Midt Norge innebærer dette at pasienter kan sendes til et 12 ukers opphold på spesialklinikker som del av en studie for utprøvende behandling. Der informeres de grundig om eventuell operasjon og de postoperative implikasjonene, som blant annet medfører coaching og to til fire ukers nytt opphold de neste fem årene.

- Årsaken til overvekt er multifaktorelt, og både forebygging, behandling og oppfølging er derfor komplisert og omfattende, forklarer Mårvik.

Gastric bypass fortsatt gullstandarden

Det er først siden 1997 at fedmekirurgi har gitt gode resultater, takket være utviklingen av kikhullskirurgien, et felt Mårvik er spesialist på.

-Inntil da hadde vi desverre ikke gode nok metoder, hvilket medførte endel komplikasjoner og reoperasjoner, sier han.
- Hva innebærer fedmekirurgi idag?
- Gullstandarden er fortsatt gastric bypass ved en Roux-en-Y-operasjon, eller en duodenal switch. Deretter kobler vi ut store deler av tynntarmen. Ved å legge om tarmen vil galle og bukspytt komme lenger ned. Pasienten vil raskere bli mett, samtidig som den ghrelinrike fundusdelen blir ekskludert fra fordøyelsessystemet.

Den indre fienden

Idag forskes det intenst på gastrointestinale hormoner (populært kalt sulthormoner) som ghrelin, som viser seg å være svært sultstimulerende. Nøkkelen til vektkontroll kan ligge her.
- Det mange ikke vet, er at kunstige søtningstoffer, E-stoffer og glutamat tilsatt i en rekke industrielle matprodukter samt mineralvann, stimulerer kroppens ghrelinproduksjon i betydelig grad. Og, den kan i tillegg bli kronisk høy. Hos sykelige overvektige finnes blant annet ghrelin i langt større mengder enn hos normalvektige, forklarer Mårvik.

Oppdagelsen av de sultstimulerende hormonene har endret synet på årsaken til at enkelte ikke har effekt av kostholdsveiledning og andre livsstilsendrende tiltak. Derfor forskes det intenst kloden rundt på både medisinsk teknologi og farmasi for å løse fedmeproblematikken.

- Mat vi tidligere har sett på som gunstig for hjerte-karsystemet, er ikke lenger hva det var. Et eksempel er oppdrettsfisk som fores med animalsk føde fra landbrukets dyreproduksjon. Det er kjent at blant annet okser gis vekststimulerende hormoner, som anabole steroider, og disse gjenfinnes i fiskekjøttet sammen med andre makronæringsstoffer, blant annet proteiner, som ikke er naturlig i fisk, legger han til.

Kostholdsveiledning for overvektige bør med andre ord ta hensyn til ny ernæringsforskning. Fordi sulthormonproduksjonen kan bli kronisk høy, er spesielt barn og ungdom som befinner seg i vekstfase spesielt utsatt.

Barn og ungdom i faresonen

I USA ligger de ca. 15 år foran Norge hva angår snittvekt. Fortsetter vektkurvene i Norge å stige som nå, vil vi nå dem igjen. Men hvor langt skal det går før man sender yngre pasienter til spesialisthelsetjenesten? Amerikanske barnekirurger med lang erfaring fremhever flere faktorer som må være oppfylt før kirurgisk behandling hos barn og unge kan være aktuelt, ifølge Nasjonal utredning og behandling av fedme i spesialisthelsetjenesten - barn og ungdom 1.11.2007:

Ungdommer som vurderes m.t.p. bariatrisk kirurgi må:

• ha mislykkes i minimum seks måneders organisert vektkontrollprogram
• ha nådd eller nesten nådd full fysiologisk modenhet
• ha sykelig fedme tilsvarende KMI >40 med alvorlig fedmerelatert komorbiditet, eller KMI>50 med mindre alvorlige komorbiditeter.
• vise forpliktende samarbeidsevne knyttet til omfattende medisinsk og psykologisk evaluering både før og etter kirurgisk behandling
• samtykke i å unngå graviditet minst ett år postoperativt
• gi informert samtykke til kirurgisk behandling
• vise beslutningsevne
• ha en støttende familie

