|
Forside |
|
|||||||||||||||||||||||||||
Kugalskap og Creutzfeldt-Jacob sykdom (CJD)Kugalskap eller bovin spongiform encephalopati (BSE) er en infeksjonssykdom. Men både infeksjones-agens og infeksjonsvei er såpass annerledes enn ved sykdommer fremkalt av protozoer, bakterier og virus at det trengs litt bakgrunn for at tilstanden skal bli forståelig. Det sentrale element i sykdomsmekanismen er forandring i proteinenes konformasjon og induksjon/overføring av slike konformasjonsforandringer til nye individer. Proteiner er oppbygd av en lang rekke forskjellige aminosyrer. Rekkefølgen av disse aminosyrene, samt fysikalsk-kjemiske forhold i omgivelsene, bestemmer proteinets konformasjon, dvs den tredimensjonale strukturen, altså hvordan den lange tråden av sammenhengende aminosyrer er "krøllet sammen". Når det gjelder de fleste proteiner med avansert funksjon (antistoffer, enzymer, komplement, koagulasjonsfaktorer osv. består denne tredimensjonale strukturen av en spiral, en såkalt alfa-helix som er bygd og krøllet i et stort nøste (fig. 1).
I løpet av livet vil noen få av disse protein-nøstene, av termodynamiske, altså energimessige årsaker forandres til å bli strukket ut som regelmessige, bølgende strukturer, omtrent som bølgeblikk (Beta-pleats, Beta-folder). De ligner også på bølgeblikk på den måten at de legger seg fast oppå hverandre i en tett stabel. Slike beta-foldede proteiner mister sin funksjon og blir deponert som skrap rundt omkring i kroppen. Ofte binder de til seg karbohydrater og danner da det som kalles amyloid. Alle eldre mennesker har små mengder av dette i kroppen uten at det merkes eller synes å spille noen rolle. I visse tilfeller, enten pga. kronisk sykdom eller pga. genetiske årsaker blir mengden av slikt amyloid så stor at den i seg selv fremkaller sykdom. Visse typer av slik amyloid dannes eller slår seg ned i hjernens nerveceller. Det er ikke store mengder, men av grunner som ikke er helt forstått, leder de til degenerasjon og død av nervecellene. Slike utfellinger av amyloid lokalt i hjernen er det som kalles senile plaques. Hvis prosessen er særlig omfattende eller opptrer tidlig i livet, kalles tilstanden Alzheimers sykdom. Lignende mekanismer opererer i dyr. Hos sau har man i flere hundre år kjent en tilstand som kalles skrapesyke. Nyere forskning, hvor islandske forskere har gitt viktige bidrag, har vist at det dreier seg om dannelsen av konformasjonsforandrede proteiner som beskrevet ovenfor. Forskjellige saueraser har ulik tendens til å få denne nervesykdommen. En viktig observasjon som forlengst er godt dokumentert er at skrapesyke kan overføres med tett kontakt mellom dyr f.eks fra søye til lam. Det er ikke vist at det er melken som overfører sykdommen, derimot vet man at placentavev og fosterhinner kan overføre. Man vet også at infiserte værer kan innføre sykdommen i en flokk - via sperma, urin eller avføring- det vet man ikke sikkert. Sykdommen kan også overføres eksperimentelt ved å sprøyte hjernevev fra et sykt individ til et friskt. Skrapesyke har forekommet i Norge. Så kommer en annen bit av puslespillet. I Fore-stammen på Ny Guinea forekom i gamle dager en tilstand som kalles kuru (betyr:skjelving). Tilstanden gikk ut på at særlig voksne og litt eldre kvinner, mer sjeldent barn og sjeldnest voksne menn, fikk en raskt tiltagende neurodegenerativ tilstand med skjelvinger, lammelser, demens og død i løpet av måneder. Tilstanden var så vanlig at den ble sett på som normal hos kvinner over en viss alder. Det var slik kvinner var! Mange vestlige forskerteam hadde tatt seg inn til Fore-folket gjennom tett jungel og nesten ufremkommelige fjellområder for å studere sykdommen, men uten hell. Mat var undersøkt, genetikken studert, blod isolert osv., men uten at noen årsak kunne identifiseres. I femti-årene dro en ung, svært begavet, amerikansk nevrolog og virolog, Daniel Carleton Gajdusek, inn i disse ugjestmilde jungelområdene. Det dreide seg om dagers marsj til fots med tropeskogens alle velsignelser: parasitter, insekter, malaria pluss noen ekstra: strie elver, seks tusen meter høye fjell og stupbratte daler. Gajdusek gjorde noe som ingen hadde orket før; han lærte seg språket. Ved hjelp av dette fikk han en avgjørende innsikt: Forefolket var kannibaler! De praktiserte i all hemmelighet såkalt endo kannibalisme. Dvs. at når slektninger døde, så ble de spist og kvinnene spiste av rituelle grunner hjernene. Grunnen til at det var så hemmelig, var at indonesiske myndigheter som hadde overhøyheten i området og riktignok var langt unna, hadde strengt forbudt kannibalisme og truet med strenge straffer. Så ble det gjort obduksjoner inne i jungelen hjernene ble brakt ut, podet på aper og andre dyr og infeksjonsagens påvist: det vi nå kaller prioner og som ble vist å være nettopp slike konformasjonsforandrede proteiner. En omfattende forskning fulgte. Det ble vist at visse dyrearter lettere enn andre utviklet sykdommen, at noen viste seg nesten immune, - og viktigst: De utfellingene i hjernen som skapte de alvorlige symptomene var ikke dannet av de overførte proteinene selv. De overførte proteinene - prionene - induserte lignende konformasjonsendringer i mottagerens egne proteiner. Det overførte, forandrede proteinet fungerte som en form, en templat. De nye sykelige proteinene i mottageren var avstøpninger! Så kommer neste viktige hendelse. I enkelte land, og særlig England, forekommer en sjelden sykdom som kalles BSE. Sporadiske tilfeller har forekommet i lange tider. Men situasjonen ble helt forandret pga. landbrukets krav om større effektivitet og fortjeneste noe som førte til at storfe ble gitt kraftfor som inneholdt benmel fremstilt fra andre, avlivede dyr (ku og sau). Det viste seg da fra åttiårene og til i dag at praksisen med å gi slikt benmel overførte sykdommen fordi man intetanende hadde gitt vev fra syke dyr, avlivet og ubrukelig til menneskemat til andre friske kyr og okser. Og det ble enda verre. Creutzfeldt-Jacob (CJD) er en sjelden sykdom som opptrer spontant på basis av mekanismen som beskrevet i innledningen. (1 nytt tilfelle per million mennesker per år). Sykdommen ligner kuru og har et raskt forløp fra frisk tilstand via lammelser og demens til død i løpet av uker eller måneder. Så opptrådde en liten epidemi av CJD. Det viste seg at de syke hadde spist kjøtt
eller vært i nærkontakt med dyr med BSE. Sammenhengen er nå vist med absolutt
sikkerhet. Sykdommen kan altså overføres fra dyr til menneske! Per i dag er ca. 200 000 storfe avlivet bare i Storbritannia pga. påvist eller
mistenkt BSE. Dette er praktisk viktig å vite:
|
|
||||||||||||||||||||||||||||
| © AstraZeneca AS |
|||||||||||||||||||||||||||||
| Tlf +47 21 00 64 00, Fax +47 21 00 64 01, Innspurten 15, NO-0633 OSLO, Postboks 6050 Etterstad, NO-0601 OSLO |