|
Forside |
|
||||||||||||||||||||
Økt internkontroll en hemsko eller et gode? Frilansjounalist Elizabeth S. Lingjærde I praksis fordrer kravene fra Sosial- og Helsedirektoratet og Statens Helsetilsynen betydelig omstrukturering av administrasjonsoppgavene til mange kommunale og private virksomheter. Ikke minst legger dette beslag på verdifull arbeidstid, spesielt for mindre legekontorer. Mengden administrasjon som kreves er like stor enten man driver egen praksis eller er tilknyttet en større institusjon. - Det går an å snu fortvilelsen til glede over et nytt verktøy. Internkontroll gir mulighet for å heve kompetansen og kvaliteten, trøster lege Sigbjørn Rønbeck i Tromsø. - I tillegg til et godt verktøy, som Internett, kreves blant annet gode rutiner. Der ligger den største utfordringen, sier lege Kjetil Skaaraas ved Høybråten legekontor.
Men før vi ser på løsningene, hva er hovedtrekkene i de nye reglene? Et ledelsesverktøy Internkontroll skal først og fremst bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester. Spesielt innen områder der svikt kan få alvorlige følger er det viktig at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og forbedret i henhold til lovens krav. Utover hva som er lovpålagt, kan den enkelte lege velge å bruke internkontroll til å styrke eget omdømme. Dette kan for eksempel være krav til service, ventetider, behandling og saksbehandlingsrutiner som går lenger enn det som kreves i lover og forskrifter. Hvem har ansvaret? Hovedinnhold i Internkontrollen a) beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten, c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll, d) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten, f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten Hvordan Internett kan lette arbeidet - Man kan spare mye tid og ressurser ved å samarbeide med andre om å utarbeide rutiner og andre systemer. Det er jo meningsløst at alle skal gjøre det samme. Gjennom for eksempel Helsesamarbeid.no kan flere kontorer ikke bare samarbeide om oppgavene, men gi hverandre gode tips og råd underveis. Heri ligger en læreprosess som også høyner kvaliteten på internkontrollen, forteller Rønbeck som utviklet Internettsiden da han selv søkte etter gode Arbeidsmetoder og verktøy. - Ved å legge dette ut på Internett får man samarbeidsmuligheter som ellers ikke ville vært mulig. Det er et omfattende materiale som kreves for å gjennomføre og dokumentere alt som kreves, og det er ingen stor forskjell i kravene til en enkeltstående lege og en større helseinstitusjon. Det betyr at arbeidsmengden på den enkelte lege blir uforholdsmessig stor. Helsesamarbeid.no er ikke et tilbud kun til leger, men til alle som driver virksomhet som kommer inn under Helse- og Sosiallovgivingen. - Datasystemet helsesamarbeid.no kan skreddersys den enkelte bransje. I tillegg får man en intranettløsning med arkiv- og databaseløsninger som tar vare på egenproduserte dokumenter til internt bruk, forteller Rønbeck. Ved å bruke Internett oppnår man større fleksibilitet med hensyn til når og hvor man velger å utføre oppgavene. - Dette er en enorm fordel. Kontorarbeid som dette kan dermed gjøres fra hytta eller fra hvor man måtte ønske, sier Rønbeck. Fra verktøy til metode - For å kunne ha nytte av ulike databaserte systemer, som Helsesamarbeid.no, kreves en gjennomgang av gamle rutiner og etablering av nye. Det vi ser som den største utfordringen er å etablere rutiner for hvem, når og hvordan komme igang, sier lege Kjetil Skaaraas ved Høybråten Legekontor i Oslo. Han vurderer å etablere en konsulent- og rådgivningstjeneste innen internkontroll for leger. - God ledelse, skikkelige arkiveringssystemer og skreddersydde løsninger er noe av det vi vil kunne bistå med, forteller han. Fallgruver - Manuelle systemer blir dårligere over tid og vanskelige å oppdatere kontinuerlig. Et godt fungerende dataverktøy er derimot et levende system som blir bedre over tid ved at det lett kan videreutvikles i takt med virksomhetens utvikling, kommenterer Sigbjørn Rønbeck. Men et godt verktøy er som nevnt halve jobben. Forut for innføring av valgt datasystem er det viktig å være obs på følgende:
Involver pasientene Kontroll av kontrollenHva skjer hvis man ikke oppfyller statens krav? Oppfyllelse av internkontrollplikten vil være noe av det Helsetilsynet vurderer ved sitt tilsyn med små og store virksomheter. Internkontrollsystemene representerer ikke noe eget forsvarlighetskrav, men de er en forutsetning for at virksomhetene kan oppfylle en rekke øvrige krav til en forsvarlig tjeneste. Når Helsetilsynet avdekker svikt i lovkravene på definerte områder, vil det ofte samtidig påpekes at tjenesten har manglet et internkontrollsystem som skulle ha fanget opp og forhindret andre sviktende forhold. Mer informasjon og lenker: Lover og forskrifter Forskrift om internkontroll trådte i kraft 01.01.2003. Systemet Helsesamarbeid: www.helsesamarbeid.no Kvalitetsutvalg for primærmedisin: Felles kvalitetsutvalg for Aplf og NSAM www.kup.no
|
|
|||||||||||||||||||||
| © AstraZeneca AS |
| Tlf +47 21 00 64 00, Fax +47 21 00 64 01, Innspurten 15, NO-0633 OSLO, Postboks 6050 Etterstad, NO-0601 OSLO |