Kirurgisk behandling må sees på som en absolutt siste utvei, og foregå i en sammenheng med tverrfaglige team som kan ivareta utredning, forberedelse og oppfølging av pasientene. Gjennomgått kirurgi krever livslang medisinsk oppfølging, og det hviler derfor et særlig ansvar på fastlegen. Langtidseffektene av fedmekirurgi er imidlertid uavklarte. Blant annet hemmer operasjonen absorpsjonen av vitamin B12, jern og calsium. Det gir likevel ingen signifikant reduksjon i absorpsjonen av makronutrienter, siden ¾ av tynntarmsslimhinnen (alt utenom roux-armen) fortsatt ligger i fordøyelseskanalen. Livslang endring og oppfølging av livsstil er derfor en forutsetning for å kunne gjennomføre operasjon. Ungdommen må ha evne til å gi informert samtykke til kirurgisk behandling. Dette krever en preoperativ vurdering av kognitiv, sosial og emosjonell utvikling.

Nye behandlingsmetoder

Den økende vekten blant barn- og ungdom skaper spesiell bekymring. De er spesielt utsatt fordi de er i en vekstfase, og vi har tidligere ikke hatt begrepet ’sykelig fedme’ innen overvektsbehandling av yngre pasienter I Norge. For å lykkes med en god og effektiv organisering av de nyere behandlingstiltakene ser helsemyndighetene det som helt nødvendig at de foregår i et tett samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten.

Så langt har livsstilsendring vært den primære behandlingstilnærmingen av overvekt hos barn og unge, men på grunn av manglende dokumentasjon av langtidseffekt, må denne typen behandling så langt ses på som forsknings - og utviklingsarbeid. Det samme gjelder medikamentell og kirurgisk behandling, som vil få en større plass i behandlingen i tiden framover.

Medisinske kriterier (funn) for kirurgi

• KMI > isoKMI 40 med tilleggsfaktorer (én eller flere)
• Familiær disposisjon (én eller flere faktorer). Minst én forelder med KMI > 30 kg/m2
• Minst én første/andregradsslektning med
• hjerte kar-sykdom < 55 år (menn) eller < 65 år (kvinner)
• diabetes type 2
• bekreftet lipidforstyrrelse
• hypertensjon
• Redusert glukosetoleranse ( Fastende glukose 5,6 - 7,1 mmol/l eller glukose etter 2 timer 7,8 - 11,2 mmol/l
• Dyslipoproteinemi Triglyserid og HDL-kolesterol serumnivå Alders- og kjønnsjusterte cutoffverdier er ukjente.
• Insulinresistens
• Hypertensjon
• Dyslipidemi
• Svært rask økning i vekt
• Alvorlig bekymring for vektutviklingen
• Alvorlige psykososiale belastninger
• KMI > isoKMI 35
• Mistanke om medisinsk årsak til fedmen
• Kortvoksthet
• Dyskrine trekk
• Forsinket psykomotorisk utvikling
• Synsforstyrrelser og hodepine (lesjon i sentralnervesystemet)
• Vedvarende overspisning og søken etter mat
• Fedme hos barn fra før 2-års alder
• Alvorlig fedme og rødt hår (proopiomelanocortin-defekt)
• Kroppssammensetning Måling av vekt, høyde og livvidde KMI tilsvarer voksen verdi 30 kg/m2 (alders- og kjønnsjustert)
• Blodtrykk Måling av systolisk og diastolisk blodtrykk Systolisk og diastolisk blodtrykk >95 percentilen for alder, kjønn og høyde
• Acanthosis nigricans Klinisk undersøkelse Minst én lesjon
• Striae distensae Klinisk undersøkelse Minst ett sted på kroppen
• Metabolske forstyrrelser
• Acanthosis nigricans Klinisk undersøkelse Minst én lesjon
• Striae distensae Klinisk undersøkelse Minst ett sted på kroppen
• Metabolske forstyrrelser

