Ny studie

Ann Kristin Torp, Journalist, Legemidler & Samfunn

Ullevål sektor og Rogaland fylke med henholdsvis 200000 og 350000 innbyggere, har siden 1. januar 1997 jobbet med en sammenliknende undersøkelse om ny behandling av schizofreni. Prosjektet følger et nytt konsept for mottakelse og videre oppfølging av pasientene som så langt har vist gode resultater.

Rogaland fylke jobber spesielt med å informere publikum og førstelinjetjenesten for å få folk til selv å søke behandling og til å gjøre det på et tidlig tidspunkt. Man har tatt noe utradisjonelle virkemidler i bruk til folkeopplysningen, som for eksempel kinoreklame og dagspresse. Samtidig jobbes det med å kutte alle forsinkende ledd, slik at pasienter slipper å stå i kø for å komme til adekvat behandling. Når de kommer, får de tilbud om et nytt behandlingsopplegg tilpasset pasientgruppen. Spørreundersøkelser gjort før prosjektstart og i dette siste halvåret av den oppsøkende fasen i studien, viser at innbyggerne i Rogaland nå vet like mye om schizofreni og psykoser som de vet om hjerte-karsykdommer. Foreløpige resultater tyder på at folk kommer tidligere til behandling, og det syns forskerne er svært oppmuntrende.

Ullevål sektor i Oslo jobber mer «internt»; for å få psykiatrien til å identifisere pasientens behov tidligere, samt å kutte alle forsinkende ledd i det psykiatriske behandlingssystemet.

I tillegg tilbys pasientene det samme behandlingsopplegget som i Rogaland. Oslo er et av de få stedene i Norge hvor det finnes en egen psykiatrisk legevakt, og studien får en del pasienter gjennom denne tjenesten. Overlege Melle er ansvarlig for studiedelen i Oslo. Samarbeidsstudien mellom Oslo og Rogaland ledes av professor Per Vaglum ved Universitetet i Oslo.

Langtidsbehandling

– Noe av det viktigste arbeidet vi gjør her, er å tilby psykotiske pasienter et skikkelig og gjennomarbeidet behandlingsopplegg uten ventelister. Alle deler i behandlingsopplegget skal ha effekt, så dette er et ressurs- og tidkrevende arbeide. Ved førstegangspsykoser er det spesielt viktig å bearbeide krisen det er å ha hatt en slik dramatisk opplevelse. Vi prøver å finne fram til hva den kan ha blitt utløst av og gir kunnskap om lidelsen. Når symptomene reduseres, jobber vi med å komme i gang med livet igjen. Vi legger vekt på at pasienten skal bli kjent med, og gjenkjenne, situasjoner som er spesielt vanskelige for vedkommende, situasjoner som gir stress og som kan lede til tilbakefall. De som ønsker det, får også mer vanlig psykoterapi, for større selvforståelse.

Bivirkninger

– Fordi tilbakefall er vanligst de første to årene etter en psykotisk episode, mener vi det er viktig og nødvendig å stabilisere pasienten over en lengre periode med lavdoserte antipsykotika. For at unge pasienter som ikke lenger er akutt syke, skal fortsette å ta medisiner over lange perioder, er det viktig at de får så få bivirkningsproblemer som mulig. De fleste medikamentene vi har i dag, er forholdsvis like i sykdomspåvirkningen, men noe ulike bivirkningsmessige. Selv om vi anbefaler å bruke medisiner over tid, er det i praksis pasientene selv som i det daglige bestemmer om de vil trappe ned eller kutte ut medisiner. Mange som slutter for tidlig med antipsykotiske medikamenter, kjenner fort at de blir rastløse, urolige og søvnløse igjen, tegn på at psykosen fremdeles er «levende». Klare signaler fra kroppen gjør det lettere å godta daglig medisinering over lengre tid. Med det tette samarbeidet vi legger opp til, oppdages gryende tilbakefallstegn tidligere slik at flere pasienter unngår å få en ny psykose. Alle som får slike lette tilbakefall, anbefales å gå fast på medisiner over lengre tid, gjerne en periode på fem år tilsammen.

– De nyeste medisinene har preparatspesifikke bivirkninger, som for eksempel tretthet, menstruasjonsforstyrrelser eller økt apetitt/vektøkning. De gamle midlene er verre i så måte, med vanlige bivirkninger som sjenerende skjelvinger, muskelstivhet eller rastløse armer og bein. Virkningen av de nye medisinene er like gode som av de gamle. Eksempler på den nye gruppen medisiner er Risperdal og Zyprexa.

