|
Forside |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Foran Rethinking Rehabilitation Spenstig, inspirerende og utfordrende, og med interessante sesjoner for leger og forskere. Slik karakteriserer Kirsti Kolle Grøndahl, fylkesmann i Buskerud og president for organisasjonskomiteen, Rehabilitation Internationals verdenskongress i Oslo 21.-24. juni. Av Freelancejournalist Nils Petter Thuesen, 27.05.2004 Hva er Rehabilitation International? Rehabilitation International (RI) er en internasjonal nettverksorganisasjon med nasjonale ledd i 82 land. Organisasjonen arbeider for å bedre livssituasjonen til mennesker med ulike funksjonsnedsettelser. RI Norge har 23 norske medlemmer, bl.a. Feiringklinikken, Frambu, Rikstrygdeverket, Beitostølen og alle de store organisasjonene av funksjonshemmede. Rehabilitatrion International har hovedsete i New Yor, og arrangerer en verdenskongress hvert fjerde år Norges, sist i Rio de Janeiro i 2000. Det har vært stor rift om å få arrangere Rehabilitation Internationals 20. verdenskongress, og det er en stor ære at Oslo og Norge denne gang er blitt tildelt dette arrangementet. Temaet for årets kongress er Rethinking rehabilitation. Jeg ble engasjert i arbeidet med kongressen for to år siden, og vi har fått statlig tilskudd til prosjektsekretariatet samt en regjeringsgaranti for kongressen. Ulike myndighetsorganer og organisasjoner har på en imponerende måte sluttet opp om arrangementet. Fire legemiddelfirmaer har også gitt økonomisk støtte. Vi har med andre ord møtt mye velvilje. I tillegg vil jeg understreke at prosjektleder Grete Hjermstad har utført et langvarig og omfattende arbeid med arrangementene både i Norges Varemesse på Lillestrøm 21.24. juni og i Oslo, sier Kirsti Kolle Grøndahl. (Se rammeteksten.) Er det noen spesielle foredragsholdere og sesjoner du ønsker å fremheve? Gro Harlem Brundtland er en av foredragsholderne på årets kongress. I tillegg finner vi Mary Robinson, FNs tidligere høykommissær for menneskerettigheter og president i Irland, lederen for Disabled Peoples International, Venus M. Ilagan fra Filippinene, FNs spesialrapportør på standardreglene for mennesker med funksjonshemninger, Sheika Hassa, og den ugandiske minister Florence Nayiga Sekabira, for å nevne noen få. Det er invitert en rekke foredragsholdere som ikke går av veien for spissformuleringer som kan gi både aha-opplevelser og intense diskusjoner i plenum. Hensikten er å få frem nye perspektiver slik at flere individer med ulike funksjonsnedsettelser kan få forbedret sin livssituasjon og få likestilling som borgere. Hvorfor bør norske leger gå på denne kongressen? Fremragende keynote-speakers er daglig invitert til å foredra om spennende temaer. Det vil bli satt fokus på hvordan situasjonen med hensyn til rehabilitering og livssituasjon, og menneskerettigheter for mennesker med funksjonsnedsettelser er i ulike deler av verden. I tillegg til plenumssesjonene blir det bortimot 30 parallellsesjoner. Den medisinske rehabilitering utgjør en viktig del av rehabiliteringen, og jeg vil mevne at ikke minst for allmennleger blir det en interessant parallellsesjon onsdag 23. juni om samspill og dialog mellom rehabiliteringsmiljø og forskere i farmasøytisk industri: RI Medical Commission The role of pharmaceuticals in rehabilitation time to rethink? Hvorfor bør norske helsearbeidere generelt gå på kongressen? Denne viktige kongressen gir didrag til å tenke nytt og utradisjonelt på en rekke områder. Den lærer bort nye ting og ser disse fra flere sider og ulike måter. Det er viktig å høste av utspill fra 54 land, og der alle har noe å bidra med. Håpet er å få til en dialog om hvordan man kan tenke og handle på beste måte. Dette er en universell utfordring, og det er mange måter å løse oppgavene på. Hva er kongressens hovedmål? Etter at kongressen har drøftet dagens utfordringer globalt innen rehabilitering. Håper vi at kongressens delegater kan enes om en fremtidig strategi for utformingen av rehabiliteringspolitikken. Mennesker med funksjonsnedsettelser har de samme menneskerettigheter som andre, men utsettes for diskriminering. Målet er at hvert enkelt skal