Forslag til risikokriterier i en individuell anamnese

• Fødselsvekt Fødselsvekt relatert til gestasjonsalder Liten eller stor for alderen (SGA eller LGA)
• Spebarnsernæring Ammevarighet og alder for introduksjon av fast føde
• Ingen eller kortvarig amming
• Fedmevendepunkt Langtidsregistrering av KMI med plotting på percentilkurver.
• Tidlig fedmevendepunkt
• Fedmeutvikling Langtidsregistrering av KMI med plotting på percentilkurver
• Fedmevarighet
• Tidspunkt for menarche.
• Personlig anamnese < 12 års alder
• Etnisitet Foreldresamtale Asiater, Afrikansk-amerikanere
• Livsstil Personlig kosthold og fysisk aktivitet. Lavt inntak av frukt og grønt, høyt inntak av sukker og fett og/eller inaktivitet

Alternativ behandling og forebygging

Livsstilsintervensjon
Intervensjonene har fokus på kosthold og fysisk aktivitet, men det hersker stor usikkerhet om effekten av ulike tiltak. Ikke minst grunnet nyere forskning på de nevnte nivåene av sultstimulerende hormoner i mage og tarmer.

Medikamentell behandling
Det finnes for tiden to aktuelle legemidler på markedet: Orlistat og sibutramin. Orlistat (Xenical ®) er en lipasehemmer som hemmer opptaket av fett i tarmen, slik at vanntynne diaréer oppstår dersom man spiser for mye fett. Effekten er derfor dobbel, dels som redusert opptak av fett og dels reduseres fettinntaket på grunn av den ubehagelige diaréen.

Sibutramin (Reductil ®) er en uspesifikk serotonin- og noradrenalin-reopptakshemmer som demper sult og har en viss effekt på basalstoffskiftet. Medikamentet gir først og fremst munntørrhet, forstoppelse og lett blodtrykksstigning. Blodtrykket må følges nøye, fremfor alt ved behandlingsstart. Preparatet interagerer med andre serotoninreopptakshemmere, og man må derfor unngå behandling med sibutramin når pasienten står på SSRI-preparat eller sentralstimulerende middel som for eksempel metylfenidat.

Langtidseffekt av medikamentell overvektsbehandling er ikke klarlagt hos barn og unge. Medikamentell behandling av barn med alvorlig fedme bør derfor skje ved regionale sentre eller behandlingsenheter med lang behandlingserfaring og store behandlingsvolum. Dersom barna har tilleggssykdommer eller ulike syndrom (f.eks. ADHD, mental retardasjon, Laurence Moon Bardet Biedls syndrom, Prader Willi syndrom) kreves det stor innsats for å oppnå et godt resultat med livsstilsendringer og medikamentell behandling kan være et godt supplement.

Fastlegens ansvar

Primærhelsetjenesten ved fastlege og helsestasjon har ansvar for primærforbygging av fedme, og disse oppgavene blir belyst i retningslinjer fra Sosial – og helsedirektoratet (publisert våren 2008). I tillegg er det rimelig at behandlings- og oppfølgingsansvaret for barn og unge med fedme opptil isoKMI 35 (uten tilleggsfaktorer) ligger i primærhelsetjenesten.

Fortsatt er behandlingsmetodene de samme uansett grad av fedme; Tilbud om lystbetont fysisk aktivitet i alderssegregerte grupper, drevet av personer med kompetanse på endring, kost og fysisk aktivitet, ofte inkludert hele familien. Her ligger muligheten til samhandling mellom 1.og 2.linjetjenesten, og også muligheten til å oppnå synergieffekter. Mens tiltak innrettet mot endring av livsstil gjennomføres mest mulig nært der pasientens liv leves, gjøres det tyngste av utredning, behandling av komplikasjoner og organisering av forsknings-og utviklingsarbeid i 2. og 3. linjen.