Tett oppfølging

– Vi tvinger ingen, hverken til medisinbruk eller samtaleterapi, men praktiserer tett oppfølging. Et av problemene til schizofrene er at de ikke alltid greier å mobilisere nok krefter til å komme seg ut av sengen. Møter de ikke opp, tar vi kontakt for å avtale ny time, eventuelt kommer hjem til dem for å motivere for behandling der; ingen skal bare «falle ut» av systemet, sier Melle.

31. desember i år slutter inntaket av nye pasienter til TIPS; og den første datainnsamlingen i prosjektet vil være ferdig i år 2004. Deretter ønsker

teamet å gjøre en videre femårsoppfølging av alle pasientene, men dette vil eventuelt bli en fase-2 studie. – Med de resultatene vi allerede kan vise til, har vi godt håp om å få videreføre den kliniske delen av studien. Særlig ønsker vi å fortsette med støttetilbudet til familiene og det oppsøkende polikliniske arbeidet. Der ser vi gode resultater for både pasient og pårørende, sier Ingrid Melle.

TIPS-prosjektet
Tidlig Intervensjon ved Psykoser

Oppfølging av pasienter ved Divisjon psykiatri Ullevål sykehus, Fylkessjukehuset i Haugesund og Rogaland Psykiatriske Sykehus.

Fellestrekk:

• kommer til førstegangsbehandling for psykose
• gjelder alle psykotiske lidelser unntatt rusutløste og manisk depressive psykoser
• folkeregistrert i sykehusets opptaksområde

Behandlingstilbud:

• pasientene blir tilbudt et nytt behandlingsopplegg, som strekker seg over to år til sammen. Svært tett oppfølging disse to årene, hyppighet avhenger av pasientens tilfriskning og behov.
• lavdosebehandling med de nyeste og mest bivirkningsvennlige antipsykosemedisinene.
• samtaleterapi med en fast behandler, overlapping hvis behandler av en eller annen grunn må skiftes ut.
• familiegrupper hvor pasienter og deres nærmeste pårørende møtes fast annenhver uke for å utveksle erfaringer og støtte hverandre. Ett spesielt problem tas opp og løses hver gang. Gruppene ledes av spesialutdannet personale.

– Doktorgradsarbeidet mitt viste tydelig store mangler i oppfølgingen og kontinuiteten i behandlingen av psykiatriske pasienter, sier overlege Ingrid Melle, som nå arbeider med en ny norsk studie på langtidsbehandling av schizofreni.

Les også Ann Kristin Torp sin artikkel Schizofreni - god behandling tar tid og Schizofreni anno 2000 av Jan Olav Johannessen, sjeflege Rogaland psykiatriske sjukehus.
Om schizofreni

Aktuelt på AstraZeneca.no nå

12.04.10 Gratis e-læringskurs om Astma Lær mer om symptomer, bakgrunn og behandling av astma. Kurset gir en generell beskrivelse av lungene og forteller deretter om astma som sykdom og om hva som skjer ved astmaanfall samt hvilke tester legen kan benytte for å påvise astma. Kurset avsluttes med informasjon om hvordan du kan unngå astmautløsende faktorer og om hvilke alternativer som finnes for behandling av astma. Start kurset

28.05.10: Astma og allergi i ferietiden Som astmatiker eller allergiker er det mye man bør passe på. Dette gjelder også når man skal på ferie. Her er noen reisetips.

Aktuelle nyheter om AstraZeneca

28.05.2010 AstraZeneca flytter til nye lokaler på Helsfyr Mandag d. 31 mai vil AstraZeneca Norge være på plass i nye lokaler på Helsfyr. Besøksadressen er: Innspurten 15, 0663 Oslo. Ny post adresse er: Postboks 6050, Etterstad, 0601 OSLO 04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap - styrket kompetanse med fortsatt sterk lokal kundestøtte. AstraZeneca vil konsentrere sine markedsføringsressurser i Danmark, Finland, Norge og Sverige i ett nytt nordisk markedsføringsselskap. Det nye selskapet vil være basert i Södertälje i Sverige. Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer.

Andre norske nettsteder fra AstraZeneca

AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper.