Disse sidene er utarbeidet for helsepersonell

Astrolit nr. 1, 2010

Astrolit er et tidsskrift for leger med fire årlige utgivelser. Tidsskriftet er beregnet for de som vil være faglig oppdatert, men som har vanskelig med å finne tid til selv å gjennomgå all den litteraturen som publiseres innen hjerte/kar-segmentet.

Les mer om Astrolit og abonnement

Forord av redaktør Dr. med. Kolbjørn Forfang

Kjære leser av Astrolit.

I dette nummer er 6 av artiklene viet preventiv kardiologi. Tid for daglig TV-titting er lansert som risikofaktor og ikke overraskende er det vist at denne tiden er assosiert med økt risiko for både total og kardiovaskulær mortalitet. En annen mulig risikofaktor som er studert nærmere, er lave nivåer av vitamin D. Noen studier har vist en økt risiko for utvikling av diabetes ved bruk av statiner, og dette er analysert nærmere. I store deler av verden er forbruket av diettsalt vesentlig høyere enn ønskelig. Som folkehelsetiltak er det et stort potensiale i saltreduksjon, og det antas at det i USA kan gi like gode resultater som intervensjoner mot røyking, fedme, hypertensjon og hyperkolesterolemi.

Hva er beste og sikreste behandlingsmetode for symptomatisk karotisstenose – stenting eller kirurgisk endarterektomi? For tiden ser det ut som om kirurgi leder i dette racet.

Ved akutt hjerteinfarkt med ST-elevasjon er det neppe tvil om at primær PCI, når det kan utføres i tide av veltrenet personell, er beste behandling, og resultatene har vært meget gode. En studie kan tyde på at resultatene kan forbedres ytterligere med induksjon av korte perioder med iskemi i en arm (remote preconditioning) under transporten til sykehus.

Uttalt aortastenose påvises av og til hos individer uten merkbare symptomer, og en studie påviser at det, ikke uventet, er en alvorlig tilstand.

Studier kan tyde på at angiotensin reseptorblokkere (ARBs) kan bidra til å preservere kognitiv funksjon via mekanisme som er uavhengig av den antihypertensive effekten. En større studie synes nå å bekrefte en gunstig effekt av ARBs i forhold til Alzheimers sykdom og demens.

Flere studier av atrieflimmer har gitt holdepunkter for at frekvenskontroll ofte er like god behandling som forsøk på rytmekontroll. Et spørsmål som har vært lite undersøkt i denne sammenheng er hvor intens frekvenskontrollen bør være. En studie har sett nærmere på dette.

I USA er det økende bekymring for den store andelen av pasientene som gjennomgår invasiv koronar angiografi uten at det finnes obstruktiv koronararteriesykdom, både av hensyn til de komplikasjoner undersøkelsen medfører og strålebelastningen.