Mange kommuner har allerede kommet langt i arbeidet med å opprette varianter av ”Frisklivssentraler” for voksne med fokus på økt fysisk aktivitet og endringskompetanse. Det er foreslått at et slikt aktivitetstiltak også tilbys barn og unge i samsvar med arbeidet som er i gang for voksne.

Kurssentre for barn og ungdom
Flere studier viser god korttidseffekt av blant annet sommerleire, mens langtidsopphold eller gjentatte innleggelser på kurssentre ikke er dokumentert å gi bedre langtidsresultater enn andre behandlingsformer. Det å ta barn og ungdom ut av skolen/nærmiljøet anbefales ikke som en generell strategi ved behandling av overvekt og fedme.

Helsekonsekvenser av overvekt

Overvekt er en av de største årsakene til en rekke livsstilsrelaterte sykdommer, og det er derfor aktuelt å snakke om en alvorlig epidemi i dagens velstandssamfunn.

Først og fremst er de psykososiale konsekvensene, som stigmatisering og negativ selvfølelse og kroppsbilde. Livskvaliteten reduseres og spiseatferden endres til forverring. Deretter begynner de mer alvorlige somatiske og medisinske symptomene.

Kardiovaskulær sykdom
Kardiovaskulære risikofaktorer er ulike parametre som hos voksne har vist seg å øke risikoen for hjertesykdommer. Blant de allminnelig kjente er kolesterol, insulin, triglyserider, blodtrykk, dårlig kondisjon og røyking. Nivåer i de fleste parametre stiger med alderen. Hos barn er det derfor sjelden nivåer som tilsvarer voksne med økt risiko. Det er likevel viktig hvilke nivåer barna har, fordi åreforkalkning (aterosklerose) starter mens man er barn, og risikofaktorene har det med å stige alle sammen på samme tid hos de barn (og voksne) som lever usunt.

Insulinresistens og diabetes
Insulin er det viktigste hormon i reguleringen av blodglukosekonsentrasjonen. Det er et anabolt hormon og fremmer deponering av fett og sukker i både fett- og muskelcellene. Insulinkonsentrasjonen i blodet har dessuten en viktig rolle i appetittreguleringen. Man kan tenke seg at resistens i insulinens signalisering til appetitreguleringen om energioverskudd og matinntak spiller en avgjørende rolle for utvikling av overvekt. Sammen med en fettrik kost, øker det risikoen for utvikling av leptinresistens.

Tilsammen skaper disse uhensiktsmessige forandringer en dårlig fungerende appetittregulering, som muligens er en av hovedårsakene til utvikling av overvekt og fedme.

Metabolsk syndrom
Gjennom de siste årtier har flere studier funnet en sammenheng mellom insulinresistens og en rekke metabolske og kardiovaskulære forstyrrelser, slik som overvekt, hypertensjon, dyslipidemi og endret glukosemetabolisme. Denne opphopning av kliniske forstyrrelser benevnes metabolsk syndrom, og alle komponentene er sterkt predikerende for bl.a. type 2 diabetes og hjerte-karsykdommer.

Det er sannsynlig at utvikling av metabolsk syndrom starter allerede i barne- og ungdomsårene hos disponerte individ. Det er imidlertid uvisst hvilke faktorer som er veier tyngst i forhold til fremtidig sykdom. Arv og utvikling kan trolig være like viktig å kartlegge som biologiske markører for å kunne bedømme risiko for senere utvikling av metabolsk syndrom. Flere forskere har foreslått definisjoner av metabolsk syndrom hos barn, men det foreligger ikke konsensus.

Idiopatisk tibia vara (Blout’s sykdom)
Idiopatisk tibia vara er en patologisk bøying av tibia. Tilstanden klassifiseres etter alder for debut. De eldste barna med denne tilstanden har alle betydelig overvekt og det er flest gutter.

