http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=41&document=2598
|
|
Siden ble skrevet ut fra http://www.astrazeneca.no/index.asp?context=41&document=2598 |
Overlege Kjetil Retterstøl ved Lipidklinikken, Rikshospitalet intervjuet av frilansjournalist Elizabeth S. Lingjærde
Sykdom som har fått merkelappen livsstil festet til seg, gir pasienten lett skyldfølelse og skam. Det er ikke alltid pasientens livsførsel som er årsaken, og under diagnostisering, behandling og rådgivning kreves det mye empati fra legen.
 |
| Overlge Kjetil Rettestøl ved Lipidklinikken, Rikshospitalet |
Overlege Kjetil Retterstøl ved Lipidklinikken, Rikshospitalet møter den store, og stadig økende, gruppen overvektige i sitt daglige virke. Blant dem pasienter som har nådd kritisk høyt nivå av farlig kolesterol. Men han møter også de genetisk disponerte, som tross normal kroppsvekt, sunt kosthold og aktiv livsstil rammes av alvorlig sykdom.
- Vi er forskjellige, og i møte med pasientene må vi anerkjenne at vi ofte har lite grunnlag for å vite hvorfor pasienten er blitt syk, sier han.
Det økende presset i samfunnet om å holde seg frisk og sunn er også med på å gjøre pasientene utilpass.
- Vi møter blant andre pasienter som sliter med skyldfølelse fordi de har overført det arvelige genet over på sine barn, sier Retterstøl.
- Arvelig høyt kolesterol fører til mye frykt, og denne frykten hindrer mange i å sjekke seg. Mange vil heller leve på en sorgfri livsløgn enn en tyngende sannhet. Det kan oppleves som veldig slitsomt at noe ikke er i orden, sier han. Kjetil Retterstøl vil gjerne denne frykten til livs, fordi den årlig hindrer altfor mange i å ikke sjekke seg.
- I 2003 ble 40 års undersøkelsen i regi av Statens helsundersøkelser fjernet fra budsjettene, til tross for at dette er en av de absolutt billigste helsesjekkene vi har i dag. I 2005 døde 980 mellom 30 og 69 år av hjerteinfarkt I tillegg døde 330 av slag og 110 ved at hovedpulsåren sprakk. I 2004 døde 430 personer mellom 25 og 55 år av hjerte- og karsykdom i Norge i 2004. Til sammenligning døde 173 personer under 45 år i trafikken samme år, så vi snakker om et stort og alvorlig problem, sier han. Og problemet er større enn hva de nevnte tallene viser.
- For hver som dør i denne alderen kan vi grovt anta at minst ti overlever, men med ulik grad av uførhet som resultat. Det er beregnet å være ca 15 000 personer med familiær hyperkolesterolemi (Müller-Harbitz sykdom) i Norge, men kun 4200 er genetisk dokumentert funnet. Dette er en kritisk gruppe i samfunnet, ofte småbarnsforeldre i fullt arbeid, sier Retterstøl.
Han vil derfor gjerne en helsesjekk av friske innføres som et tilbud ved 30, 40 og 50 års alderen, gjerne i regi av fastleger.
- Kolesterolverdien kan ikke merkes. Uten blodprøve kan vi ikke finne dem som har høy risiko. Og friske folk oppsøker sjelden lege. Årsakene kan være komplekse, men det eksisterer en del ”hvit frakk frykt”, foruten vanskeligheter med å ta seg fri fra jobben for noe som mange opplever som unødvendig. Vi opplever en økende grad av engstelse for å forstyrre legen, ta syke menneskers plass i køen, og redsel for å bli avvist. Her må vi leger bli flinkere til å vise imøtekommenhet. Situasjonen er kommet dit hen at et høyt antall unge personer hvert år vil dø av hjerte- og karsykdom selv om en enkel, billig og rutinemessig blodprøve og en helt vanlig legeundersøkelse hos fastlege kan redde mange liv, poengterer han.
Hvis så blodprøvene viser alarmerende verdier, hvordan går man da frem for å informere pasienten? Retterstøl har gode erfaringer med å la pasientene selv være med på å bestemme.
- Innen vårt felt handler det mye om forebygging, og det griper ofte dypt inn i folks livsstilsvaner og kan oppleves veldig personlig. Det er derfor viktig å vise ydmykhet for pasientenes egne valg, selv om de kan føre til en forverring av prognosene. Dessuten er det jo sånn at det som fungerer for noen ikke fungerer for alle. Som lege er man pliktig å komme med konkrete fakta. Selv finner jeg frem til studier som er aktuelle for vedkommendes situasjon, både hva angår helsetilstanden og alternative behandlingsmetoder. Noen vil skremmes litt for å få det forløsende pushet i ryggen. Andre kan gå helt i vranglås hvis budskapet blir levert brått. Uansett er det viktig å være ærlig, føle seg frem til hvor mye sannhet pasienten tåler ad gangen, og hvor mye de vil styres kontra å få velge selv. Under samtalen må man med andre ord, på basis av mest mulig relevant informasjon, ta pasienten med på råd og invitere til at han eller hun selv skal få ha en mening om videre behandling. Forholdet mellom sikkerhet og risiko er et personlig valg. Men i tilfeller der det er tvil om pasienten har forstått budskapet, mener Retterstøl at det er på sin plass at legen tar beslutningen.
