|
Forside |
|
||||||||||||||||||||
Schizofreni - god behandling tar tidDet er store mangler i oppfølging og behandling av pasienter med psykotiske lidelser. Nyere studier viser at denne pasientgruppen har størst utbytte av kontinuerlig behandling over lengre tid. Kanskje helt opptil fem år etter første utbrudd. Det er viktig å huske at 15 til 20 prosent av pasientene kun har én psykotisk episode i løpet av livet og får heller aldri nye symptomer igjen, sier overlege Ingrid Melle ved psykiatrisk avdeling på Ullevål sykehus. Ved tidlig hjelp kan kanskje opptil 20 til 30 prosent klare seg uten innleggelse. Rundt 10 prosent av pasientene har likevel vedvarende symptomer fra første utbrudd, på tross av behandling. Dette er mennesker med store problemer og et stort behandlingsbehov, og det er ofte denne pasientgruppen folk generelt tenker på når de ser for seg mennesker med alvorlige psykoser. Mange med førstegangspsykoser tror at det er slik de skal ha det for resten av livet, men det er slett ikke tilfelle. Ny behandling bedrer mulighetene for å komme tilbake til en normal tilværelse, sier Melle. Unge Jeg velger å si at enkelte mennesker er sårbare for å utvikle schizofreni. Teorier om at schizofreni skyldes dårlige oppvekstforhold finnes det få holdepunkter for, heller ikke at det finnes særskilte patologiske familiekonstellasjoner som forårsaker schizofreni; ingen er «ansvarlige» for lidelsen. Vi har sett mange eksempler på hvilken byrde det er for en familie, å skulle ta belastningen med bebreidelser utenfra i tillegg til sorgen og problemene som følger med å ha et sykt menneske å ta vare på og ta hensyn til, sier Melle. De aller fleste som får en psykotisk episode, er unge mennesker mellom 18 og 30 år. Hvorfor de fleste får sin sykdomsdebut i ung alder, vites ennå ikke. Det kan være hormonene som frigjøres under puberteten eller livspåkjenningen ved å gjennomgå puberteten, men det kan også være hjernemodningen som finner sted når vi utvikler oss fra barn til unge voksne, eller den store overgangen det er å flytte hjemmefra. I engelske og finske undersøkelser der man har fulgt barnegrupper fra fødselen av og opp til voksen alder, har man funnet at de barna som seinere i livet utviklet schizofreni, oftere hadde lettere funksjonsproblemer i oppveksten. De gikk for eksempel gjennomsnittlig litt seinere enn andre barn, men innenfor normalområdet utviklingsmessig. Disse funnene er likevel for vage til at de kan brukes til å identifisere mennesker som er i risikosonen for å utvikle psykoser. Ingen er predeterminerte til å bli psykotiske, men ved feil stressorer til feil tid, utvikler symptomene seg, sier Melle. Det blir som med andre livslange sykdommer som astma eller diabetes, noe er sårbarhet (inkludert genetikk), noe er påkjenninger. Mange hevder at det er flere som utvikler psykotiske lidelser i byer enn på landet. Sannsynligvis er det mer interessant å se på hvor folk oftest bosetter seg når de er i den mest risikofylte alderen for å utvikle psykotiske lidelser. Det er typisk at unge voksne søker seg til byene hvor det er utdanningstilbud og jobbmuligheter og derfor kommer også flere av sykdomsutbruddene her. Mestre hverdagenDet er ofte de negative symptomene, som for eksempel initiativløshet, som på sikt plager folk mest. Mange, kanskje særlig unge som ennå ikke har fått stilt sin diagnose, kan slite med de negative symptomene og bli oppfattet som «giddeløse, late eller slappe», mens de egentlig er syke. De kan like lite for «slappheten» sin, som de psykotiske symptomene de har når de er akutt syke, og det hjelper ikke med tilbakemeldinger som «ta deg sammen», understreker Melle. Ikke å mestre hverdagslivet sitt, greie å utføre jobben sin eller rett og slett holde på arbeidet, er vanskelig for mange med schizofreni. Vi jobber med å bedre prognosen for førstegangspasienter når de kommer til det punktet hvor de er i stand til å ta fatt på livet sitt igjen. Noen skiller seg litt ut med konsentrasjonsvansker og problemer med å «komme i gang». Mange er følsomme for stress. En tilbakeføring til hverdagen er lettere å kombinere med skolegang eller studier, hvor man kan søke lengre tid eller velge redusert fagkrets. Tilpasset yrkesrehabilitering er vanskeligere å få til. Det er ikke alltid lett å få arbeidsgiver til å godta fleksibilitet utover «det vanlige», og mange med psykotiske lidelser ender altfor ofte opp med uføretrygd. Det er ikke godt for en allerede prøvet selvtillit. Økonomi For å få et optimalt behandlingsforløp, er tiden og tilgjengeligheten til behandlings-og støttepersonalet svært viktig. Det kan bety at vi som behandlere av denne gruppen pasienter kommer i en situasjon hvor vi kan ta inn få pasienter, fordi de pasientene vi har, krever mye oppfølging også utover behandlingstimen på kontoret. Dette er tidkrevende arbeide, som gir lite trygderefusjon. I TIPS-studien har vi lagt rammer på at behandlingstilbudet skal vare lenge nok, i første omgang over en to-årsperiode, selv om pasientene ofte føler seg symptomfrie før. Siden psykiatrisk behandling også i stor grad er basert på egeninntjening, kan vår behandlingsform bli en belastning for sykehusøkonomien. Men vi ser gode resultater av denne måten å arbeide på. Dette er den riktige veien å gå, understreker overlege Melle. Schizofreni er nærmest blitt en sekkebetegnelse på en rekke psykotiske lidelser, og det kan være vanskelig å skille mellom dem. Noen begrepsdefinisjoner: Positive symptomer: å høre eller se noe som ikke er der, å ha feiloppfatninger og vrangforestillinger. Vanlig ved akutte psykotiske episoder, men for noen kan det være et daglig bilde. Negative symptomer: initiativløshet, tilbaketrekking og avtagende engasjement, rett og slett manglende livsgnist. Det kan fra utsiden minne om depresjoner, men forskjellen er at en pasient med negative symptomer ikke nødvendigvis kjenner seg trist. Han eller hun har tungt for å «komme igang», ting en vanligvis «bare gjør» blir en kraftanstrengelse å få gjort, som for eksempel å stå opp om morgenen, og mange velger da også å bli i sengen. Ofte kommer de negative symptomene før andre symptomer på psykose, og de kan også henge i lengst. Akutt: brukes både om noe som er plutselig, men også om noe som er «veldig alvorlig». Noen pasienter utvikler mye symptomer over kort tid, mens andre kan gå med lette eller moderat alvorlige symptomer over lengre tid. Noen få bedres av behandling allerede etter 2-3 dager, flertallet i løpet av to til fire uker, de aller fleste i løpet av åtte uker, og noen få er fremdeles ikke stabile etter tre måneder. Akuttfasen regnes som den første tiden fra behandlingsstart; fra en til to uker opp til to til tre måneder, avhengig av behandlingsrespons.
|
|
|||||||||||||||||||||
| © AstraZeneca AS |
| Tlf +47 21 00 64 00, Fax +47 21 00 64 01, Innspurten 15, NO-0633 OSLO, Postboks 6050 Etterstad, NO-0601 OSLO |