|
Forside |
|
||||||||||||||||||||||
Amerikanske barnelegers etterutdannelse
|
![]() Smittespredning i daghjemsgrupper er et stadig aktuelt problem |
![]() I løpet av det første leveåret smittes 70% av alle barn med RS-virus. |
Magnus Aurivillius har fulgt et etterutdannelsesprogram for amerikanske barneleger som fant sted våren 1997 i San Francisco. Fra det meget omfattende materialet refererer han her et par avsnitt. Miljøet i barnehager, som også er et aktuelt emne i Sverige, diskuteres. Det refereres også om urinveisinfeksjoner hos barn, dessuten behandling av barn som er blitt smittet av RS-virus.
I USA praktiseres et system for etterutdannelse av spesialister hvor legen må samle et
visst antall poeng i et tidsintervall for å opprettholde en formell spesialistkompetanse.
Amerikanske barneleger må kontinuerlig fremvise utdannelsespoeng for at de skal
opprettholde sitt sertifikat fra «American Academy of Pediatrics». Den svenske
Barnläkarföreningen arbeider med et liknende system for å registrere poeng i
etterutdannelsen.
Et av de kurs som tilbys i USA er «National pediatric infectious disease seminar»
(NPIDS). Dette kurset holdes hvert år og er et fordypningskurs i pediatriske
infeksjonssykdommer. Kurset er meget godt organisert. De halvtimeslange forelesningene tar
29,5 minutter + noen dype pustebevegelser, uten overdrivelse. Hele materialet, som også
inneholder bakgrunnsbeskrivelser og referanselister, deles ut i slutten av uken og likner
nærmest en telefonkatalog. Nedenfor refereres et par emner. Anbefalingene er
selvfølgelig farget av den enkelte foreleser og må også oppfattes slik.
Miljøproblemer i barnehagen
Trudy V Murphy, fra University of Texas, Dallas, forleste om gruppe A, beta-hemolytiske
streptokokker (GABHS) hos barn i barnehager.
Dette fenomenet som miljøproblem ble allerede studert på 1940-tallet i amerikanske
soldatforlegninger. Der viste man at disse streptokokkene kunne isoleres fra ulltepper
hele 3.57 måneder etter kontaminasjon. Man påviste også en tydelig sammenheng
mellom positiv dyrkning og opphold i miljø som var kontaminert av disse bakterietypene. I
et barnehagemiljø har man funnet bakteriene på putevar, tannbørster, penner, gulv,
tepper og leker under utbrudd av sykdommen (1).
Spredning av streptokokker
I USA er det et vanlig problem at GABHS sprer seg i barnehagegrupper. Man har påvist
kolonisasjon i ulike studier på 26 - 49% av barna i barnehagen. Hos 20 % av barna varte
denne kolonisasjonen i 2 - 5 måneder. Man har sett følgende aldersvariasjon: Barn under
tre år: 3 - 8 %. Barn mellom tre og fem år: 25 - 30% og barn eldre enn fem år: mellom
40 og over 60%. De fleste barn som var bærere (over 75%) hadde ingen symptomer. Hos de
øvrige synes det som om symptomene var relatert til alder. Hos barn under tre år var
snue det dominerende symptomet. Først etter tre års alder opptrådte
faryngitt/tonsillitt. Hvis man ønsker å mestre utbrudd av sykdom i en lukket populasjon,
f. eks. daghjem, anbefaler man behandling av symptomfrie bærere. Det samme gjelder hvis
man har en ping-pong-infeksjon i en familie. En studie fra 1958 (2) anbefaler også
behandling av bærere som kan ha en familiær disposisjon for reumatisk feber, selv om
denne sammenhengen ikke er helt klarlagt.
Spørsmålet er om ene og alene en kolonisasjon av bakterigruppen kan øke risikoen for
reumatisk feber og om barn i barnehager løper en slik risiko.
Alvorlige infeksjoner er uvanlig
Man har også stilt spørsmålet om barn i barnehager utgjør et reservoar for spredning
av en invasiv GABHS- infeksjon. En alvorlig GABHS-infeksjon er imidlertid meget sjelden i
barnehager og opptrer som oftest som komplikasjon til variceller. Da man innførte
vaksinasjon mot variceller i 1995 i USA, mente man at dette ville virke preventivt mot
invasiv GABHS-infeksjon hos barn.
