|
Forside |
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
A 51: Major cardiovascular events in hypertensive patients randomized to doxazosin vs chorthalidone. The Antihypertensive and Lipid-Lowering treatment to prevent Heart Attack Trial (ALLHAT).The ALLHAT group. JAMA 2000;283:1967-75 ALLHAT-studien er støttet av NHLBI i USA og omfatter ialt 24 335 pasienter med hypertensjon i alder over 55 år fra 625 sentrer i USA og Canada. Hensikten er å sammenligne effekten av doxazosin (alfablokker), klorthalidon (diuretikum), amlodipin (ca-blokker) og lisinopril (ace-hemmer) Studien startet i 1994. I januar 2000 viste en innskutt analyse funn som gjorde at sammenligningen mellom doxazosin og klorthalidon ble avsluttet. Doxazosin vs klorthalidon: Ialt 15 268 og 9067 pas. ble randomisert til behandling med respektive klorthalidon 12.5-25 mg dgl. eller doxazosin 2.8 mg dgl. Resultat etter gj.sn. 3.3 år (omregnet til 4-års rate per 100 pas.):
* CHD-død, nonfatalt MI, revaskulering, angina. Det konkluderes at klorthalidon og doxazosin er likeverdige når det gjelder å forebygge koronarsykdom og totaldødelighet, men at klorthalidon kommer bedre ut for kombinerte endepunkter som bl.a. omfatter slag, hjertesvikt og angina. A 52: Diuretics vs alphablockers for treatment of hypertension. Lessons from ALLHAT.Lasagna Louis. JAMA 2000;283:2013-4 (editorial) Lederskribenten minner om at tidligere anså man sammenligninger av effekt av forskjellige blodtrykkssenkende midler for unødvendig. Det eneste som tellet var å få blodtrykket ned. Imidlertid er det vist at mekanismene for blodtrykksreduksjon er forskjellig for de ulike medikamentklasser. Den siste amerikanske veiledning for hypertensjonsbehandling (JNC) tar i 1997 for første gang slike hensyn. Det primære endepunkt i ALLHAT-studien er fatalt og ikke-fatalt hjerteinfarkt. Og her kom altså doxazosin og klorthalidon likt ut. Det er for de kombinerte endepunkter at klorthalidon viste bedre effekt enn doxazosin, og det gjelder først og fremst hjertesvikt og slag. Hvorvidt det vil vise seg at også andre av de fire medikamenttyper har ulik preventiv effekt, vites ikke sikkert enda, men studien vil bli avsluttet om 2 år. Redaktørens kommentar til A 51-52Vi har idag en rekke medikamentklasser som brukes ved hypertensjon. Men fortsatt er det bare diuretika og betablokker som i randomiserte forsøk har vist forebyggende effekt på hypertensjonskomplikasjoner. A priori skulle man ha ventet at alfablokkeren doxazosin skulle ha kommet godt ut, idet det er vist at den i tillegg til å senke blodtrykket også har en gunstig effekt på blodlipider. Det er faktisk i motsetning til andre antihypertensiva slik som diuretika og betablokkere. Nå var jo doxazosin likeverdig med klorthalidon når det gjaldt forebyggelse av hjerteinfarkt som faktisk er studiens primære endepunkt og også den 5 hyppigste komplikasjon til hypertensjon, men kom altså dårligere ut for bl.a. hjertesvikt. Men at hypertensjon ledsaget av hjertesvikt skal behandles med et diuretikum, er gammel visdom. Hvorvidt avgjørelsen om å avbryte doxazosin-klorthalidon-armen i ALLHAT var riktig, blir diskutert. Vi må nok se sluttresultatet av hele studien før den endelige konklusjon kan trekkes. A 53: Hypertension and antihypertensive therapy as risk factors for type 2 diabetes mellitus (ARIC-study)Gress TW, Nieto FJ, Shahar E, Wofford MR et al. N Engl J Med 2000;342:905-12 Det har lenge vært en alminnelig oppfatning at thiazid og betablokker øker risikoen for utvikling av diabetes. I denne studie fra John Hopkins-universitetet i USA ble forskjellige antihypertensiva undersøkt med tanke på om de kunne fremkalle type 2 diabetes. I alt 12 550 pasienter i alder 45-64 år inngikk i studien. Av disse hadde 3 804 hypertensjon. Ingen hadde diabetes. I løpet av 6 år fikk 1146 diabetes, dvs. 29 per personår med hypertensjon og 12 uten hypertensjon. Risiko for diabetes blant hypertensive RR (95% CI) - multivariat justert:
Det konkluderes at frykt for diabetesutvikling ikke må føre til at thiazid ikke blir brukt ved hypertensjon. Bruk av betablokker gir riktignok øket diabetesrisiko, men denne effekt må veies mot den kardioprotektive effekt som betablokkeren har. A 54: Antihypertensive therapy and the risk of type 2 diabetes mellitus.Sowers JR JAMA 2000;342:969-70 (editorial) Lederen starter med å minne om at flere studier har antydet at bruk av thiazider skulle kunne øke risikoen for diabetes. Men disse har alle vært små. Den aktuelle studie av et stort antall hypertensive viser at hverken thiazid, ace-hemmer eller ca-blokker gir øket diabetesrisiko, mens betablokker øker risiko med 28%. Hvorfor betablokker har denne effekt blir diskutert. Vektøkning kan skje- men ikke i den aktuelle studie- men nedsatt insulinsekresjon og øket insulinsensitivitet er mulige mekanismer. På den annen side har betablokade en sterk kardioprotektiv effekt og bør derfor brukes av hypertensive med koronarsykdom. Ace-hemmer bedrer insulinsensitiviteten og reduserer risiko for diabetes, og brukt sammen med betablokker være en ideell kombinasjon. Et annet viktig funn er at hypertensive, uansett om de behandles eller ikke, har 2.5 ganger høyere diabetesrisiko enn normotensive. Redaktørens kommentar til A 53-54Vi har lenge fått høre at enkelte antihypertensive midler kan øke risikoen for å få sukkersyke. Den aktuelle studie (A 53) viser først og fremst at det er hypertensjon i seg selv- og ikke valg av behandling- som gir den største diabetesrisiko. Hypertensjon, behandlet eller ikke, øket diabetesrisiko 2.5 ganger sammenlignet med normotensive. Viktig er det at studien frikjenner thiazider helt. At betablokker gir øket diabetesrisiko, oppveies av dens sterke kardioprotektive effekt. Men den aktuelle studie sier intet om overlevelse og valg av blodtrykksenkende middel. Men det vil ALLHAT-studien gjøre om ca 2 år.
|
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| © AstraZeneca AS |
| Tlf +47 21 00 64 00, Fax +47 21 00 64 01, Innspurten 15, NO-0633 OSLO, Postboks 6050 Etterstad, NO-0601 OSLO |