Epifysiolyse i hofteledd
Epifysiolyse i hofteledd debuterer med smerte og innskrenket bevegelighet. Patogenesen er ukjent, men tilstanden er assosiert med endokrine forstyrrelser som hypothyreose og veksthormonterapi for kortvoksthet. Gjennomsnittsalder for debut er 13 år. Overvektige barn debuterer noe før, og har også stort sett en bilateral tilstand. Behandlingen er kirurgisk.

Obstruktivt søvnapnoesyndrom (OSAS)
Overvekt er en risikofaktor for søvnrelaterte luftveisproblemer, særlig hos tenåringer. Det er vist at OSAS gir kognitiv svikt, atferdsvansker, humørsvingninger, trøtthet på dagtid, reduserte skoleprestasjoner og redusert livskvalitet. I tillegg har ulike studier assosiert tilstanden med økt blodtrykk, økt CRP, økt insulinresistens og venstre ventrikkel hypertrofi. Dette tilsvarer kliniske funn ved alvorlig overvekt. Det er imidlertid usikkert om OSAS er en selvstendig risikofaktor ved utvikling av disse risikofaktorene.

Astma
Små kontrollerte studier med barn uten kjent astma, har vist at trening kan øke forekomsten av bronkospasme hos overvektige barn.

Ikke-alkoholisk fettleversykdom
Ikke-alkoholisk fettleversykdom er beskrevet som en viktig komorbiditet ved overvekt. KMI og levertransaminasene korrelerer med grad av fettlever i alle aldersgrupper. Ikke-alkoholisk fettleversykdom kan være en irreversibel sykdom. Biopsier har vist varierende grad av steatose- og fibroseutvikling i levervevet. Det er vist at vektreduksjon kan gi redusert leverstørrelse og normalisering av transaminaser, men dersom det allerede er dannet fibrose i levervevet vil dette ikke normalisere seg.

Gastroøsofagal refluks
Plager med sure oppstøt og halsbrann.

Gallestein
Overvekt og høye triglyserider er de vanligste predisponerende faktorene for gallestein. Behandling er laparoskopisk cholecystectomi.

Autonom dysfunksjon

Polycystisk ovariesyndrom
Diagnosen bør vurderes hos unge kvinner med akne, hirsutisme og menstruasjonsforstyrrelser, spesielt dersom det foreligger abdominal fedme. Utredning med ultralyd pelvis har vist seg mindre nyttig hos ungdom, så måling av økt fritt testosteron nivå er fortsatt det mest pålitelig funnet.

Varmeintoleranse
grunnet større hudoverflate enn normalvektige og antas å ha et større væsketap via huden. Dette kan gi en større risiko for varmeindusert sykdom.

Kortpustethet ved fysisk aktivitet

Trøtthet
Søvnapnoesyndrom må vurderes og utelukkes.

Plattfothet
Overvekt blir ansett som en risikofaktor for plattfothet i tillegg til slakke ligamenter og tibia abnormaliteter. Tilstanden vil kumme gi uspesifikk ledd- og ligamentsmerte. Behandling kan være strekkeøvelser evt bruk av ortopediske hjelpemidler.

Pseudo-gynekomasti hos gutter
Pseudo-gynekomasti kan skilles fra ekte gynekomasti ved ultralyd.

Pseudo-micropenis hos gutter

Kutane striae
Kutane striae, eller strekkmerker, skyldes skade på dermalt kollagen.

Funksjonelle hverdagsproblemer
Alvorlig overvekt gir fysiske begrensninger i hverdagslivet. For barn kan dette dreie seg om vansker med å delta i den fysiske leken, problemer med å finne klær som passer, kunne springe etter bussen eller delta på håndballaget fordi trøya er for liten. For de ekstremt fete kan det være vanskelig å tørke seg på toalettet, knytte skolisser og å få på seg klærne.