Det er en besværlig jobb å utrydde en GABHS-kolonisasjon i en barnehage, stadig kommer
det til nye grupper. Vanligvis forekommer to til seks serotyper samtidig, hvorav en til to
er de dominerende. Søsken som er i samme barnehage har ofte ulike serotyper. Det betyr at
spredningsproblemet hovedsakelig ligger på daghjemmet og ikke i familien. Det ble
referert en svensk studie hvor man gjorde dyrkninger fra personalet på daghjemmet, barn
og øvrige familiemedlemmer. Man behandlet med penicillin V i ti dager. Etter behandlingen
tok man nye dyrkninger og behandlet dem som fortsatt var positive på den andre
dyrkningen. Resultatet ble at man oppnådde 97% negativ dyrkning hos de voksne og 84% hos
barna (3). I en annen studie ble 94% av barna negative på dyrkning etter behandling med
clindamycin, 20 mg/kg kroppsvekt, delt på tre doser i ti dager (4).
Barn med symptomer behandles
Som en sammenfatning anbefalte man bare å behandle barn med symptomer som en første
forsvarslinje ved utbrudd av GABHS på et daghjem. Disse barna får gå tilbake til
gruppen etter 24 timers antibiotikabehandling. Hvis man ville forsøke å utrydde GABHS i
gruppen, påpekte man hvor viktig det var å undersøke personalet, barna og
familiemedlemmer. Etter behandling, ny dyrkning og ytterligere behandling av dem som
fortsatt var positive.
Urinveisinfeksjoner hos små barn
George H McCracken, fra Univerity of Texas, Dallas diskuterte urinveisinfeksjoner hos
barn. Han hadde studert 945 barn med feber og påviste urinveisinfeksjon hos 4.6% av
spedbarn under to måneder og hos 5.6% av barn over to måneder. Av disse var 8,8% jenter
og 2,5% gutter. Hos barn som hadde en annen grunn til feber var en samtidig UVI meget
sjelden, hvis da ikke vedkommende hadde hatt UVI tidligere. Den relativt lave prevalensen
av UVI bidrar til at hurtigtester som urin mikro, eller stix har høye negativt prediktive
verdier. Disse analysene har imidlertid altfor lav sensitivitet for å bestemme om man vil
dyrke urin ved uklar feber. George McCracken mener at mikroskopi hvor man finner hvite og
bakterier er den beste hurtigtesten som sansynligvis også ville bli positiv på dyrkning.
Hos 20-30% av barn under en måned, 10-15% av dem som var mellom en og to måneder og over
5% av dem som var mellom to og tre måneder gamle finner man også bakteriemi (som tyder
på at nyreparenkym er inndratt) når diagnosen stilles. Denne forsvinner meget raskt ved
behandling og en ny dyrking av blod er nesten aldri positiv. Han anbefalte initialt
intravenøs behandling med f. eks. ampicillin+ aminoglykosid eller cefotaxim, etterfulgt
av peroral behandling med amoxicillin, trimetoprimsulfa eller annet preparat for barn
under fire måneder. De eldre bør ha peroral behandling fra start. Her er det en
betydelig divergens fra svenske anbefalinger. McCracken anbefalte ennvidere en behandling
på fem dager for en ukomplisert UVI, for en mistenkt eller påvist pyelonefritt 10-14
dager. En vanskelighet er at det kan være umulig å utelukke en pyelonefritt hos de
yngste barna.
Hos barn med residiverende UVI finner man refluks hos 20-30% og 15-20% av disse har
arrdannelser i nyreparenkymet. Omvendt gjelder det at ca. 90% av jenter med arrdannelser i
nyreparenkymet har eller har hatt en refluks. Man anbefaler nyrescintigrafi som
standardundersøkelse for kontroll av nyreparenkymet. Scintigrafi har en dårlig anatomisk
oppløselighet og sier intet om nyrefunksjonen, men er en god undersøkelse for å påvise
en akutt pyelonefritt og arrdannelser etter denne. I en studie av 111 barn med middelalder
5,5 måneder med mistenkt pyelonefritt, kunne man påvise nyreforandringer hos 67% med
scintigrafi, men bare 35% med ultralyd (5).
Prevensjon av infeksjoner med RS-virus
Charles G Prober, fra Stanford University school of medicine, Palo Alto foreleste om
«respiratory syncytial virus» (RSV).
RS-virus i det første leveår
RS-virus angriper ca. 70% av alle barn i det første leveåret med en insidenstopp mellom
to til fem måneders alder. Man mener at dette skyldes tap av beskyttende maternelle
antistoffer. Av de infiserte barna utvikler 30-40% symptomer fra nedre luftveier, dvs.
bronkiolitt. I USA blir 2-3% av de infiserte barna innlagt i sykehus og 0.5% dør.
Risikofaktorer for et alvorlig forløp av RS-infeksjon er medfødt hjertesykdom, kronisk
lungesykdom, alder under seks uker, immunosuppresjon og en neurologisk sykdom. Man har
også spekulert på om en tidlig RS-infeksjon kunne disponere for en obstruktiv
luftveisykdom senere i livet.