I 2006 fikk over 360.000 innbyggere kolesterolsenkende medikamenter. Salget av kolesterolsenkende preparater har i løpet av de siste fire år økt med over 100 prosent, ifølge Apotekforeningen.
- Vi ligger på verdenstoppen i å behandle pasienter med kolesterolsenkende medisiner, sier hjertespesialist og avdelingsoverlege Steinar Madsen i Statens legemiddelverk til Dagsavisen.
De to medikamentene Simvastatin og Atorvastin står for nesten hele omsetningen. Disse reduserer kolestereolinnholdet i blodet med mellom 40 til 50%, uten bivirkninger for 95% av brukerne. Samtidig har prisen på disse medikamentene blitt redusert med opptil 85%.
En studie anslår at kolesterolnivået i Norge er redusert med ca. 0,8 mmol/l de siste 30 år (fra ca. 6,6 til 5,7), dvs. ca. 12 %. En økning på 1,0 mmol/l i kolesterolnivå kan forklare nesten hele den observerte dødelighetsreduksjon i Norge. Men selv et gjennomsnitt i befolkningen på 5,7 er for høyt ifølge Retterstøl som mener nivået bør ligge på maksimalt fem.
I Beijing har man sett en motsatt utvikling sammenliknet med Nord-Europa. Fra 1984 til 1999 økte gjennomsnittlig kolesterolnivå for begge kjønn med ca. 24 % (fra 4,3 til 5,3 mmol/l) Andelen røykende økte blant menn (fra 49 til 57 %), men gikk ned blant kvinner (fra 16 til 9 %). Koronar dødelighet økte i samme periode med 50 % hos menn og med 27 % hos kvinner.
Retterstøl viser til INTERHEART-studien som ser på årsaker til hjerteinfarkt, basert på data fra ulike land og kontinenter. Lipidprofil, røyking, psykososialt stress, abdominal fedme og hypertensjon, med frukt, grønt og moderat alkoholinntak som motvekt er identifisert som 90 % av forklaringsfaktorene, og er lette å avdekke ved en vanlig legesjekk.
- Det har i media vært diskusjoner om kolesterol har betydning eller ikke for utvikling av hjerteinfarkt, men hos myndighetene i EU og Nord-Amerika og en rekke andre land samt offisielle organer som WHO, herker det en global enighet, tross kulturelle forskjeller, om at kolesterol sammen med de andre nevnte faktorene har meget stor betydning.
Konklusjonen av studiene viser at lipidnivå , røyking og blodtrykk beholder sin plass som de dominerende årsaksfaktorer for koronar hjertesykdom. Dette gjelder i alle verdensdeler. Populasjoner som bedrer nivået av disse årsaksforholdene, slik som i Norge og England, har opplevd en formidabel bedring i koronar dødelighet, spesielt blant menn, mens populasjoner med forverring av disse faktorer, slik som i Beijing, har fått en dramatisk økning i dødeligheten av hjerte- og karsykdom.
Ifølge en ny undersøkelse NorStat har utført på vegne av matprodusenten Mills er 85 prosent av respondentene i Oslo uvitende om eget kolesterolnivå. 80 prosent vet heller ikke hva helsemyndighetenes anbefalte kolesterolnivå er.
Uvitenhet, og bevissthet rundt kosthold og helse, er dessuten sterkt varierende fra sted til sted i Norge. Størst er forskjellen mellom øst og vest i Oslo.
- Den forventede levealder er nå 68 år i østkantbydelen Sagene-Torshov og 80 år på vestkantbydelen Vinderen. Dette er en forskjell som tilsvarer gapet mellom U-land og I-land, sier Retterstøl med bekymring.
FH kan ikke hoppe over generasjoner. Hvis et barn ikke har arvet genet, er arverekken brutt. Familiær hyperkolesterolemi er lite kjent blant folk, til tross for at den er en av de hyppigste arvelige tilstandene som finnes. Vi tror at en av 300 nordmenn har arveanlegget. Det betyr at det hvert år blir født 150 barn med sykdommen. Men hvis et barn ikke har arvet genet er arverekken brutt, sier Seksjonsoverlege dr. med. Leiv Ose ved Lipidklinikken.
- Dersom en fastlege har 1500 pasienter på sin liste vil en gjennomsnitts fastlege bare ha 3-5 pasienter med FH. Det er dermed en av de sjeldneste diagnosene man vil stille, og den stilles kun en gang, sier Retterstøl, som gjerne ser at FH pasienter blir sendt til Lipdklinikken for konsultasjon og optimalisering av behandlingen.
Han anbefaler foreldre som selv har FH å få barna undersøkthelst før skolealeder. Tidlig diagnose, tidlig kostomlegging og et bevisst forhold til mat er gunstig. Risikoen for hjertesykdom ved ubehandlet sykdom er 25 ganger større enn normalt. I praksis vil det si at halvparten av alle mennene vil få hjertesykdom før de fyller 50. Og 60 % av alle kvinnene før de fyller 60. Mennesker som lider av FH utvikler de samme symptomer i blodårene som andre vil gjøre ved å spise store mengder mettet fett. Men forkalkningen går langt raskere. En ubehandlet tilstand kan i verste fall føre til hjerteinfarkt alt i 20-årene. Vil du vite mer, eller henvise en pasient til Lipidklinikken? Klikk her.