P-verdier

Et av de mest brukte og misbrukte begreper innen forskningen er p-verdiene som man finner i de fleste vitenskapelige artikler. De fleste av oss bruker uttrykket selv om vi ikke nødvendigvis er klar over betydningen. Hva forteller p-verdiene oss?

For det første; p-verdien er en sannsynlighet, det vil si at den ligger mellom 0 og 1. Noen har vanskeligheter med sannsynligheter, men hvis man multipliserer p-verdien med 100 får man %. For eksempel svarer en p-verdi på 0.03 til 3%.

Formelt sett gir p-verdien sannsynligheten for feilaktig å påstå at det er en forskjell mellom to behandlinger. At vi tror at to medikamenter er like kalles i forskningssammenheng en nullhypotese. Nesten alle eksperimenter går ut fra en nullhypotese.

I dagligtale ville jeg si at p-verdien er sannsynligheten for å tro på en forskjell som ikke eksisterer, eller sannsynligheten for at man av tilfeldighetene lures til å tro på sin forsknings hypotese. Eller sannsynligheten for å rope «Ulv».

Eksempel 1
Anta vi har to medisiner A og B.
La oss si at medikament A gir en tilheling på 61 % og B en tilheling på 23 %. Forskjellen vi har observert er på 38 %.
La oss tenke oss rent hypotetisk at A og B er like i sin tilhelingsrate. Vi har observert en stor forskjell, hvordan kan de da være like? Like betyr samme tilhelingsrate. Jeg sier ikke at de er like. Vi skal bare tenke oss at de er det.
P-verdien sier da hvor stor er sannsynligheten for å få en tilhelingsrate på 61 % for A og 23 % for B hvis medikamentene var like. Setningen «Hvis de var like» henges på for at statistikeren skal kunne beregne sannsynligheten. Uten dette lille tillegget kan vi ikke beregne sannsynligheten.

I vårt eksempel er p=0.0001. Multipliserer vi dette tallet med 100 får vi 0.01 %. Jeg vil påstå at den som mener at A og B er like bør bli forbauset over utfallet.

Det vil si at hvis A og B er like ville vi observere et slikt resultat i 0.01 % av tilfellene.
Min tolkning blir at p-verdien er så liten at resultatet ikke kan skyldes tilfeldigheter. Det er en virkelig forskjell mellom A og B.

Tenker vi oss her at vi gjør mange prøvninger, for eksempel ti tusen. Hvis A og B virkelig er like, ville bare et av de ti tusen forsøkene få et så ekstremt resultat som 61% mot 23%. Men det kan hende! Akkurat som det hender at noen får 7 rette i LOTTO. Sannsynligheten er liten (ca 0.00002 %), men det hender. De få ukene ingen har 7 rette, reklamerer man uken etter med Gull-Lotto, og folk spiller enda mer enn vanlig.

I engelske artikler ser jeg etterhvert at man bruker setningen: «The results are unlikely due to chance». Man mener at p-verdien er så liten at den forskjellen vi faktisk ser ikke kan skyldes tilfeldigheter.

Eksempel 2
I en studie som ser på myokard dysfunksjon ved septisk sjokk har vi følgende tabell for pulmonært oklusjonstrykk.
For det første observerer vi en forskjell 2 mmHg. P-verdien er ns (non significant). Det betyr bare at p-verdien er større enn 0.05. Jeg misliker den måten å skrive det på. Det er av betydning å få vite om p-verdien er 0.20 eller 0.79. Følgelig måtte jeg beregne p-verdien selv, og jeg fant p=0.20 (eller 20%). Med andre ord det er 20% sjanse for at forskjellen på 2 mm skyldes tilfeldigheter. Min konklusjon blir da: Utfallet var ikke spesielt uventet, og jeg har ingen grunn til å tro at det er forskjell mellom de to gruppene.

Hvorfor er det viktig å unngå bruk av ns? Hvis p-verdien er 0.10 og din studie er liten (15-20 pasienter i hver gruppe) kan det godt hende at en større studie ville gitt signifikant forskjell. Var p-verdien derimot 0.79 skal det veldig mye til før en større studie ville gitt statistisk signifikans.

Sd som står i tabellen betyr Standard Deviation eller usikkerheten til én måling.

Eksempel 3
I en nederlandsk undersøkelse av plasmakonsentrasjonen av cholecystokinin (CCK) hos 6 pasienter med pankrasinsuffisiens (PI) og i 9 kontroll- pasienter fant man: Her måtte jeg igjen beregne den eksakte p-verdien, som ble 0.03. I og for seg er det riktig at p<0.05, men hvorfor ikke si at p=0.03?

Det er 3% sjanse for at forskjellen på 0.7 skyldes tilfeldigheter. Jeg ville konkludere med at den forskjellen vi ser ikke skyldes tilfeldigheter, men at forskjellen er reell.

I det siste eksempelet var det ikke umiddelbart klart hva vi skulle konkludere. Vi hadde en ledetråd. I de fleste artikler sier man at p-verdier som er mindre eller lik 0.05 er signifikante. Vi setter altså en øvre grense for hva som kan sies å være signifikant. Denne grensen bestemmer vi på forhånd! Vanligvis er grensen på 0.05 (5%), men den trenger ikke være det. Vi kan velge selv!

SEM som står i den siste tabellen betyr, Standard Error of the Mean. SEM er usikkerheten til et gjennomsnitt, og verdien er avhengig av antall målinger du gjør. Jo, flere målinger, jo mindre SEM. For meg er det korrekte å gi Sd i tabeller, SEM synes jeg er å «lyve» litt. Man gjør ting bedre enn de er ved å gi SEM.

Aktuelt på AstraZeneca.no nå

12.04.10 Gratis e-læringskurs om Astma Lær mer om symptomer, bakgrunn og behandling av astma. Kurset gir en generell beskrivelse av lungene og forteller deretter om astma som sykdom og om hva som skjer ved astmaanfall samt hvilke tester legen kan benytte for å påvise astma. Kurset avsluttes med informasjon om hvordan du kan unngå astmautløsende faktorer og om hvilke alternativer som finnes for behandling av astma. Start kurset

28.05.10: Astma og allergi i ferietiden Som astmatiker eller allergiker er det mye man bør passe på. Dette gjelder også når man skal på ferie. Her er noen reisetips.

Aktuelle nyheter om AstraZeneca

28.05.2010 AstraZeneca flytter til nye lokaler på Helsfyr Mandag d. 31 mai vil AstraZeneca Norge være på plass i nye lokaler på Helsfyr. Besøksadressen er: Innspurten 15, 0663 Oslo. Ny post adresse er: Postboks 6050, Etterstad, 0601 OSLO 04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap - styrket kompetanse med fortsatt sterk lokal kundestøtte. AstraZeneca vil konsentrere sine markedsføringsressurser i Danmark, Finland, Norge og Sverige i ett nytt nordisk markedsføringsselskap. Det nye selskapet vil være basert i Södertälje i Sverige. Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer.

Andre norske nettsteder fra AstraZeneca

AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper.