|
Forside |
|
||||||||||||||
Disse sidene er utarbeidet for helsepersonellAstrolit nr. 1, 2010
Les mer om Astrolit og abonnement Forord av redaktør Dr. med. Kolbjørn Forfang Kjære leser av Astrolit. Dette nummer er det første siden 2002 som bare kommer i nettutgave. Det er å håpe at leselysten ikke blir mindre av den grunn. Ønsker du å printe ut hele Astrolit nr. 1, 2010, klikk her for PDF.I dette nummer er 6 av artiklene viet preventiv kardiologi. Tid for daglig TV-titting er lansert som risikofaktor og ikke overraskende er det vist at denne tiden er assosiert med økt risiko for både total og kardiovaskulær mortalitet. En annen mulig risikofaktor som er studert nærmere, er lave nivåer av vitamin D. Noen studier har vist en økt risiko for utvikling av diabetes ved bruk av statiner, og dette er analysert nærmere. I store deler av verden er forbruket av diettsalt vesentlig høyere enn ønskelig. Som folkehelsetiltak er det et stort potensiale i saltreduksjon, og det antas at det i USA kan gi like gode resultater som intervensjoner mot røyking, fedme, hypertensjon og hyperkolesterolemi. Hva er beste og sikreste behandlingsmetode for symptomatisk karotisstenose stenting eller kirurgisk endarterektomi? For tiden ser det ut som om kirurgi leder i dette racet. Ved akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon er det neppe tvil om at primær PCI, når det kan utføres i tide av veltrenet personell, er beste behandling, og resultatene har vært meget gode. En studie kan tyde på at resultatene kan forbedres ytterligere med induksjon av korte perioder med iskemi i en arm (remote preconditioning) under transporten til sykehus. Uttalt aortastenose påvises av og til hos individer uten merkbare symptomer, og en studie påviser at det, ikke uventet, er en alvorlig tilstand. Studier kan tyde på at angiotensin reseptorblokkere (ARBs) kan bidra til å preservere kognitiv funksjon via mekanisme som er uavhengig av den antihypertensive effekten. En større studie synes nå å bekrefte en gunstig effekt av ARBs i forhold til Alzheimers sykdom og demens. Flere studier av atrieflimmer har gitt holdepunkter for at frekvenskontroll ofte er like god behandling som forsøk på rytmekontroll. Et spørsmål som har vært lite undersøkt i denne sammenheng er hvor intens frekvenskontrollen bør være. En studie har sett nærmere på dette. I USA er det økende bekymring for den store andelen av pasientene som gjennomgår invasiv koronar angiografi uten at det finnes obstruktiv koronararteriesykdom, både av hensyn til de komplikasjoner undersøkelsen medfører og strålebelastningen.
Ha en god lesestund. PREVENTIV KARDIOLOGI KAROTISSTENOSE AKUTT HJERTEINFARKT AORTASTENOSE DEMENS ATRIEFLIMMER KORONAR ANGIOGRAFI ALKOHOL OG KARDIOVASKULÆR SYKDOM
|
|
|||||||||||||||
| © AstraZeneca AS |
| Tlf +47 21 00 64 00, Fax +47 21 00 64 01, Innspurten 15, NO-0633 OSLO, Postboks 6050 Etterstad, NO-0601 OSLO |