HYPERTENSJON

Hva betyr mest: systolisk blodtrykk, diastolisk blodtrykk eller pulstrykket?

En fersk rapport fra Framingham Heart Study har pekt på at middelaldrende og elder individer har en risiko for utvikling av hypertensjon i sin levetid på 90%. Etter som folk lever lenger vil problemene med hypertensjonskomplikasjoner øke med mindre hypertensjon i befolkningen blir effektivt behandlet. Samfunnets utgifter til å behandle disse komplikasjonene vil øke langt mer enn kostnadene ved å behandle hypertensjon per se.

Til tross for overbevisende dokumentasjon av betydningen av å senke blodtrykket, får bare 1 av 4 pasienter i USA tilfredsstillende behandling, dvs. blodtrykksreduksjon til <140/90 mmHg. Halvparten av dem som har hypertensjon er ukjent med at de har det eller de får ikke behandling av en eller annen grunn. Flere studier har vist at hovedårsaken til mangelfull blodtrykkskontroll er inadekvat behandling av systolisk blodtrykk, noe som nå betraktes som den mest signifikante risikofaktor hos eldre pasienter.

Data fra Framingham og andre viser en jevn økning av systolisk blodtrykk gjennom levetiden. Med alderen øker prevalensen av hypertensjon, og prognosen for de forskjellige målinger endrer seg. I alderen 30 til 49 år skjer det en parallell, lineær økning av systolisk og diastolisk blodtrykk og av middelblodtrykk, trolig på grunn av økende perifer motstand. Etter alder 50-60 år reduseres diastolisk blodtrykk og det medfører betydelig økning av pulstrykket samtidig som middelblodtrykket ikke lenger øker. Systolisk blodtrykk derimot fortsetter å øke lineært, trolig på grunn av øket stivhet i store arterier. I denne prosessen fungerer hypertensjon både som årsak og virkning. Ubehandlet høyt blodtrykk medvirker til øket arteriell stivhet, mens øket arteriestivhet igjen øket systolisk blodtrykk. Framingham data tyder på at disse aldersrelaterte endringer medfører gradvis skifte fra diastolisk til systolisk blodtrykk, og så til pulstrykk, som prediktorer for risiko for koronar hjertesykdom. Med andre ord er diastolisk blodtrykk den sterkeste prediktor for prognose hos pasienter <50 år, alle tre trykk er omtrent likeverdige hos personer i alderen 50-59 år, mens det etter 60 års alder er systolisk blodtrykk og pulstrykk som betyr mest som risikofaktorer for koronar hjertesykdom.

Isolert systolisk hypertensjon (ISH) er den dominerende form for hypertensjon hos pasienter >50 år. Det er veletablert at ISH innbærer dårlig prognose. I en studie er det vist at ISH tredoblet risikoen for koronar hjertesykdom og totaldødelighet hos pasienter >50 år. Forhøyet pulstrykk (>60 mmHg) er i tillegg funnet å være en uavhengig risikofaktor for hjerteinfarkt, carotisstenose, alvorlig nyresykdom, renovaskulær hypertensjon, venstre ventrikkel hypertrofi, kardiovaskulære hendelser og mortalitet. Den høyere risiko ved øket pulstrykk betyr at redusert diastolisk blodtrykk, som tidligere ble tatt som tegn på bedring, nå er en indikator på øket fare hos pasienter når de samtidig har forhøyet systolisk blodtrykk. Mange kliniske studier har vist betydningen av å senke det diastoliske blodtrykket for reduksjon av slagtilfeller og kardiovaskulære hendelser. En nøye gjennomgang av data tyder imidlertid på at det oppnås en større relativ risikoreduksjon ved kontroll av det systoliske blodtrykket enn av det diastoliske. En rekke studier hvor særlig systolisk hypertensjon er behandlet har vist effekt på slagtilfeller og andre kardiovaskulære hendelser som hjerteinfarkt. Bl.a gjelder det The Systolic Hypertension in the Elderly (SHEP), the Swedish Trial in Old Patient with Hypertension (STOP-Hypertension) og Syst-China.

Forfatteren konkluderer med at systolisk blodtrykk er en sterk prediktor for kardiovaskulær sykdom og ISH er den dominerende form for hypertensjon hos de eldre. Det er økende bevis for at aggresiv behandling av systolisk hypertensjon hos eldre kan gi vesentlig beskyttelse mot kardiovaskulære komplikasjoner. Behandlingen bør bestå av livsstilsmodifikasjon, diuretikum og/eller beta-blokker, og i tillegg er det vist god effekt av RAAS blokkere, i det siste bl.a. vist i studiene LIFE (losartan) og SCOPE (candesartan).

Aktuelt på AstraZeneca.no nå

12.04.10 Gratis e-læringskurs om Astma Lær mer om symptomer, bakgrunn og behandling av astma. Kurset gir en generell beskrivelse av lungene og forteller deretter om astma som sykdom og om hva som skjer ved astmaanfall samt hvilke tester legen kan benytte for å påvise astma. Kurset avsluttes med informasjon om hvordan du kan unngå astmautløsende faktorer og om hvilke alternativer som finnes for behandling av astma. Start kurset

28.05.10: Astma og allergi i ferietiden Som astmatiker eller allergiker er det mye man bør passe på. Dette gjelder også når man skal på ferie. Her er noen reisetips.

Aktuelle nyheter om AstraZeneca

28.05.2010 AstraZeneca flytter til nye lokaler på Helsfyr Mandag d. 31 mai vil AstraZeneca Norge være på plass i nye lokaler på Helsfyr. Besøksadressen er: Innspurten 15, 0663 Oslo. Ny post adresse er: Postboks 6050, Etterstad, 0601 OSLO 04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap - styrket kompetanse med fortsatt sterk lokal kundestøtte. AstraZeneca vil konsentrere sine markedsføringsressurser i Danmark, Finland, Norge og Sverige i ett nytt nordisk markedsføringsselskap. Det nye selskapet vil være basert i Södertälje i Sverige. Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer.

Andre norske nettsteder fra AstraZeneca

AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper.