A 95: Adaptive behavior in stressful situations and stroke incidence in hypertensive men. Results from prospective cohort study "Men born i 1914" in Malmø, Sweden

Andrè-Petersson L, Engstrøm G, Hagberg B, Janzon L et al. Stroke 2001;32:1712-7

I denne svenske studie ble et tilfellig utvalg på 500 av "1941-års" menn i 1982/83 undersøkt og fulgt opp til 1996 eller til død eller første slagtilfelle. I 1982 var deres alder 68 år.
Alle gjennomgikk flere tester som målte evnen til å mestre stress-situasjoner.

I observasjonstiden på 14 år fikk 43 menn et atherotrombotisk slag, 5 fikk hjerneblødning, og av 11 med tidligere slag, fikk 3 et nytt.

*justert for røyking og BT-behandling

Det konkluderes at manglende evne til å mestre stress-situasjoner var assosiert til slagrisiko hos hypertensive menn.

A 96: Cardiovascular and behavioral reactions to stress and cerebrovascular disease

Lane DA, Carroll D, Lip GYH. Stroke 2001;32:1718-20 (editorial)

Disse britiske lederskribenter redegjør for hvordan psykologiske
reaksjoner gjennom tidene er blitt tillagt betydning for utvikling av kardiovaskulær sykdom. De nevner spesielt type A-teorien for utvikling av koronar hjertesykdom som oppsto i USA.

Deretter diskuteres eventuelle mekanismer for hvordan psykisk påkjenning skulle kunne fremkalle kardiovaskulær sykdom.

De minnes til slutt at det etterhvert har blitt stille om type A-teorien for koronarsykdom, og at det også kan bli skjebnen for stress-reaksjon og slagsykdom.

Redaktørens kommentar til A 95-96

Vi har etter hvert fått svært så mange såkalte risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom. Men assosiasjon og årsak er som bekjent høyst forskjellige begreper. For å godta en assosiasjonsfaktor som sykdomsårsak, trenges bl.a. at fjernelse eller reduksjon av faktoren skal gi redusert sykdomsinsidens.
For koronarsykdom og hjerneslag er det bare kolesterolreduksjon og reduksjon av forhøyet blodtrykk som tilfredsstiller dette krav når det gjelder primærprevensjon.

Når det gjelder mental stress som årsak til kardiovaskulær sykdom, vil mange huske at hjerteinfarktsykdommen i sin tid ofte ble kalt "manager`s disease" og sogar "doctor`s disease", og en utbredt oppfatning var at årsaken var at folk i fremtredende posisjoner i samfunnet var utsatt for sterk psykisk
påkjenning som økte risikoen for kardiovaskulær sykdom. I virkeligheten er det omvendt. Folk i høye posisjoner har langt mindre kardiovaskulær sykdom enn f.eks. folk nederst på samfunnsstigen. Men når personer som general og senere president Eisenhower, får infarkt, får jo alle vite det.

Om evnen til å takle mental stress som den aktuelle svenske studien omtaler, er en spesiell kardiovaskulær risikofaktor, er et interessant spørsmål. Men siste ord er vel heller ikke her blitt sagt.

A 97 Alcohol drinking and risk for hospitalization for ischemic stroke.

Klatsky AL, Armstrong MA, Friedman GD, Sidney S. Am J Cardiol 2001;88:703-6

Denne studie omfatter ialt 128 934 personer (44% menn), alle medlemmer av helseprogram i San Francisco og Oakland i USA. Nesten en tredel var over 50 år. Deres omgang med alkohol ble nøye registrert. Den gj.sn. oppfølgningstid var 8-9 år med tanke på opptreden av ischemisk hjerneslag.

Multivariat justert risiko for ischemisk slag RR (95% CI). Alltid avhold: RR=1.0

Analyse av alkoholtype viste bedre beskyttelse for vin enn
for brennvin, men forskjellen var ikke signifikant.

Det konkluderes at moderat alkoholforbruk sannsynlig reduserer
risiko for ischemisk slag. Jo mere, jo bedre, er det ikke holdepunkter for. Det frarådes at avholdsfolk skal bruke alkohol for helsens skyld.

Redaktørens kommentar

I artikkelen angis det at 80% av alle slagtilfelle er ischemiske eller atherotrombotiske. Københavnstudien viste sogar en høyere andel.

Mange observasjonsstudier som den aktuelle, har vist at et moderat alkoholinntak også beskytter mot koronarsykdom, kfr. "det franske paradoks". Men kontrollerte, randomiserte studier av alkoholeffekten på kardiovaskulær sykdom mangler, og det får vi nok aldri.

Mekanismen for den sannsynlige beskyttende effekt av alkohol er ikke sikkert klarlagt, men mange mulige blir diskutert, slik som redusert oksydasjon av LDL kolesterol, redusert fibrinogen og andre koagulasjonsfaktorer, samt øket antikoagulerende aktivitet.

Men som alle vet, moderasjon i bruk av alkohol er det viktigste.
Altså gjelder ikke "jo mere jo bedre" her.

Aktuelt på AstraZeneca.no nå

12.04.10 Gratis e-læringskurs om Astma Lær mer om symptomer, bakgrunn og behandling av astma. Kurset gir en generell beskrivelse av lungene og forteller deretter om astma som sykdom og om hva som skjer ved astmaanfall samt hvilke tester legen kan benytte for å påvise astma. Kurset avsluttes med informasjon om hvordan du kan unngå astmautløsende faktorer og om hvilke alternativer som finnes for behandling av astma. Start kurset

28.05.10: Astma og allergi i ferietiden Som astmatiker eller allergiker er det mye man bør passe på. Dette gjelder også når man skal på ferie. Her er noen reisetips.

Aktuelle nyheter om AstraZeneca

28.05.2010 AstraZeneca flytter til nye lokaler på Helsfyr Mandag d. 31 mai vil AstraZeneca Norge være på plass i nye lokaler på Helsfyr. Besøksadressen er: Innspurten 15, 0663 Oslo. Ny post adresse er: Postboks 6050, Etterstad, 0601 OSLO 04.05.2009 AstraZeneca oppretter et nytt nordisk markedsføringsselskap - styrket kompetanse med fortsatt sterk lokal kundestøtte. AstraZeneca vil konsentrere sine markedsføringsressurser i Danmark, Finland, Norge og Sverige i ett nytt nordisk markedsføringsselskap. Det nye selskapet vil være basert i Södertälje i Sverige. Det nordiske markedsselskapet vil være ansvarlig for strategiske og administrative oppgaver, mens direkte kunderelasjoner forblir lokale. I alle nordiske land vil det være en sterk lokal kundeorganisasjon for å sikre at kundene får kontinuerlig service av høy kvalitet. Les mer.

Andre norske nettsteder fra AstraZeneca

AstraZeneca har flere nettsteder beregnet både på det generelle publikum og på spesielle faggrupper.