rehabiliteres til å kunne fungere som en aktiv borger. Det er samfunnet som skal tilpasses de funksjonshemmede, ikke omvendt. Hvilke emner blir tatt opp? - Rethinking Rehabilitation er et spennende men krevende mandat. Temaet vil bli diskutert ut fra tre hovedperspektiver: et brukerperspektiv, et menneskerettighetsperspektiv og et flerkulturelt perspektiv. Disse perspektivene har ligget til grunn for oppbygging av plenumssesjonene, og de har også vært førende for de tema vi har invitert til papers om i parallellsesjonene. Samtidig er kongressdagene organisert ut fra en idé om progresjon: Første dag er viet ideals and understandings, andre dag realities and obstacles, tredje dag possibilities and strategies og fjerde dag strategies and future action. Hva kan vi best innen rehabilitering i Norge, og hva kan vi lære bort til andre land? Svært mange brukere med behov for sammensatt og koordinert bistand uavhengig av hvilke funksjonsnedsettelser de måtte ha og uavhengig av alder får mange steder dårlig koordinert bistand fra ulike instanser. Mangelen på helhet og sammenheng i bistandstilbudet er problemer som finnes i alle land med høy grad av spesialisering. Viljen til å løse dette problemet har imidlertid de siste årene vært spesiell stor i Norge. Dette at vi har fått forskrifter både for habilitering og rehabilitering, og individuelle plan, og at stadig flere kommuner tar i bruk individuell plan, har vist seg å være av stor betydning for mange brukere. Og her ligger vi opplagt i forkant av utviklingen. Det er viktig å belyse om det finnes noen grunnleggende ting alle land kan klare å gjennomføre. I den forbindelse vil jeg nevne at Sosial- og helsedirektoratet har sponset oversettelsen av boka Mot en helhetlig og felles forståelse til engelsk. Boka er et viktig og praktisk bidrag til debatten om rehabilitering. Deltakerne på kongressen vil få boka gratis. Er rehabilitering en godt nok prioritert oppgave i det norske helsevesen? Nei, jeg synes ikke det. I Norge er det god beredskap når det gjelder veldefinerte sykdommer og akutte situasjoner, men tilstanden er mye dårligere når det gjelder langvarige, kroniske sykdommer og funksjonshemninger. Er det norske samfunn modent for nye og flere rehabiliteringstiltak? Ja, definitivt. Vel så viktig som nye rehabiliteringstiltak, er en bedre koordinering av dem man rår over. Kan du nevne foredrag og sesjoner som vil være spesielt interessante for norske allmennleger, og hvorfor disse er viktige? Her blir utvalget stort. Jeg minner nok en gang om den nevnte onsdagssesjonen om nytenkning om bruk av medikamenter innen rehabilitering. Jeg tror leger generelt vil ha stor glede av å lytte til alle de ulike innlederne vi har invitert til plenumssesjonene. Mange vil kanskje ha spesiell interesse av å høre den internasjonalt anerkjente sosiologen Tom W. Shakespeare mandag 21. juni. Shakespeare, som selv er sterkt funksjonshemmet, har produsert en rekke arbeider bl.a. om vår forståelse av funksjonshemning. I de senere år har han særlig engasjert seg i etiske spørsmål knyttet til utviklingen av biomedisin. Shakespeare skal foredra om Cure or conformity? Disability, diversity and the future of biomedicine, der han stiller sentrale og provoserende spørsmål. Blant annet vil spørsmålet om hvem som har rett til å leve, stå sentralt. I tillegg til daglige parallellsesjoner vil det også være en posterutstilling på kongressarenaen. Myndighetene anser verdenskongressen som et viktig arrangement, og ikke minst leger og annet helsepersonale vil ha mye å hente på Norges Varemesse i Lillestrøm i dagene 21.24. juni, konkluderer Kirsti Kolle Grøndahl. FaktarammeFra time til time og fra dag til dag
I tillegg vil det bl.a. også bli vist filmer om funksjonshemmede og
funksjonshemming på Oslo-skoler, det vil bli arrangert en fotokonkurranse
for holdningsskaping og det vil bli laget et tilgjengelighetskart for funksjonshemmede
for Oslo by; det sistnevnte er et pionerprosjekt.
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| © AstraZeneca AS |
| Tlf +47 21 00 64 00, Fax +47 21 00 64 01, Innspurten 15, NO-0633 OSLO, Postboks 6050 Etterstad, NO-0601 OSLO |