|
Forside |
|
||||||||||||||||||||
EBM i praksis oppfølgning av antipsykotisk medikamentell behandlingAv overlege og spesialist i psykiatri Terje Tørrissen De siste årene har en rekke nye, såkalte atypiske antipsykotika, kommet på markedet. Med disse nye mulighetene har forskningen omkring virkninger og bivirkninger skutt fart. Det har også medført at de eldre preparatene har blitt utforsket med nye "øyne". Vi har visst at de eldre preparatene kunne ha innvirkning på leukocytter, lipidstatus, endokrinologiske parametre (prolaktin), gi hjertekarsykdommer, vektøkning og diabetes i tillegg til de mer kjente motoriske bivirkningene (EPS). Vi visste også at vår pasientpopulasjon lever et mer stillesittende liv, røyker mer enn gjennomsnittet m.m. Forskningen har vist oss at også enkelte atypiske antipsykotika kan ha en uheldig bivirkningsprofil på de samme parametrene. Fremskrittene består i at pasientene opplever mindre ekstra-pyramidale bivirkninger. De nye atypiske medikamentene tolereres bedre, gir bedre kognitiv fungering, god symptomkontroll og økt compliance. Vi bruker fortsatt de eldre preparatene, fordi de fortsatt har sin plass i behandlingen. De eldre brukes nå gjerne i mindre doser enn før og eventuelt i kombinasjon med de nyere atypiske medikamentene. Den kliniske virkeligheten er som alle vet noe annerledes enn forskningens virkelighet. Vi har ingen inklusjons- eller ekslusjonskriterier. Vi må behandle alle. Dette innebærer at vi ikke alltid når målet med monoterapi og derfor må prøve ut kombinasjoner. Noen ganger er det evidens for det vi gjør, andre ganger ikke. De eldre preparatene er nå så utprøvd at vi vet hva vi kan forvente av disse. De nye atypiske er etter mitt skjønn noe unge ennå. Jeg tror det gjenstår en del forskning, før vi vil vite det vi trenger å vite om disse medikamentene. Et område som i økende grad er kommet i fokus er de uheldige metabolske bivirkningene av de gamle preparatene. Det viser seg imidlertid at enkelte av de nye også kan ha slike uheldige bivirkninger. Det som har slått meg er at ingen har sett på disse bivirkningene under ett. Kardiologene har snakket om forlenget QTc-tid, endokrinologene om diabetes, Fedon Lindberg om fedme, farmakologene om serumspeil osv.. Det er åpenbart at dette hører sammen. Enkelte har luftet at en bør måle serumspeil regelmessig, ta lipidstatus, måle vekt m.m., men det foreligger få anbefalinger. De fleste er enig om at noe må gjøres. Derfor fikk jeg ideen om å samle dette i et skjema. Det er et forsøk på å systematisere og samle informasjon omkring dette viktige temaet på et sted. På forsiden er kolonner for serumspeil, blodprøver, vekt m.m. samlet. Hvert punkt har referanse til enten en merknad på side 1 eller en ramme på side 2. Klikk dere inn på skjemaet og dere vil fort se både hvordan det brukes og hvilken informasjon det innehar. Det vil alltid være diskusjoner om nok et skjema har sin plass i klinisk bruk. Den diskusjonen er egentlig ikke så viktig. Det viktigste er at den systematiserte informasjonen i skjemaet, som er basert på EBM, har sin plass. Hvorvidt en velger å bruke skjemaet eller skriver dette direkte i journalen, er opp til den enkelte. Det beste ville vært om denne informasjonen kunne samles i datajournaler, for derpå å kunne trekke ut dataene i forskningsøyemed. Det ville blitt en unik database. Tenk bare på å kunne følge vekt, lipidstatus, diabetesutvikling m.m. til så mange pasienter på forskjellige medikamenter over tid! Vi kunne ha fått uvurderlige data. Det er nok ønsketenkning, men mulighetene er der. Tidsintervallene på serologi og vektmålinger er KUN veiledende. De er satt opp med bakgrunn i forskningen på feltet, som nokså entydig sier at mye skjer i de tre første månedene av behandlingen. Fra tre - tolv måneder kan en få en gradvis utvikling av bivirkninger, derfor er tre, seks, ni og tolv måneder nevnt. Etter dette vil prøver årlig sannsynligvis være nok. Det er ett unntak: De som får Klozapin bør følges jevnlig under hele behandlingen også utover 1-års intervall. Hvis dette gjøres systematisk er jeg sikker på at vår behandling blir bedre og pasientene får et bedre liv uten nye sykdommer i tillegg til den de har. Dette prosjektet har undertegnede gjennomført, fordi jeg gjennom flere år har sett behovet for å samle denne informasjonen og bedre min egen praksis på feltet. Disse retningslinjene kan brukes både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten. Jeg er takknemlig for den støtten AstraZeneca har gitt til prosjektet. Støtten består i å trykke opp skjemaet, slik at det blir tilgjengelig for klinikere. Last ned skjema: Oppfølging av antipsykotisk medikamentell behandling (PDF, 55 KB).
|
|
|||||||||||||||||||||
| © AstraZeneca AS |
| Tlf +47 21 00 64 00, Fax +47 21 00 64 01, Innspurten 15, NO-0633 OSLO, Postboks 6050 Etterstad, NO-0601 OSLO |