Infiserte barn sprer virus opp til tre uker og RS-virus overlever utenfor kroppen i flere
timer. Man legger derfor stor vekt på forebyggelse av en nosokomial smitte. Det har vist
seg at en tidlig virusdiagnose hos barn med luftveisinfeksjon har en stor betydning for å
hindre at disse barna blandes med andre barn. Det har også vist seg at en direkte kontakt
med barna spiller en stor rolle for en spredning via pleiepersonell, derfor er det viktig
med en minutiøs vask av hendene. Dette er blitt påvist i en enkel studie med 31
frivillige sykepleiere som ble inndelt i tre grupper. En gruppe fikk klemme barna, en
gruppe tok på barna og en tredje gruppe bare satt ved siden av barna, ikke nærmere enn
to meter. Fem av syv som ga klemmer, fire av ti som rørte ved barna og ingen av de 14 som
bare satt hos barna ble smittet av RS-virus.
Immunglobulin for høyrisikobarn
Serumtiter av antistoffer mot RS-virus korrelerer med både lavere sykdomsfrekvens og
lavere frekvens av nedre luftveisinfeksjoner og sykehusinnleggelse. Food and Drug
Administration godkjente et immunglobulin (RSVIG) i 1996 som profylakse for barn med høy
risiko. Indikasjon for RSVIG ble vurdert i en pågående studie hvor premature barn med
bronkopulmonal dysplasi (BPD) ble sammenliknet med bare premature barn. En infusjon en
gang i måneden med stoffet nedsatte frekvensen av nedre luftveisinfeksjon og behov for
sykehusinnleggelse i den første gruppen. For de premature uten en kronisk lungesykdom var
ikke resultatet like klart. Hos barn med hjertesykdom har man observert et økt antall
dødsfall. Dette immunglobulinet er derfor ikke anbefalt for denne gruppen. I denne
prevensjonsstudien har man regnet seg til at man måtte behandle 12 barn med
bronkopulmonal dysplasi og 63 lungefriske premature (gestasjonsalder mindre enn 35 uker og
alder yngre enn seks måneder) for å hindre en eneste sykehusinnleggelse i hver av
gruppene. Dette må da stilles opp imot alle de praktiske problemene med regelmessig
infusjon av RSVIG og en betydelig kostand.
Utilfredsstillende vaksine
Det finnes dessverre ikke noe godkjent vaksine mot RS-virus. Det pågår studier av flere
produkter, men det råder en viss pessimisme. Man behøver en immunitet meget tidlig i
livet, og en naturlig infeksjon fører ikke til en full fremtidig beskyttelse. Man har
heller ikke kartlagt forholdet mellom et immunsvar i forbindelse med en
infeksjonsbeskyttelse mot et immunsvar i forbindelse med en forverret luftveisinfeksjon.
En tidligere vaksine ga antistoffer, men klarte ikke å nøytralisere RS-virus, ga ingen
mucosaimmunitet og førte paradoksalt nok til en alvorligere sykdom hvor 15 ganger fler av
de vaksinerte måtte innlegges i sykhus.
Referanser
1. Falck G, Kjellander J. Outbreak of group A streptococcal infection in a day care
center. Pediatr Infect Dis J 1992;11:9149.
2. Catanzaro FJ, Rammelkamp CH, Chamovitz R. Prevention of rheumatic fever by treatment of
streptococcal infections. II. Factors responsible for failures. New Engl J Med
1958;259:517.
3. Holmström L, Nyman B, Rosengren M. et al. Outbreak of infections with
erythromycinresistant group A streptococci in child in day care centres. Scand J Infect
Dis 1990;22:179185.
4. Tanz RR, Poncher JR, Corydon KE et al. Clindamycin treatment of chronic pharyngeal
carriage of group A streptococci. J Pediatr 1991;119:1238.
5. BeNador D et al. Cortical scintigraphy in the evaluation of renal parenchymal changes
in children with pyelonephritis. J Pediatr 1994;124:7.
| Nøkkelord i denne artikkelen: Klikk på et nøkkelord for å finne mer informasjon |
Publisert 01.04.1998 |
| Aktuelt på AstraZeneca.no nå |
12.04.10 Gratis e-læringskurs om Astma |
|
28.05.10: Astma og allergi i ferietiden |
| Aktuelle nyheter om AstraZeneca |
|
28.05.2010 AstraZeneca flytter til nye lokaler på Helsfyr 04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer. |
| Andre norske nettsteder fra AstraZeneca |
| AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper. |
| Søk | |
|
|
![]() |
| Aktuelt | |
|
|
|
| Kontakt AstraZeneca AS | |
Kontakt oss | |
| HONcode-sertifisert | |
|
|
| Tlf +47 21 00 64 00, Fax +47 21 00 64 01, Innspurten 15, NO-0633 OSLO, Postboks 6050 Etterstad, NO-0601 OSLO |