|
Forside |
|
||||||||||||||||||||
6-dobling av øsofaguscancer på 25 årOverlege Arne W. Wilskow, Sykehuset Helgeland, Mosjøen basert på oppslag fra Antall adenocarcinomer i øsofagus er seksdoblet mellom 1975 og 2001 i USA. Undersøkelser for å påvise alternative forklaringer til denne dramatiske stigningen i løpet av de siste 25 årene, har utelukket at overdiagnostisering eller reklassifisering av andre cancertyper er årsak til økningen. Det ser derfor ut til å dreie seg om en reell økt sykdomsrisiko.
En omfattende evaluering er nylig gjennomført i USA med bakgrunn i økningen i antall tilfeller av adenocarcinomer i øsofagus. Det ble blant annet undersøkt om feilregistrering av plateepitelcancer i øsofagus eller ventrikkelcancer kunne være en forklaring, eller om det har blitt endringer i stadieinndeling av øsofaguscancer. Disse undersøkelsene kunne ikke påvise alternative forklaringer til at insidensen for adenocarcinom i øsofagus har steget fra 4 til 23 tilfeller pr. million innbyggere fra 1975 til 2001 i USA, en økning på nesten 600 %. Reklassifisering av plateepitelcancer er en usannsynlig forklaring på insidens-økningen, siden den anatomiske lokalisasjonen av øsofaguscancer er endret. Det eneste området med økt insidens er nedre tredjedel av øsofagus, som er det stedet hvor adenocarcinomer typisk oppstår, ifølge Heiko Pohl MD, Dep. of Veterans Affairs Medical Center, Dartmouth Medical School, White River Junction, Vermont USA. I en artikkel i The Journal of The National Cancer Institute (2005;97:142-146), konkluderte dr. Pohl med at den økende insidensen av adenocarcinom i øsofagus representerer en reell økning i sykdomsforekomst. I denne studien ble en cancer-database fra U.S. National Cancer Institute evaluert for å avgjøre om deler av den observerte økning i øsofaguscancer kunne forklares ved forandring i diagnosemønster. Et stort antall teorier ble undersøkt, for eksempel feildiagnostisering av nærliggende ventrikkelcancer. Ingen alternative forklaringer syntes imidlertid å være holdbare. Eksempelvis hadde insidensen for ventrikkelcancer også økt i samme tidsrom, noe som reduserer muligheten for at en del cancertilfeller - opprinnelig klassifisert som ventrikkelcancer - senere kunne blitt reklassifisert til øsofaguscancer. Vi fant liten endring i andelen av pasienter som ble klassifisert som cancer in situ eller lokalisert sykdom i denne perioden, rapporterte dr. Pohl, som anførte at 25 % av cancere ble registrert i disse stadiene i 1975 mot 31 % i 2001. Videre sier han at fordi mortaliteten ved adenocarcinom i øsofagus er mer enn sjudoblet i samme periode, fra 2 til 15 døde per million innbyggere, kan overdiagnostisering ekskluderes som en årsak til den økte insidensen: Det er verdt å merke seg at økningen av adenocarcinom i øsofagus har skjedd parallelt med en økende insidens av gastroøsofageal refluks sykdom (GERD). Denne formen for øsofaguscancer oppstår på samme sted som syre-relatert øsofagitt, ofte etter utvikling av Barretts øsofagus. Økningen i adenocarcinom i øsofagus mistenkes derfor å være et resultat av økningen i GERD-tilfelle. Adenocarcinom i øsofagus er fortsatt en sjelden sykdom - i Norge utgjorde øsofaguscancer bare 0,8 % av alle nye krefttilfeller i 2001 (174 registrerte tilfeller). Med tanke på den økende morbiditet og mortalitet man har sett ved denne cancerformen, synes det likevel riktig å bruke ressurser på å identifisere risikofaktorer for sykdommen.
|
|
|||||||||||||||||||||
| © AstraZeneca AS |
| Tlf +47 21 00 64 00, Fax +47 21 00 64 01, Innspurten 15, NO-0633 OSLO, Postboks 6050 Etterstad, NO-0601 OSLO |