Fakta om barn og fedme

Begrepsforklaring
Iso-B(K)M (Body Mass Index = KroppsMasseIndeks): International Obesity Task Force (IOTF) KMI cutoff for definisjon av overvekt og fedme.

KMI 25 og 30 definerer henholdsvis overvekt og fedme fra 18 års alder. Disse punktene har vært ekstrapolert ned i alder og brukt som cutoff for overvekt og fedme i barnealder.

Global epidemi
Forekomst av fedme har økt dramatisk globalt de siste 10 årene, og som del av denne epidemien øker antallet barn med overvekt i store deler av verden. Også i Norge har det vært en bekymringsfull utvikling med økende andel overvektige både blant barn og ungdom, og trenden synes å være mest alvorlig blant barneskolebarn.

Forekomsten av overvekt og fedme blant norske barn og unge er på nivå med Norden for øvrig, og Storbritannia.

Ukjent behandling
Begrepet ”sykelig overvekt” har så langt ikke noen entydig definisjon for barn og ungdom, og har således ingen plass i vurderingen av behandlingstilbud til fete barn og unge. Internasjonalt anbefales behandling til barn/ungdom med KMI > isoKMI 30, og utfordringen vil være å finne en hensiktsmessig arbeidsfordeling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten mtp hvor disse pasientene skal behandles.

Sårbare
Da behandlingen foregår mens pasienten fortsatt er i vekst og utvikling, og i en sårbar fase mtp selvbilde, stilles større krav til kunnskap og innsikt hos behandlere av barnefedme enn av voksenfedme.

"Valpefett"?
Tidligere hadde man en avventende holdning til overvekt og også fedme i barnealder, da man mente at de fleste ville vokse det av seg i puberteten. Studier fra siste 10-år viser imidlertid at sannsynligheten for å beholde overvekten gjennom puberteten er mye større enn å vokse den av seg, og fedme i barndom og ungdom gir en betydelig økt risiko for fedme i voksenlivet.

Arvelig
Det viser seg at overvekt har en sterk arvelig komponent. (Journ. anm: genetisk eller vanedannende miljø?) Dersom begge foreldrene har fedme, har barnet 80% sjanse for selv å ha fedme. Dersom en av to søsken har fedme, er det 40 % sjanse for at det andre barnet har fedme. Dersom ett av tre søsken har fedme, er det 80 % sjanse for at en av de to andre søsknene har fedme.

Kilde:
Nasjonal utredning og behandling av fedme i spesialisthelsetjenesten - barn og ungdom 1.11.2007

Aktuelt på AstraZeneca.no nå

12.04.10 Gratis e-læringskurs om Astma Lær mer om symptomer, bakgrunn og behandling av astma. Kurset gir en generell beskrivelse av lungene og forteller deretter om astma som sykdom og om hva som skjer ved astmaanfall samt hvilke tester legen kan benytte for å påvise astma. Kurset avsluttes med informasjon om hvordan du kan unngå astmautløsende faktorer og om hvilke alternativer som finnes for behandling av astma. Start kurset

28.05.10: Astma og allergi i ferietiden Som astmatiker eller allergiker er det mye man bør passe på. Dette gjelder også når man skal på ferie. Her er noen reisetips.

Aktuelle nyheter om AstraZeneca

28.05.2010 AstraZeneca flytter til nye lokaler på Helsfyr Mandag d. 31 mai vil AstraZeneca Norge være på plass i nye lokaler på Helsfyr. Besøksadressen er: Innspurten 15, 0663 Oslo. Ny post adresse er: Postboks 6050, Etterstad, 0601 OSLO 04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap - styrket kompetanse med fortsatt sterk lokal kundestøtte. AstraZeneca vil konsentrere sine markedsføringsressurser i Danmark, Finland, Norge og Sverige i ett nytt nordisk markedsføringsselskap. Det nye selskapet vil være basert i Södertälje i Sverige. Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer.

Andre norske nettsteder fra AstraZeneca

AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper.